hits

Blogg

en flekk her og en flekk der.

Ser du flekken for alle flekker? Jeg kan ha en superkul genser, men det folk sier er "du har noe på skulderen", jeg kan ha en ny frisyre, men det folk sier er "du har noe i håret" Visse dager føler jeg at jeg er som denne genseren, ironisk nok er dyreprint visstnok in i år...

Slapp av, det smitter ikke!! 

Slapp av, du er ikke den eneste som stirrer!

Slapp av, jeg vet at jeg mest sannsynligvis har "noe" i håret!

Slapp av, jeg vet det flasser, men jeg kan ikke ha en støvsuger i hånda til enhver tid

Slapp av, for det gjør jeg.

men IKKE slapp av helt, for det er på tide vi bryter et tabu. og vi må bryte det NÅ!! 

 

Det eneste positive jeg kan komme på med å ha psoriasis er at folk med det er særdeles lite utsatt for kviser og uren hud. Hah!


Jeg bryr meg ikke om flekkene mine, jeg legger ikke ut disse bildene for å få verken medlidenhet eller gode ord. Jeg vet at jeg er mer enn en sykdom.

Jeg bryr meg ikke sier jeg nå, men om Kine 16 år og 76%av kroppen dekket av røde utslett som flasser brydde seg? Ja, det vil jeg si. Det fantes ikke noe noen sosiale medier hvor hun kunne søke på en # og finne flotte, velstående, nydelige og ikke minst UNGE mennesker som også viste frem en kropp full av prikker. Hvor hun kunne finne trøst når dagene var som kjipest, hvor hun kunne se at dette er ganske vanlig. 

Et enkelt søk på instagram viser nemlig at det per nå ligger 710K bilder ute med #psoriasis.!!! Flott. Og jeg legger ut enda flere.

Men min bønn til dere, vertfall til dere som har noe å si. Dere som er i media, dere vi ser opp til, dere som er influencere i våre liv, dere som troner på blogg toppen, dere som tar flotte bilder med tusenvis av likes. Har dere en flekk, så kan vi vel få se? Slik at jeg, og den gang meg får se. Kanskje den usikre tenåringen som aldri er med på stranda tørr det neste sommer, kanskje hun som ikke blir sammen med han i 2 gym fordi hun er redd han vil stryke henne på ryggen tørr å bli sammen med sitt livs kjærlighet, kanskje han kule i gata som alltid bruker jeans kommer i shorts og kanskje kjøper hun akkurat den brudekjolen hun ønsker. Alene er du ensom, sammen er vi mange!! For er vi 100000 som deler denne sykdommen i lille Norge, må da noen tørre å normalisere det?

Bli med meg og fyll opp #vismegflekkendin  @instagram

♥kine

#psoriasis #psoriasisogeksemforbundet #psung #bakfasaden #fådetfrem #sammenervisterke #viermange #duerikkealene #vallemarina #ikkenofilterogdilter #nofilter #flassflassflass

 og vi smører og vi smører og vi smører og vi gjør så godt vi kan.

er ikke ofte jeg oppfordrer til å dele dele dele dele, men hvis noen deler så kanskje akkurat DU treffer ut til noen du kjenner som føler litt på presset på sosiale medier

 

Psoriasis er et gresk ord og betyr utslettsykdom. Det kommer opprinnelig av det greske ordet psora, som betyr kløe.

Psoriasis er en arvelig, kronisk hudsykdom og kommer vanligvis til uttrykk som tykke skjelldannelser som dekker en sår hudoverflate.

Hudlagene fungerer i et tett samspill, selv om de også er individuelle 

Psoriasis forekommer over hele verden

Ca. to prosent av befolkningen i Nord-Europa er rammet, med lik fordeling mellom kjønnene. 

https://www.hudportalen.no/Psoriasis/Mestring

https://www.hudportalen.no/

Fett, fett, fett..ett fett! #kjendisdiett

Uff..så er jeg på'n igjen. Ikke at jeg gjør det så ofte. Ikke har jeg verdens største viljestyrke heller, så som regel går det bare frem til første tur forbi baker'n og duften av nystekte boller. Men altså, hold på hatten, nå er konatilremi på diett.
LCHF, keto, lavkarbo, fettdiett. Kall det hva du vil for min del. Jeg skal meske meg med fløte, egg og bacon. Spise deilig biff med bearnaisesaus. Svippe innom en liten brøkdel av grønnsaker før jeg begir meg ut med alskens deilige fete oster.
Liker du fløte, smør, fett, bacon og ost er dette dietten for deg.

Endelig, Trodde jeg!

Men det var helt utrolig, at etter 4 uker var jeg så lei fett og bacon og brie og egg at jeg trodde jeg skulle spy.

