Middag i posten, og goder på kjøpet!!

Reklame | buzzador.no

I samarbeid med Buzzador så har jeg fått mulighet til å teste litt forskjellig det siste året. Det dumper stadig ned noe i postkassa som skal sjekkes ut med kritiske blikk, sanser ,smaker og gud vet hva.

Denne gangen var det lillemor som skulle ha hovedrollen, for det kom middagsmat fra Ellaskitchen. Klar ferdig gå i klemmeposer! Og bare de klemmeposene er jo en stor hit når du er 8 mnd og tenner på vei, så full score der. De er vist helt innafor når det klør skikkelig, og de funker godt til å slenge i golvet.

Så er det spisetid. Dag èn falt valget på den lilla posen, mexican chicken, for den synes mammaen hørtes mest digg ut! Og den gikk ned på høykant, tydeligvis en hit. Med akkurat så mye gris rundt munnen som hører til, litt spredd utover gulvet og noe på bordet.

Dag to ble det grønn pose, risotto. igjen noe mammaen elsker så det lovet godt. Men AKK nei, store protester og spytting av mat, Så denne var ingen slager. Men klok av erfaring, så vet jeg at det lønner seg å prøve en gnag eller ti til, for smakene utvikler seg jo. Frem til det blir det lilla pose i ny og ned, for jeg er ikke flau over å si at jeg kjøper ferdig mat jeg! Det finnes mange andre ting jeg kan bruke tiden vår sammen på, enn å henge over gryter og blendere. Jeg krabber heller rundt og plukker opp de tomme klemmeposene vi har lekt med nå i to dager.

♥kine

 

#bakfasaden #antiperfekt #småbarnsliv #ferdigmaterfaktiskinnafor #mammaliv #mammablogg

#ellasmiddagbuzz #ellaskitchennorge #buzzador

Altså blogg om blogg som aldri blir blogg

Skrivesperre eller skrivekløe
Full kalender eller full prioritering
Tomt hode eller
Eller

Blogge om hva da? Skal det være humør eller humor. Skal det være seriøst eller ironi. Skal det være bare dagens lite spennende hendelser eller fra en svunnen tid. Skal det være om unger eller fest. Skal det være mat eller klær.  Skal det være rot eller rydd.

Jeg har fader meg delt av tanker og frustrasjoner, av alt for enkle løsninger og hva jeg mener er verdens søteste barn. Jeg er ikke perfekt og forteller det gjerne. Jeg viser bak fasaden og jaggu forteller jeg at jeg har veid over 100 kg også.
Også skjer det da, den forbanna tidsklemma bare tar tak rundt meg og tastatur og mobil og hjerne.
Dagen består i et summarum av levering i barnehage, pakke sekker, skifte bleier og støvsuge. Et evig lag med smuler på golvet og konstant frykt for at lillemor finner den j*vla lille Legobiten jeg trampa på som er SPORLØST forsvunnet.

Det er regntøy og vinterposer,  votter eller luer. Det er søppelsortering og oppvask i uante mengder. Vaskemaskinen ruller alltid, uten plass til å tørke alle disse plagg. Så de kastes over dører og stoler i håp om at kulden dreper luftfuktigheten.

For ikke å snakke om TV seriene jeg må se, og sladderen som må leses. Tryneboka må oppdateres og det burde snappes av middagen og legge ut på insta hva rampenissen har gjort.

Jeg mater, fyrer i peisen, tegner spiderman og googler en film. Mens jeg vasker bord, skifter klær, farger håret, bretter tøy og parer sokker. På jakt etter akkurat DEN leken som så klart ingen vet hvor er, akkurat når minstemor har blitt trøtt og en flaske melk må lages.
Jeg skrubber stivna leverpostei fra steder jeg ikke ante det kunne havne leverpostei og jeg finner pinner og stein over alt.

