hits

oktober 2017

trass eller

trassalder, gjøre-selv-alder eller hva faen du velger å kalle det.

 Jeg kaller det trass alder, og det trenger ikke være så utrolig negativt ladet. Men det er nå litt trass, og jeg mener det er en viss alder.

Vi river oss i håret.

Denne lille skapningen som kan gå fra å være storsjarmør og synge for full hals til 1-2-3 skrike så nabolaget må tro noen blir torturert og det lyser illrødt i topplokket.

Men dette er ikke om hvordan barn er i trassalderen, hva de gjør feil og hva som kan rettes på. Dette er hvordan JEG som mamma blir når junior er i trassalderen. For hvis han er i trassalderen, så er vel jeg i kjærring alderen. Eller heksealderen, grinete-mor-alderen, 

Jeg takler trassen 50/50 vil jeg si. Noen ganger så gjør jeg som det står i boka altså. Jeg snakker rolig, prøver å finne hva som var den utløsende faktoren og hva kan jeg gjøre for å rette på dette. Jeg lar han få albuerom og jeg lar han få skrike ut hvis det er det han vil. Alle følelser er følelser, også de sinte og frustrerte. Og dette er følelser vi voksne har ganske ofte. Det går bra og ting roer seg fort. Vi snakker sammen og konflikten er avverget.

Men så da, så har du de andre 50. Der jeg så absolutt ikke klarer å følge boka, jeg klarer ikke å være så pedagogisk som mann burde, jeg puster ikke og teller ikke lenger enn til 3. Det er vel kun en ting jeg gjør, jeg blir flau over meg selv etterpå! Dette som ingen andre forteller at de gjør, ingen gjør jo feil. Alle følger boka. Vel; jeg gjør feil! Jeg vet jeg gjør feil, men noen ganger er begeret fult. 

For denne hjerteknuseren av en sjarmørsønn jeg har han kan også trigge meg noe helt sinnsykt. Vi har en helt likt temprament, altså et EKSPLOSIFT et. Dårlig kombo.

Han trasser, han blir sint. Det kastes ting eller mat i golvet, noe kanskje rives i stykker og han er tydelig frustrert over noe. Jeg sier rolig de første gangene "hva er det? kan du fortelle hvorfor du er sint?" Men jeg sier det bare de første gangene. Så hever jeg stemmen litt for fort, jeg er litt for kvass, jeg er litt for amper og jeg har et kroppspråk som er litt for sint. Selv om jeg ikke mener det så bare blir det slik.

For når ungen blir trass eller litt vanskelig, er det mamma som blir en utenomjordisk GODZILLA.

Jeg er den som blir irritert, jeg blir frustrert og jeg blir hissig. Jeg hever stemmen, jeg prøver å få inn et ord eller to. Jeg vil ha dette fort over, jeg vil jo bare ha litt harmoni. Og tro du meg, jeg er et voksent menneske med såpass selvinnsikt at jeg kan i ettertid både se og forstå hva som går feil underveis. Men der og da, disse gangene det går så skakt så bare gjør det det. 

Kanskje kan jeg skylde på det røde håret, kanskje kan jeg dra hormon kortet og kanskje kan jeg si at hverdagen tærer på. Men hvem gjør den ikke det hos.

Så alle der flinke, dere som aldri skriker eller hever stemmen til barna. KLAPP KLAPP KLAPP for dere.

Til dere andre, hvis det er flere som meg: KLAPP KLAPP TIL DERE OGSÅ, vi som prøver så godt vi kan. Mamma eller papparollen kom ikke med en brukermanual. Og disse bøkene som er skrevet, jammen er de ganske dårlige manualer til tider! 

Mitt beste råd er pust og innrøm at du kanskje ikke taklet den episoden helt perfekt. For jeg har ennå tilgode å møte Den Perfekte Person.


Men når kampens hete har roet seg, jeg går inn og sier UNNSKYLD. Jeg forklarer nøye at mamma skal ikke bli sint egentlig. Voksne skal lytte, men at han må bruke ordene sine til å fortelle.

"er vi venner?"