Så da var det å gå igang med den store jakten på et erstatningsprodukt for brød. For jeg savna brød. Ei skikkelig skive med smør,ost og skinke.
Og jammen fant jeg noen oppskrifter som går greit. I mål med en da!

Så ja, det er en grei diett å følge. Litt rusk i starten, men går greit altså. Resultater kommer og det går faktisk an å fungere i hverdagen ettersom jeg ikke går på sparebluss. Etter noen uker føler jeg nesten at vi har fått dreisen på det. Jeg lover kaffe med fett og mandelmelk hver morgen til både meg og gubbe. Pakker matpakke og noterer hva jeg spiser. Vi er mer beviste og det er null sukker i hverdagen.  Ikke noe lyst brød og den slags heller så klart. Og det går faktisk helt greit. Savner jo sjokolade, må innrømme det. For ikke å snakke om ei god porsjon Smash!mmmmm
Men kroppen min trenger ikke sjokolade hver dag egentlig,  jeg blir ikke utsulta av den grunn.

Også da..skjedde det! Jeg har Googla og søkt all informasjon jeg kan om denne såkalte keto dietten. Lest meg opp på fordeler og ulemper.  Som dårlig ånde og en fis i nye og ned.
Jeg vet at man skal ikke følge den over lengre tid, det er ikke en livsstil og det er etterpå ting skjer. Jeg har funnet seriøse forum, jeg har kjøpt sink, magnesium og krom.
Men ikke i min villeste fantasi viste jeg at dette er dietten som er så forbanna poppis om dagen! For vet dere hva? Selveste the Kardashian går på dette! Det har altså gått meg helt hus forbi i alle mine Google søk. Men det du ikke får med deg der, det oppdaterer Snapp deg på. Så da sitter jeg her da. Skal prøve å bli litt sunnere i kroppen,  gi et lite forsøk. Også går jeg på en forbanna KJENDIS DIETT. Er det mulig! 

Men store rumper og duckface til side,  så må jeg jo si at jeg har mista noen kilo på veien. Og om det er fisinga eller hva, men den oppblåste magen er et saga blott. Vannet jeg sparte opp på samtlige ledd under graviditeten, er også borte egentlig. Så får Dashian være Dashian, og jeg får rett og slett bare være konatilremi jeg.
Med bacon på innerlomma, smør i kaffen og ost på under og over salaten.

♡kine

#ketodiett #bakfasaden #antiperfekt #konatilremi #blogg #sunnereliv #kjendisdiett #ogsåsomkardashianda

penger brukt på meg selv, bare meg selv..og da du

Når samvittigheten over å bruke penger på seg selv gnager, for det er behov for bleier, dasspapir og smør. Frokostblanding, plaster og bensin burde også fylles. Tannlegen ringer og det er snart jul. Men noen ganger så må man kanskje bare unne seg noe? Når det er så få laster i hverdagen. Min vise mann hadde et bra svar, les hva han kontret kona med som kom hjem mutt og fortvilet

Det meste av min lønn går til mat, bleier, en smokk i ny og ned, plaster, våtservietter, en bolle på butikken når jeg uheldigvis må inn dit med en sliten liten gutt og til å betale barnehage, telefon , bompenger og strøm. For ikke å glemme kollektiv transport for en og en halv. og så klart den o store utgiften, barneklær og oppgradering av tilbehør til to små. Jeg vil si jeg er flink, mye går i å kjøpe brukt og jeg er stor fan av gjenbruk fra venner og bekjente. Men er det hull i alle bukser og det ser ut som vi venter høyvann så må a mor på butikken da. 

Men dette er ikke noe unormalt tror jeg, det er vel slik flertallet har det. Og jeg skal absolutt innrømme at jeg trenger ikke snu hver krone, jeg kan kjøpe den maten vi har lyst på og det er motiv på alle plaster. Våtservietter helt uten parfyme og shit også. Helst de fra apoteket for de er nemlig ikke skadelige for miljøet heller.

Slik går no dagan, jeg handler litt mat, jeg kjøper en liten ting til junior hvis han er syk. Det er kinderegg hver lørdag for da blir han så glad. Og jeg så det kuleste settet i str 6 mnd her om dagen så måtte bare kjøpe det også, på slag riktignok..men allikevel. 150 kroner sviiiish!

Jeg verken røyker eller snuser, og etter at jeg prøver å holde et nytt og sunt liv så kjøper jeg jaggu meg ikke kaffe ute heller. For da slipper jeg fristelsen med ei bolle. Og ut på byen det skjer så sjelden at de pengene det går fra en egen konto. 