Alt dette gjør jeg mens jeg prøver å skrive en blogg, men innen jeg har rukket å skrive ferdig er jo hendelsen så utdatert at ikke engang jeg ler av den.
Jeg blir konstant avbrutt fordi jeg må se en episode av fantorangen eller følge med når en kidd bygger Lego på YouTube.
Jeg prøver og prøver og prøver.. jeg har et dusin halvskrevne innlegg som bare ligger og koser seg.
Men bildene jeg tok har jeg jo for lengst sletta, de sletta jeg mens jeg tenkte “hvorfor i svarte har jeg tatt disse”

Så her sitter jeg da, og tar en seriøs vurdering med meg selv. Neida, ikke om jeg skal fortsette og blogge eller ei. Mer hva skal vike? Per nå så tror jeg rett og slett litt søvn må bli svaret,  for å gå ned på antall vaskemaskinrunder eller mengden skubb av leverpostei er uaktuelt. Jeg har jo alltids et lager av kaffe og tar jeg det når alle andre sover kanskje det går under egentid? 
Et annet alternativ er å proklamerte høyt og tydelig at jeg skal både drite og dusje, da har jeg fort 20 minutter til rådighet.  Hmmm,  hvem vet.

♡kine
#bakfasaden #antiperfekt #tidsklemma #bloggomblogg #småbarnsmor #småbarnsliv #hverdagen

Dagens mest spennende ..

Det er ikke mye som skjer i mitt liv om dagen.  Vertfall ikke når dagens store spenningsmoment er – klarer vi bussturen uten gråt eller blir jeg hun irriterende småbarnsmora? 
Hmmm..dette er livets store spørsmål i dag.
Det er uhyre spennende.

Jeg deler så klart med dere av dette, så alle kan ta en del i hverdagens store eventyr.
Vi bloggere må følge vårt kall om å dele livets oppturer, dele fra vårt eksepsjonelt spennende og innholdsrike liv, dele opplevelser vanlige mennesker sjelden opplever og sist men ikke minst dele litt galgenhumor.

Bussturen starter nå, la eventyret begynne!

G O D M A N D A G

♡kine

#antiperfekt #bakfasaden #blogg #konatilremi #hverdagen #eventyr #livet

på telttur med unger og gubbe og nesten 1minus

“mamma mamma, kan vi sove  i skogen?”

Og som den sporty mammaen jeg håper på å være så svarte jeg så klart “JA”. Litt uten å vite hva vi skulle gå til.

Men vi bestemte oss da, ei natt ute i  marka med unger og telt og bål og det hele. Det måtte vi da få til. Eller?

Jeg leste noen blogger fra andre entusiastiske foreldre på tur, fikk med meg noen tips i boka. Og inntrykk av at alle har så forbanna fine turer da gitt, det er sol og blide unger. Det er akkurat passe varme på bålet og kakaoen skolder ikke tunga. Alle bærer sin egen sekk, og det er ikke pakket noe unødvendig. Alt er så rosafint og det er ikke et brum på turen.

 

Vel, vi pakket også sekken. Det var alt vi trengte; telt, soveposer, ullklær, ved, vann, mat, primus, liggeunderlag, kakao, noe godt, popcorn, alt til en deilig frokost, det som trengs til en koselig middag, pølser, ekstra skift, ekstra strøm til telefonen, votter, bleier og alt der til. Vann var fryst for å holde maten kald, klær rulla for å ta minst mulig plass, bleier telt opp, risen veid på forhånd og skift lå strategisk til.

Også var det alt vi pakka feil da. Vi hadde ALT for mye vann, og vi hadde ALT for lite ved. Alt for mye klær, og et par tepper for lite. Glemte lue til oss voksne, men hadde med 3(!) til minstemor. Sekken var litt topptung og det vi trengte først lå så klart i bunnen. Bare ei fiskestang som ble dratt imellom far og sønn, selv om det ikke var så mye som et vak der. 

Jeg sjekka kartet, det skulle være ca 2km fra parkeringa og inn til vannet. Der skrev alle bloggerene og turtips entusiastene at det var tipp topp for barnefamilier å telte. Stor fin grusvei, så ikke noe stress med vogn. Men ikke et sted sto det nevnt at det var ganske greit oppover alle 2000 meter. Det sto så vidt nevnt mellom alle rosa skyene at det var litt slakk helling. Men er det der slakk helling, ja da er jeg en tomat! Eller utrolig dårlig trent…?mulig det siste.

