so og ro, tipp og tå,nå MÅ vi sove

sove sammen, sammsoving. Tabu hos noen, halleluja hos andre. Lovpriset hos oss!!

Vi, eller vertfall JEG, hadde mange runder når junior var rundt 6 mnd gammel med hvordan vi skulle gjøre med soving fremover. Leste bøker, så programmer og googlet meg nesten på en doktorgrad! Jeg ville så klart gjøre det ganske rett og ganske så bra for akkurat vårt barn. Slik som alle andre foreldre vil.

Jeg ordnet seng med uro og dempet lys. Myk madrass og svalt sengetøy. 

Vi hadde på denne tiden kun et soverom så eget barnerom var liksom ikke i tankene ennå. 

Og dette barnet ble puttet i sin seng, han skreik, han grein, han var fortvilet. Mammahjertet skreik, det grein og snakk om at jeg var fortvilet. For min lille sjarmør han ville ikke sove i noen egen seng.

Sammen med oss, midt i mellom mor og far sov han som en drøm. 

Men jeg ga ikke opp. Bytt madrass sa noen, ja så da ble det ny madrass. 

Han digga ikke den så mye mer enn den første, så da fikk han begge! 

Hev senga hans litt sa noen, da da bygde jeg opp senga da. Men i vater eller ei, han ville ikke!

Han kunne derimot fint sovne i vår seng også flyttet vi han over. Men ettersom vi ennå ikke hadde en hel natt søvn så ble det mye våkne-opp til oss- sovne- ned i egen seng- våkne..også hele runden en gang til.

Nå var han kanskje snart året. Sov ennå ikke en hel natt, men det var greit. Han sto ikke opp klokka 0530 heller. ALDRI!! 

så satt jeg en kveld, sliten og med en selvfølelse langt under par. Skroller meg igjennom dårlige programmer på tv-svoop svoop- stopper på en dansk tvkanal som viser en dokumentar om samsoving. 

Og der, sent en kveld med tåresprengte øyne og hormoner langt på utsiden, så er det denne lille dokumentaren som skal få meg til å innse at magefølelsen jeg har hatt er helt fin. Jeg har drømt om og tenkt mye på samsoving. Altså at junior bare kan sove sammen med oss hvis det er der han vil sove. 

Jeg, jeg som utad prøvde å virke så forbanna kul. Jeg hadde det da helt fint og dette nye mammalivet det var ingen problem. Så klarte jeg ikke engang å få orden på noe så grunnleggende som SØVN! og det rett etter at den fordømte amminga også gikk dit pepper’n gror. Men denne jordmoren på tv, hun som så ut som dratt ut av en film. Med stort krøllete hår, litt i anelsen sølv. Klær som minner litt om den kule musikklæreren og litt om hun vi alle likte på heimkunnskap.

Denne dama hun sa helt rolig og helt alvorlig på tv: Slapp av..det er bare soving. Og før dere vet ordet av det er poden tenåring og vil absolutt IKKE vite av tanken på at h*n har sovet sammen med dere. Så sov, nyt og ta fritiden et annet sted. Det ordner seg.

FOR: 

Det handler ikke om hvor de sover, men at de sover!!

Det handler ikke om hva andre mener, men at dere har det bra.

Og det handler ikke om å være så fordømt perfekt, men å levere det som er best for dere.

Slik; der har jeg luftet det! Så kan alle dere som tisker og visker om at han sover sammen med oss få bekreftelsen, dere som ikke kjenner noen som sammsover skal få et ansikt utad og alle der som tror at unger er så fordømt lett burde innse at dere tar FEIL

♥kine

#samsoving #bakfasaden #antiperfekt #foreldreogbarn #foreldremanualen #gjørsomduvil #småbarnsliv #nabarn

 

 

 

Siste innlegg