hits

februar 2018

gozilla på tjukken

Ja..så var mann på tjukken da!

Det er sjelden en god kombo at gozilla blir satt på en ni måneder hormonoverdosekur! 

Så hva skal mann si..for det har jo vært nok av reaksjoner. Og rart er det, for er som regel enten "ja det var på tide" eller "oj, det var ikke helt planene eller?"

For å være ærlig, så nei det var ikke helt planen. Altså, jeg vet meget godt hvordan et barn blir til og hva som er konsekvensene av den type aktivitet. Så er ikke overasket i den forstand. Men at det skulle gå så fort var det ingen som trodde. Vertfall ikke de som kan og vet hva de snakker om. 

Spoler tilbake en god del tid. Sitter på legekontoret og hun superhyggelige legen med spesialisering i endometriose er brutalt ærlig i sin sak

"skal dere ha flere barn burde dere starte og tenke på det NUH, og belage deg på mange runder med nedturer. Vi snakker abort, vi snakker ingenting og vi snakker nok mest sannsynlig en runde med prøverør. Det er ikke gøy kan jeg fortelle". Med andre ord hun la ikke et lite sandkorn imellom, rett på sak.

Så gikk jeg inn i 2017 med de forutsetningene da, at skulle det bli flere barn ville veien bli lang. Og det burde helst ha gått jævlig fort for disse cystene vokste jo som ugress bak utedo. Og jeg burde helst få stoppet det med en eneste gang. Er jo i terorien to ting som hjelper mot endometriose

1 - bli gravid

2 - overgangsalderen

jippi, hvilke valgmuligheter! 

For ikke å snakke om den rose belagte veien hvis vi velger alternativ 1. Alle som jeg snakket med det om sa jo at dette er vel ikke et vanskelig valg. Dere burde jo bare satse. Dere burde jo bare gå inn i det. Alle sa det, foruten hun som har barn via prøverør, hun sa FY F**N, den veien er tøff å gå. Husk det. Google det så får dere se selv. 

Så uten egentlig å ta et valg, uten helt å vite så tok vi vel et valg allikevel...

Men glem alt av prøverør og lang tid!!!!!! Her gikk det unna i svingen og på tjukken ble mann. Panikken kom snikende, vet ikke om det var mest hos meg eller gubben. Jeg fordi dette var lenge før jeg så for meg enda en runde bleieskift og våkenetter. Enda en runde med garantert vektøking og hormoner å utsiden. Ingen klær som passer og en gange like vaggende som en elegant pingvin. Jeg hadde endelig en jobb jeg elsket, jeg hadde endelig til til å treffe venner og være sosial.        Gubben derimot var vel mer bekymra for hvor i all verden finner vi tid til dette. For ikke å snakke om enda en runde bæsjebleier og ei kjærring som garantert har hormoner totalt i ulage. HELE TIDEN! Ei som klager å syter over klær som ikke passer og at han alltid sover ei natt igjennom. Ei som blir gretten av å være hjemme og bitter av å ikke være konstant å farten.

Og alle spådommer de slo til gitt. Jeg klarer ikke, av en merkelig grunn, smaken av kaffe når jeg er gravid. Så da kan dere jo tenke dere selv hvem det går utover. Jeg tar meg i det, smiler og prøver så godt jeg kan uten for husets fire vegger. Men hjemme, ja da du! Der holder det med et par brukte sokker på golvet eller en søppelpose som ble glemt. Jeg går i taket. Jeg er dritt lei urtete og at jeg blir kvalm at hvetebakst. Jeg er godt på vei for å bli pensum i sinnemestring, og det ikke som den som har gjennomført. Så nå teller vi uker, teller ned til den store dagen da ungen skal ut. For det skjer jo, liten tvil.  Men endometriosen midt oppe i det hele, den har satt seg på pause. Der er det null fremdrift og alt ser strålende ut. Så noe bra kommer det da ut av det hele (jaja..jeg vet at det kommer en bra ting til da. slapp av).

De siste ukene har jeg lagt merke til at gubben har utrolig mye kveldsjobbing på agendaen, og opptil flere seminarer både i og utenfor byen. hmmm, kan dette være tilfeldig monn tro? at han nå er på seminar og tilfeldigvis er på et spa hotell. Eller at han neste måned har en to dagers med middag rett utenfor byen ;såpass nære sa han at det er ikke noe problem for han å komme hjem hvis noe skulle skje, men han blir der for det er så tett program. Jeg vil kalle det et smart trekk, på grensen til kvinnelig list. Han kom meg bare i forkjøpet den gamle reven. Han har vel innspurten til fødsel 2014 friskt i minnet og tok noen smarte valg. Skal huske å minne han på disse inne på fødestue 2, akkurat da jeg trenger noe fra kiosken eller en liten massasje på korsryggen er på sin plass. 

Frem til det lever jeg som en rødhåret utgave av gozilla, jeg vagger meg frem, jeg smiler til alle der der ute også skal jeg kanskje kjøpe meg noe fint på ebay..vet aldri.

Ha en strålende humørsvingende dag alle andre hormonelle der ute

♥kine

bilde lånt fra google.no

 

#endometriose #gravid #gozillapåprøve #antiperfekt #bakfasaden #påtjukken #foreldreogbarn #mammablogg #livetsomgravid #livetmedendometriose

barna skal ut i all slags vær

Mandag morgen, våkner til "snøstorm og stiv kuling" (ok, så ille var det vel ikke, men dere forstår) Det blåser rundt husveggen og er rett og slett guffent. Spesielt mandag morgen.