Så derfor lurer jeg på hvorfor i huleste er vi satt sammen slik at bruker vi litt unødvendige kroner på oss selv så gnager samvittigheten i det uendelige? Alle er sikkert ikke slik, men jeg er. Jeg fikk noen penger her forleden, med teksten kjøp deg noe fint. Altså, penger til meg, for meg som skulle brukes av og på meg. Ikke til mat, ikke til regninger og ikke til bensin. Dette passet bra, for en stor begivenhet for meg var at min favorittbutikk skulle ha bruktmarked. Altså alle de som jobber der selger sine klær, meste kjøpt i denne butikken eller på vintage markeder rundt om i verden. Et mekka for meg med andre ord. De lovet supre priser, unike funn og høy glamour faktor! Jeg gledet meg som et barn. Ingenting kunne stoppe meg, gubben fikk være hjemme med sykt barn og ei aktiv lita tulle. Han fikk lage mat og styre på egenhånd. Jeg satte på gode sko, strømper slik at prøving av kjole går som en lek, skrev ned alle str jeg bruker i de ulike merkene, stappet ned handlenett og kæsh og dro. Jeg troppet opp før det åpnet, jeg sto i kø, jeg snakket med de andre i køen og jeg kom meg inn. Rett mot stativet til hun som har ca samme størrelse i klær som meg og grabbet det som så fett ut! Og dere, for noen kupp jeg gjorde. Her snakker vi klær som nesten ikke er brukt, til dyre penger. Solgt for slikt og ingenting. Det var en drøm og et lite hurrarop når kjolen jeg hadde sett meg ut på sosiale medier på forhånd faktisk hang der ennå. En kjole de solgte for en god stund siden, som kun ble laget i et vist antall. Den hang der og ropte Kiiiiiiinnnnneee. Så den ble min da :) Den og en haug av andre drømmer.

Jeg shoppa, koste meg og holdt meg godt innenfor budsjett.

Fornøyd opp til bussen, for noen kjøp. Så skjer det!!!!! Helt uten forvarsel, men der kommer den snikende. Den tanken om at disse pengene skulle jeg, ja strengt talt burde jeg ha brukt på noe helt annet. Det har vært en del uforutsette regninger og en litt dyr langhelg, og her har jeg brukt penger på bare meg selv. 

Det trengs både påfyll av plaster, bleier og ullsokker hjemme. Skulle hatt et ekstra regnsett til junior og tulla har snart gått opp enda en størrelse i klær. Bilen må ha bensin og det er et tonn av bursdager de neste månedene. For ikke å snakke om snart jul. Det er doktortimer og tannlegen ringer. 8 minutter tar bussen hjem, og det var 8 lange minutter. Jeg kommer hjem, og gubben spør om jeg fant noe. Jada sier jeg, litt mutt. Fant mye faktisk. Men jeg skule brukt penga på noe annet, det er penger vi ikke har egentlig. Og det er en evighet til jeg får lønn. 

Som den kloke og vise mannen han er, han som ikke alltid deler alle mine tanker, bekymringer og vurderinger i livet så ser han opp på meg og sier: " åja. 782,- kr fra eller til når vi har flere millioner i gjeld har vel ikke så mye å si"

Så vender han tilbake til programmet på tv, og for hans del er den samtalen og tankegangen et saga blott.

Jeg er vel ikke like lett å overbevise, men jeg prøver. Jeg sier til meg selv at dette fortjente du. Etter at kroppen har via seg ut i bredden slik at kjolene jeg har ikke passer, etter at jeg har brukt natta på å å tørke spy og vaske senga, etter at jeg har brukt en hel ferie på aktiviteter for familien og etter at jeg har rydda klesskapet for å gi halvparten til loppemarked. 

Så lover jeg meg selv at jeg skal finne de dyre kjolene som jeg vet aldri kommer til å komme på min kropp igjen, jeg skal ta flotte bilder og jeg skal legge de ut på finn. For en 782,- eller noe. Et kupp for den som finner de! Og neste lønning, da blir det påfyll av hjemmets nødvendigheter, vaskemiddel og kjøleskapet fylles. Så skal jeg kle på meg de nye plaggene, og tenke at de er vertfall fine.