Vel, denne “slakke hellingen” resulterte i en gutt som etter ca 168 meter proklamerte høyt og tydelig sin misnøye “jeg er såååå sliten” “sekken er sååå dum” “mamma er dum” og “jeg er SÅ lat” 

For ikke å snakke om at dagen startet ganske bra, hadde et lite klimaks i bilen på vei TIL turen over en bagatell med en youtube video som ikke funka og en solskjerm som gikk i fillebiter.

Men vi har fortsatt godt mot, det ligger 5 sjokoladebiter lett tilgjengelig i sekken hans. Disse tas i bruk nå. Og på 1-2-3 så fikk han masse energi. Vi smatter sjokolade, har sekk og sabeltann hatt på. Plukker en pinne hver tredje meter og gir mamma’n sin et lite hjerteinnfarkt hver gang vi går litt vel nærme kanten. 

Den ganske utrente pappaen, og egentlig like utrente mammaen puster og peser seg oppover. Ei stappa vogn dyttes, det er 25 kg på ryggen og ei lita trulte på magen. Brenner i leggen, svetten pippler og pusten hveser.

Men midt i mellom alt så nyter vi naturen, koser oss  i høst sola og titter på rare trær. Holder hånda og nyter livet

Så, ENDELIG oppe. 

Vi går til høyre for å finne ut at vi burde ha gått til venstre. Så da snur vi og går til venstre, for langt til venstre. Men med litt pågangsmot og sinne så dyttes vogna over tuer og kratt, forbi stubber og røtter. Og der, nede ved vannet står en krakk, det er en bålplass og med litt velvilje et ok sted til teltet også. Vi er delvis skjermet fra alle andre, men med fri sikt på vannet. Det er ikke lange biten ut til stien, og sola burde stå opp her.

Surmuling, bitter mor, sliten far, tunge sekker og svette i panna er et saga blott. Vi får opp teltet, fyrer bål og finner frem primus. Gutta spikker pølsepinne. Pølsene stekes og brød grilles. Det er noe helt eget med pølser på bål. Teltet får en plass, gutta klarer å finne en. Vi fyller på med liggeunderlag og soveposer. Lager pute av resterende tøy som stappes inn i et putetrekk (les: supert tips!!!) og legger frem alt som måtte komme til nytte i nattens mulm og mørke. Vi snakker vel dasspapir, bleier og våtservietter!

Og du og du som vi koser oss utover dagen, vi kaster stein i vannet, mater en and, fekter med pinner, går på jakt etter ved i skogen, tisser på en busk, spiser litt godis, kakao når kulda setter inn og han far disker opp med mat på primusen når mørket faller på. Så klart favoritten til junior, kylling-ris-saus! 

Vi kryper sammen ved bålet når det har blitt mørkt, popper popcorn- dog litt brent- og bare nyter.     

   

 

Når klokka er ca 2015 da er tålmodigheten litt på hell, for hvor er egentlig tv’n? og hva skjer med youtube? Så da tar jeg med meg ei lita ei som sover og en stor og en liten med teknologiabstinenser inn i teltet. Vi legger oss til rette, gutta med hver sin telefon og hver sin netflix. Lillemor våkner, hylskriker. Hun har bestemt seg for at denne natta er ei natt med mageknip..jaja

Så når natten senker seg, gutta ligger langt nede i hver sin sovepose og snorker så lirker jeg meg på plass på mitt underlag. Jeg er så klart den som har fått to røtter under seg, soveposen går ikke igjen for lillemor skal sove på armen og lua ligger jo igjen hjemme. Men det er noe eget med å ligge der i skogen, helt blottet for ulende sirener og støyende biler. Ingen på vei hjem fra byen som bråker og skriker, og ingen busser som tuter. Det er lunt og mørk, ja så utrolig mørkt!  Det snorkes godt ved siden av meg, fra begge to, og vi sover litt i rykk og napp jeg og lillemor også. Så får det vel være på min kappe at jeg går inn i en liten modus av “hønemor”, bekymret for at noen skal fryse, bekymret for at noen er for varme. 