Hverdagen består jo i at jeg vagger meg ut med junior, om det er is, slafs, snø eller vind; til barnehagen kommer vi oss da. For jeg mener jo at han har godt av en tur dit selv om jeg skal være hjemme. Møte kompisene, leke, få ut litt energi, være ute, ake og base i snøen og være kreativ. Så vær ingen hindring. Det henger både ulltøy, vindtøy, bobletøy og supertøy på plassen hans, så fryse skal han ikke gjøre med det første. 

Men så var det denne mandagen da, dagen etter morsdag hvor jeg og gubben satt oppe alt for lenge og så på tv. Hvor jeg ikke har sovet noe godt fordi det har vært baluba i magen. Også denne liksom snøstormen. 

Så da klokka ringer 0700 snur jeg meg mot junior i senga, han sover så søtt. Må drømme noe vakkert for han smiler så inderlig. Det er noe av det vakreste jeg kan se på, han som sover med smil om munnen. Og han der han sover gjerne til klokka 0900 han altså, for jeg må vekke han hver eneste dag. Så der og da bestemte jeg meg. La klær være klær, norske ordtak og rett kutyme så være. Jeg sender en melding til barnehagen jeg om at i dag får junior fri. Så snur jeg meg og sover i to timer til.

0900 er det en liten fyr som hvisker "mamma" og der ligger han da, uthvilt og så glad. Skal vi barnehagen nå spør han? Jeg sier nei, skal du kanskje være hjemme hos mamma. "JAAAAAA" roper han, og da var avgjørelsen endelig!

Så ligger vi i senga, planlegger dagens timeplan mens snø og vind kan kose seg der ute. Junior han tre ønsker, han vil se på "knekse beiener"(det er pinoccio , du vet han med knekte bein..haha), han vil drikke kakao også vil han bygge lego i stua. Vel, de tre skal jeg da klare å innfri. 

Så med kakao på kok og filmen ruller over tv'n så starter vertfall denne tjuvlånte fridagen ganske så bra.

Og dere skal ikke se bort i fra at vi må en tur på butikken også, kanskje vi setter på dressen og tar akebrettet ned. Vertfall hvis det slutter og snø store kjæringer. Og vi skal klare å være litt kreative også, har både maling, plastelina og farger i hus vi. Lego og perler også ;) 

Så i skrivende stund, når halve dagen er over; så har vi hatt det ganske fint så langt. For noen ganger trenger man ikke gjøre alt som seg hør og bør, noen ganger er det helt greit å ta en pust i bakken. Skru ned tempoet litt og nye hverdagen. Så kan jeg love dere at det blir barnehagen både i morgen og dagen derpå, for det blir jo litt oppladet energi en dag som denne. Men stappet av kjærlighet og kvalitetstid, det er den!

 

♥kine

#bakfasaden #hjemmemedmor #barneoppdragelse #foreldreogbarn #hverdagen #foreldreblogg #kosedag

bilde lånt fra google

 

spark meg bak..og så i retur!

shit..

jeg må bare bøye meg i støvet jeg for alle de som blogger hver dag, om noe nytt. De som blogger annen hver dag også, med innlevelse og iver. De som blogger 3 ganger i uka, selv med huset fult av unger og en fulltids jobb ved siden av.

For hvor har du meg i dagens samfunn?

Hjemme i  permisjon, kun en unge - og han er på barnehagen hver dag-, gubbe som alltid jobber og en vennegjeng som er så travle at det halve hadde vert mer en nok.

Jeg burde jo blogge dere ihjel..så hva skjedde??

Du, det lurer jeg på også. For plutselig så forsvant både tid og skrivekløe. Jeg har hatt så mye ledige dager, og ikke klart å rable ned mer enn et par innlegg da og da. Så jeg våknet opp i dag, og får rett og slett gi meg selv et spark bak. 

Riktignok så har jeg gjort de utroligste ting disse dagene. Jeg har sortert snart hele boden. De fleste esker er gjennomgått og de er organisert. Barneklær på en side, noe skal pares noe skal doneres. Leker er møysommelig sett over, og det vanlige dilldallet på boden er kasta. Også har jeg rydda inne i et par av kjøkkenskapene, det gjør mann aldri ellers liksom. Er så befriende. For ikke å snakke om hvor mye plass man får når man innser at det holder i lange baner med 4 matbokser og ikke 9!! Eller når jeg fant ut at ALT som lå på øverste hylle ikke hadde blitt rørt siden vi flytta inn for snart 2 år siden *flaut*

Så noe har jeg jo gjort i permisjonen. Og jeg skal innrømme at dette siste trimesteret av denne runden på tjukken har gjort meg utrolig sliten til tider. Snakker null null energi. Uvant og litt frustrerende. Men etter noen runder med meg sel så forsto jeg at kroppen må hvile den også noen ganger. 

Men nå dere, nå er fasen over. Fasene tilogmed tror jeg. Jeg har masse energi. Jeg har masse å skrive om. Jeg har gjort masse av ryddinga i boden. og Jeg har masse av tid igjen til denne ungen kommer ut(tror jeg selv vertfall)

Så min nye hverdag: Velkommen skal du være :) :)

♥kine

#bakfasaden #antiperfekt #tidsklemma #påtjukken #sliten.no #bruktiden #foreldreogbarn #barneoppdragelsen #prøveråfåtilenblogg #bloggipanikk