"ja mamma du er søt" 

"du er søtere *suss på kinnet"

"nei mamma jeg er gutt, jeg er sabeltann. Skal vi leke sammens?"

og der var vi tilbake i normalen. Vi to, så like, så forelska og så hengivne til hverandre. Han fyller mitt hjerte til randen, han får meg til å gråte av glede og han får meg så irritert. Jeg kan fra bunnen av min sjel si at han vil jeg elske resten av livet!

Så skal i nok komme oss over både trass, hormoner, frustrasjon og tenåringsoppgjør på vår vei. 

 

#trassalder #foreldre #foreldreogbarn #foreldremanualen #bakfasaden #antiperfekt #duerbranok 

♥kine

 

 

 

Vikeplikt

Uansett hvordan jeg vrir og vender så har døgnet kun 24 timer. Det er fakta.

Og som om ikke det er nok at det er vikeplikt hele dagen, så er det disse små tingene som viker også.
Luksus problemene bare hoper seg opp.
Farge håret
Lakke negler
Kjøpe sminke
Se en serie på Netflix
Rydde i sokkeskuffen..
Listen er uendelige,og jeg tror de fleste halvslitne småbarnsmødre er enige om at denne listen er kanskje den det et mest krise med,allikevel har den størst vikeplikt.
For et liv

Så hvordan får den moderne familie tiden til å gå opp?  Den store hverdags kabalen som skal legges hver dag, med forbehold om uforutsette hendelser og kø!
Hos oss føles det som om jeg bedriver NM i planlegging og logistikk,og allikevel er det så mye som må vike.
Kvalitets tid og egentid ryker først.
Deretter trening og hobby.
Før søvn, venner og husarbeid må går dunken.
Det er en hverdag med leveringsplanlegging og pugging av rutetabeller.
Tidsklemma har aldri klemt så mye. Og jeg har bare ETT barn..bøyer meg i støvet for dere med tre fire stykk,en god reisevei og den andre forelderen på turnus på et lasteskip. Klapp deg på skulderen for DU er en superhelt.

Så derfor har det vært litt slunken blogg innsats det siste,men jeg håper på at i takt med vinteren vil det ta seg opp. Kan jo alltids begynne og blogge på do mens jeg pusser tenna og leser avisen.
Jeg må hedre alle dere som får tid til alt, spesielt hvis det er helt sant at dere får tid til alt.
Jeg må hedre dere som rekker å blogge på fulltid,med flere barn på slep og et fullpakket skjema i sosiale og medienes verden.
Håper dere er så lykkelige som dere hevder at dere er!

Sist vil jeg hedre alle dere som tørr og innrømme at tidsklemma har tatt dere igjen. Dere som tørr og innrømme at dagen ikke strekker til og at dere lar ting vike. At det er forhold som må lide og drømmer som bare blir med tanken.
Til dere vil jeg bare si:
Dere er ikke alene, Jeg er også i denne kategorien. Ganske vel representert også.
Vi kommer oss igjennom det på en eller annen måte, men vi må ha lov å si at det er jammen meg slitsomt!
TIDSKLEMMA GÅ OG DØ, VI SKAL OVERVINNE DEG TIL SLUTT!!

 

https://no.wikipedia.org/wiki/Tidsklemme

 

bilde lånt fra google.no

 

#tidsklemma #vikeplikt #altduikkerekker #antiperfekt #bakfasaden #slikerdet

♥kine

 

 

sting..følelsen når den dårlige samvittigheten stikker

klump i magen

svette hender

klam i nakken

rask pust

uro i kroppen

...den umiskjennelige følelsen av DÅRLIG SAMVITTIGHET


det å kjempe mot eller kjempe sammen med den dårlige samvittigheten er nok oppgaven jeg ble minst forberedt på som småbarnsmor. Ikke et sted i alle bøker jeg leste sto dette med stor skrift, ikke en gang hos helsesøster var dette et tema, aldri nevnt av venninnene med barn og ikke et nyss i media.

Skal mann ikke ha dårlig samvittighet da?? 

Fra lenge før junior kom til verden har det vært ting å ha dårlig samvittighet for. Feil prioriteringer, uløste oppgaver, steder jeg skulle ha vært og folk jeg skulle ha besøkt. Fokuset har dog kanskje forandret seg litt i takt med stilforandringen i livet. Før var det dårlig samvittighet for festen jeg ikke dro på allikevel, venninna jeg ikke rakk og ringe opp eller at det var litt lenge siden sist mann var hjemme.