Dagen starter som alltid rundt 0550 for hun minste. Det er svart som svarteste natta ute, men vi ligger i teltet og pludrer litt. Det fises og koses, så hun skal nok få en god dag. Jeg planlegger å at lyset titter frem rundt 0730, men da sover vi godt begge to. Så når en ny dag har tittet frem så er det på tide å stå opp. På med klær og ull og luer og votter. Gubben strekker også på seg, så han får beskjed om å lage bål. Det knitrer i ved, vannet er vinnstille og kaffen er klar. Det lekes i vogna og jeg hutrer av kulde. For selv med fire lag ull, så fryser jeg litt. Er ikke den som han Monsen burde ringe for neste tur over Grønland jeg med andre ord.

Vi disker opp til frokost, og for en frokost. Det er ferskt(ok fresk i går)brød, delikatesser fra Fjelberg, speket elg, kaffe og kakao. Junior har våkna “mammmaaaa, jeg på tisse på en busk” Så ut fra soveposen med han, fornødne blir gjort og på med varme klær.  

Vi bruker morgentimene på god mat, latter rundt bordet, grille de siste mashmellowsene og drikke uante mengder kakao.

Så pakkes et vått telt, kalde soveposer og søpla ned. Sekkene er jo vesentlig lettere uten ved og fryst vann, så turen tilbake den går som en drøm. Vi stopper litt og plukker et par blåbær, synger rare sanger, klyper pappa i rumpa og spiser seigmenn. Vi skimter bilen i fjerne, og nyter siste rest av tur. Fulle av bållukt, mose og gode minner stappes alt inn i bilen. Kort oppsummert fra junior på 4 1/2 :

“jeg er så glad i tur jeg mamma, men nå elsker jeg å komme hjem til rommet mitt”  

♥kine

#utpåturaldrisur #familieliv #småbarnsforeldre #bakfasaden #antiperfekt #godmorgennorge #foreldreogbarn #mammablogg #ikkeenrosablogg #pølserpåbål #natur #turimarka #barnapåtur #soveute 

 

 

05.53 om det er mandag, torsdag, planleggingsdag eller søndag

Å fy flate!
De som sier det er så deilig når barna står opp tidlig for da får jeg så mye ut av dagen. Seriøst?? Jeg tror de juger, trøtt som en dupp så er ikke akkurat husarbeid og kreativitet det første jeg tenker på. Jeg kan strekke meg til å si at det er greit å stå opp tidlig i uka, når dagen skal startes i full fart med pakking til barnehage og ordne unger.  Det greit, ikke deilig.
De eneste jeg kjenner som med full innlevelse sier de liker å stå opp tidlig det er et par pensjonister jeg kjenner, men hvorfor de står opp tidlig aner jeg ikke. Kan jo ligge og NYTE de. Kanskje for å få med seg den trøtte mammaen over gangen som har fyrstikker i øya på vei til barnehagen (altså meg)

Men på en lørdag da! Eller en søndag..etter at jeg har sett på en film og kost meg på sofaen lørdag. Da er ikke 05.53 det som frister mest. Også er vi så fordømt våken å da gitt, der er ikke noe småkos og pludring i senga. Nei da skal vi opp, full fart et par runder på golvet. Det skal lekes og kastes, krabbes og skrikes. Det forventes underholdning på en høyt nivå. Og jeg som tenkte at ok, vi står opp også kan jeg ligge litt på sofaen. Kan jeg bare glemme.

Så da er det vel bare å trakte kaffe, lage grøt og vente på at TV sendingen begynner.
Mens gubben han står vel opp om et par timers tid. Og sist av alle står junior på 4 opp, han er det selvskrevne B-mennesket. Noe søstra altså ikke har tenkt å være. Jaja, det var deilig så lenge det varte.
God morgen Norge og velkommen du sovemorgen når tennåra slår til.
———————————————————-

Og der passerte klokka 08.00, ho mor er endelig blitt menneske og våken. Da falt lillemor i søvn på sofaen og jeg får ikke sovnet igjen.

♡kine
#godmorgen #sovemorgen #småbarnsliv #bakfasaden #blogg #konatilremi #hvemtrengervekkerklokke

Sko, sko ,sko. Og allikevel følelsen av ikke’no å ha på

Skal ut og møte noen venner. Det er snakk om dagtid, på en café.  Men når hverdagen som regel går i funktion before fashion- les komfi bukser,  joggesko og allværsjakke- ja da dresses det litt på selv til et café besøk altså.

Også er tiden inne for å gå vet dere,  alt er pakket og klart. Skal bare sette på sko.
Jeg vet ikke om jeg skal juble det ut eller skjemmes litt. Men jeg har altså SÅ MYE SKO! Billige sko, deilige sko, gnagsår sko, dyre sko, fine sko, praktiske sko, gamle sko, nye sko, spesiell anledning sko, bunadsko, for store sko, for små sko, ut av mote sko, vinter sko, sommer sko og et par til å klatre rundt på lekeplasser sko.
Men allikevel er det samme runden hver gang,  jeg klarer ikke å bestemme meg for hvilke sko! De skal gjerne nå et par kriterier nemlig
Pene
Gode å ha på, skal tross alt gå litt
Praktiske
Stå i stil
Ikke for pyntet
Ikke for kjedelig
Passe

Det er altså så vanskelig i en jungel av sko, for selv med alt for mange par streifer tanken "herregud jeg har INGENTING å ha på meg" innom et par runder.
Sukk, akk og ve…det skal ikke være lett.
Og akkurat når jeg har landet på hvite converce, da begynner det å regne!

God morgen folkens.
♡kine
#skodilla #sko #shoes #antiperfekt #bakfasaden #blogg #konatilremi #hverdagsproblemer #valgetskval

En sprekk med god følelse. Pølser, smågodt, sushi og diett.

Etter en haug av uker på diett, etter en real livsstil endring, etter like mange uker uten så mye som ei brødskive eller et korn med ris så måtte jeg bare "sprekke" litt jeg. Eller belønne meg selv som jeg velger å kalle det.  For jeg har fader meg vært på café hvor de andre gaffler kanelbolle mens jeg tar en latte på soya. Jeg har vært i bursdager uten et gram sukker innabords og jeg har vært på krepseslag med Farris i posen. Lørdag på lørdag på lørdag uten så mye som et knas av deilig forførende potetgull,  og ikke så mye som ei eneste lita karamell.
Men nå du, denne helgen ble det 10 biter sushi,  11 biter smågodt og et lass med pølser i lompe!  Med sennep! Med ketchup! OG sprø løk!

For livsstilsendring er bra det , ta vare på kroppen er bra det, tenke på helsa er bra det, men å leve er bra det også. Noen ganger må vi puste litt i bakken, klappe oss på skuldra og si "nå har du jammen meg vært flink, du fortjener litt kos"
Så nei, jeg har ikke sprukket. For godisen har ligget i skapet i mange uker, klar for denne dagen med kos og hygge. Jeg har ikke sprukket for jeg har levd.
Og mandag morgen var det på’n igjen. Lavkarbo brød, kaffe stuffet med fett og kroppen ut på tur.
Livet er for kort til å bare telle kalorier og leve stående på vekta, selv om vi kan gjøre noen grep underveis slik at vi kan nyte livet lengst mulig.

♡kine
#antiperfekt #bakfasaden #blogg #konatilremi #lavkarbo #sprekkpådiett #hverdagsgleder #pølseilompe #livsstil

Boratdrakt er no go, men hundejokk og f##n er innafor

Han derre spillopperen av en virrvarrer’n Løke sprader et par minutter i Borat drakt, noe jeg personlig mener ble både oppbrukt og ganske vel kjent for mange år siden, ja da blir det ramaskrik.
Men gjentatte svordommer når jubel og nedgang svares fort opp med en god gammeldags banning, det er skikkelig lørdags underholdning for hele familien

Hva som passer seg eller ikke på et familie program, det skal nok ikke jeg diskutere. Og banning det er meg velkjent det også, junior her i huset annonser titt og ofte sin frustrasjon han. Jeg selv har vokalubar som en full sjømann til tider, men jeg er ikke på skal vi danse så det går fint.

Lurer på om noen lager ramaskrik om hundejokking, sjekking som ender med en sjapp en hjemme og å fortelle at visse typer mennesker er veldig NOT?? Også i samme innslag da gitt.
Håper ikke det, for da må en programleder gå,  den andre viste ikke noe og hvem vet; kanskje reglene da sier at første som måtte trekke seg må komme inn igjen. Da blir det kaos da.

Skal vi danse leverer vertfall hud, hår og litt drama. Jaggu bra når hotel Cæsar er over.