Så kom det barn. Og når ammetåken og barselboblen hadde lagt seg så kom hverdagen. Tilbake på jobb, en jobb som ikke hadde fått barn. Tilbake i livet rundt, livet rundt som ikke hadde fått barn heller tror jeg!

Det stresses i hverdagen, jaktes mot klokka og den kabalen som aldri går opp. Er mann hjemme gnager følelsen av at mann skulle vært på jobb. Er mann på jobb vet du innerst inne at du burde vært hjemme. Junior blir en kasteball i mitt alt for korte døgn, hit og dit. Passes av en tante, en kusine, en venn og villige besteforeldre. Og da folkens, får jeg jaggu dårlig samvittighet for det også. Også får jeg dårlig samvittighet for at han ikke får super middag hver dag, det er dårlig samvittighet når jeg tenker at han kanskje ikke har nok klær til dagen i barnehagen. Det gnager i mellomgolvet når de ringer og sier han er syk, jeg leverte han da bare i god tro den dagen. Burde jeg ha sett noe? lot jeg vær å se etter?    Klumpen i magen vokser i takt med telefonene mot øret 0600, "Hei jobben. Jeg er hjemme med sykt barn i dag". Det kværner i bakhodet at jeg burde ha trent i går og dagen før der også.

Også som toppen av kransekaka så får jeg noen ganger dårlig samvittighet FORDI jeg har dårlig samvittighet. 

 

Til meg selv har jeg en ting og si, som noen burde ha skreket ut for lenge siden:

SKJERP DEG FOR SVARTE!! DETTE ER LIVET..og livet er ikke det letteste.

Det er ikke alltid medgang. Men på jobben har vi et fantastisk mantra idet mann entrer husets roligste rom(dass) 

foto: lånt google.com

For en dag må da denne gnagende følelsen gå over? I mellomtiden får jeg vel bare innfinne meg med at slik er det å være voksen, noen ting får mann ikke gjort noe med. 

Og jeg skal love alle mine venninner og venner uten barn at jeg skal forberede dere når den tid kommer. Jeg skal også forsikre dere om at kjærligheten til den nye rollen overveier all dårlig samvittighet i verden, at følelsen som regel forsvinner i takt med en god skje is, og at noen ganger tar søvnen overhånd og du glemmer alt. Men jeg skal ikke fornekte, jeg skal ikke skjule og jeg skal ikke lyve. For DET gidder jeg vertfall ikke ha dårlig samvittighet for!

♥kine

#tidsklemma #etbarneliv #antiperfekt #bakfasaden #dårligsamvittighet #denfølelsen 

 

 

Skattejakt

Det finnes flotte leker, dyre leker, moderne leker og leker som overgår det meste.
Også finnes det leker for fantasien.

I dag skulle vi på søndagstur i skogen, og junior hadde et ønske :skattejakt!
Så da måtte ho mor lage skattejakt da. Jeg kunne ha pakket med noe sabeltann greier,litt gull og latt han leke mens jeg drakk en kaffe og nøt sola.
Men det er så mye mas og jag i vårt liv, så mange ganger junior må leke selv for vi er opptatt med noe annet.
Derfor ble det skattejakt SAMMEN i dag.
Jeg fant frem en tom eggekartong, han fant frem fargestifter også farget vi ulike "avdelinger "i eggekartongen.
Skattejakten gikk ut på; ganske enkelt og ganske gøy,at vi skulle finne ulike ting i naturen med de fargene vi hadde valgt. Og rett og slett legge de på rett plass.
Skal love deg vi hadde det gøy.
Fargene grønn, brun og rød klarer vi lett. Gress, en kongle og et blad- sjekk. Blå, svart og rosa litt vanskeligere. Men vi leter i skog og kratt, Vi ser i rosebedd og under huska. Han med den største pinnen i mans minne som sverd og jeg får utdelt en liten stubbe til kikkert!

Hiv og hoi snart er skatten vår!

Så ut i skogen eller bare parken rett utenfor, tilogmed på vei til butikken.
Bare husk å lage klar den flotte skattekisten før dere går!

♡kine

#utpåturaldrigsur #familieliv #enkeltoggreit #skattejakt