#dramaforstore #dramaforsmå #allevilhaenstemme #skalvidanse #hvaergreit #bakfasaden #antiperfekt #ironi #etslagforsatire

Bilde fra tv2.no

Bilde fra https://www.google.no/search?q=borat+mankini&safe=active&client=ms-android-samsung&prmd=isvn&source=lnms&tbm=isch&sa=X&ved=2ahUKEwjX8L3B4PLdAhXClCwKHfQ3BlkQ_AUoAXoECAsQAQ&biw=360&bih=560#imgrc=kEXQW9y1XTvAkM

Strekker strikken..

Sykt barn
Energifylt barn
Sliten mamma
Sol, når jeg ønska regn
Alene hjemme
Dårlig samvittighet for den ene eller den andre

4 åringen er i full fres, jeg vet at det eneste som stagger han er å få løpe litt ute.
Minstemor er slapp på 4 dagen etter en forkjølelse, og jeg har jaggu ikke sovet en natt siden torsdag.
Så da må jeg strekke strikken alt hva den er god for.
Hvem av barna skal lide for at det andre får hatt det best?
Jeg er glad jeg ikke har tusen følgere i skrivende stund,  for da hadde nok #mammapolitiet fått litt å gjøre. Og nett trollene også.
For jeg laget kakao, pakket tursekken,  på med klær og ei slapp minstemor hodt dullet ned i vogna. Hun vil jo egentlig bare sove, og det er ikke noe sted hun sover bedre enn godt nede i vogna omgitt av frisk luft.
Sykkelen ble tatt frem og vi kom oss avgårde. Det som er flott med bybarnet av en sønn jeg har, er at han er fornøyd med tur så lenge den inneholder kakao og kjeks. Så turen gikk ut av oppkjørselen, over lyskrysset og bort til lekeplassen ved skolen. Der fant vi frem mat og kakao,  kjeks og frukt. Minstemor sover som en stein, han store bare løper og løper og drikke kakao og løper og løper litt til.
Sola skinner,  jeg tar en kaffe.  Og må vi på do, skifte bleie eller det blir for mye for minstemor ja da får vi vel bare gå hjem da. Forhåpentligvis tomme for kakao, tomme for energi og fulle av gode minner av en "langtur"som junior kaller det 😂

♡kine
#antiperfekt #utpåtur #senhøst #blogg #småbarnsliv #utpåturaldrigsur #strekkerstrikken #engodnummerto

Restavfall

Må bare gjøre en ting klart først, jeg er også for å senke bruken av plast.

Jeg forstår vel også hvorfor en pose på butikken skal koste penger, for jeg bruker handlenett jeg .
Men et i-landsproblem har jeg derimot fått. Hva slags pose skal jeg nå putte restavfallet i?
Ja du har grønn til matavfall, blå til plast. Glass og metall sparer jeg i en liten dunk som jeg tømmer da og da. Men jeg må jo innrømme at det blir restavfall.
Jeg prøver å være flink, men jeg vasker ikke alltid alle plastbokser. Jeg skyller ikke skinkepakka hvis den er ekkel og jeg pakker ting inn i klingfilm eller folie. Og dette må jo på et tidspunkt i søpla.
Jeg har gått til innkjøp av såkalte avfallsposer, de er hvite. Og her kommer vel mitt største problem, for du ser jo rett igjennom de! Jeg er ikke så keen på at naboen skal få med seg alt jeg spiser eller trykker ned i søpla. Her skryter jeg av at jeg spiser sundt, prøver å ta vare på helsa også er det denne posen jeg skal traske gjennom borettslaget med en tidlig morgen..

Så da ender det med at jeg konsekvent bruker dobbel pose, med resultatet av at posen som egentlig koster 0.75 per stykk snart går opp i opp med en butikkpose. Resirkulerbar  som den er så er den jo tynn som årets første frost.
Så forslag mottas med takk, frem til det får jeg slite meg igjennom mine problemer som dagene byr på..
I morgen står en helt nyfylt pose å venter på meg i gangen. Med dobbelt sett kinderegg papir, bleier, billig biff og eldorado bearnaise-type ferdig!

God natt
♡kine
#bakfasaden #antiperfekt #restavfall #søppel #hverdagen #småproblemer