♥kine

#shopping #valgetskval #antiperfekt #bakfasaden #konatilremi #mammaliv #foreldreogbarn #penger #storyofmylife #kjøpkjøpkjøp #manillusion #kjolehimmelen #retro #gjenbruk #bruktmarked 

  noen av skattene jeg fant. Sjekk ut BANANKJOLEN a dere. #elsk                                                                         

Trangt om plassen

Flere enn meg har vel kjent på følelsen av å være skvist inn i et flysete. Det er på nivå med å klemme seg inn i en karusell av dimensjoner på Liseberg,  eneste som mangler er bøyla over hodet.
At det er mulig å sitte så trangt, i noe som har så god plass rundt seg er jo nesten utrolig.
For der sitter vi da, vi med en kilo ekstra her og der, de med litt for lange bein, de med litt krokete rygg og de med ungen på fanget. I dette såkalte setet. Jeg vet ikke hva jeg vil kalle det, men godt sitter jeg vertfall ikke. Det er nesten ikke mulig å strekke ut beina under setet til han foran,  det er teknisk umulig å slå ned det bordet vi får utdelt. Spesielt hvis den høflige passasjeren foran deg benytter seg av muligheten til å legge ned setet.  Så er det en flyvning litt over et par timer og vi har tenkt å spise, ja da skal det planlegges nøye og be til høyere makter at det ikke blir turbulens akkurat da.
Og det du måtte ha av bagasje MÅ på hattehylla. Strekk deg til telefon, ei bok og vannflaske ved setet. Resten må du ta på egen risk, evt pakke rundt midjen.

Men fly det skal vi, noen ganger må vi, og mest av alt vil vi. Det går fort, det er enkelt og det tar oss dit vi vil.
Så da får jeg bare holde inn magen, sitte rolig med kaffekoppen i ene hånda og telefonen i andre, krølle beina i en unormal posisjon under setet foran og prøve mitt beste for å få hånd bagasjen på hylla. Må du på dass sa du? Vel bare glem det så sant du ikke sitter midtgang!

Bra denne turen bare tok litt over en time.

God tur og bon voiage

♡kine
#konatilremi #blogg #antiperfekt #bakfasaden #ferie #flyseter #flytur #ferie

Den derre gps'n..den feila hos ruter

Altså, jeg forlanger ikke så mye. Jeg skal ikke snakke så høyt heller om det å ha innebygd gps, for den er totalt ikke eksisterende hos meg. Men på en eller annen måte så føler jeg at det er innafor å forlange at bussen kjører den oppsatte ruta.

Jeg tenker ikke på når det er forutsette ,eller for den saks skyld uforutsette ting, som gjør at man MÅ ta en annen vei.
Jeg mener når sjåføren kjører feil, og ikke engang gidder å snakke opp og fortelle han har gjort det.
Har han tenkt å snu eller blir det alternativ rute? Burde vi gå av hvis vi skal i nærheten. Vet han at han har kjørt feil eller er det faktisk en grunn til det hele?
Jeg, jeg av alle forstår at man kan kjøre feil. Men herregud da mann, du kan vel bruke den stemmen du har og informere oss stakkars passasjerer at det ble en liten sightseeing på Torshov! For når det står at neste stopp er vogts gate og du egentlig er på Torshovparken , da er det lov å informere de stakkars folka som går av at dette er en ørliten smule ute av kurs.

Så forstår jeg ikke helt hvordan man egentlig kan ta feil på en vei du bare skal rett frem. Helt plutselig bare bestemme seg for en skarp høyre? Men det skal jeg ikke spekulere i.
Jeg håper #ruter sjekker sin gps og at sjåføren kanskje gidder å lese kartet en gang før han starter på ferden neste gang.

Jeg skal ikke holde nag, men seriøst liksom?  Så vanskelig kan det da ikke være.

#brajeghargodtid
♡kine

#blogg #konatilremi #ikkealltidlett #antiperfekt  #utpåturaldrigsur #blåmandagpåenonsdag

Hvorfor det da? Hvorfor det da? Hvorfor det da?

Det må stilles minst 2000 spørsmål hver dag, til MEG fra junior. Altså, det finnes ikke det svar som ikke kontres med et "Hvorfor det da?" Uansett hva, så må det tydeligvis stilles et spørsmål som svar.

Mye leste jeg om, mye ble jeg fortalt. Men denne fasen med tusenvis av Hvorfor det da hver eneste dag, det var det ingen, absolutt INGEN som fortalte meg om.
Jeg prøver å svare, jeg prøver å virke interesser,  jeg prøver å gi en oppmuntring på nysgjerrigheten og sist men ikke minst jeg prøver å ikke rive av meg håret.
For jeg viste ikke at det gikk an å spørre så mye jeg, at det var mulig å lure på så mye.

Hvorfor har de laget legofigurer så små da?
Hvorfor har de som har laget Lego bestemt det da?
Hvorfor lager de ikke hulken større enn supermann da?

Hvorfor er det dumt å skyte ballen opp på hylla da?
Hvorfor får du ikke tak i den da?
Hvorfor har ikke du blitt like lang som pappaen til fie da?
Hvorfor bare ble du sånn da?

Hvorfor må vi spise grønnsaker da?
Hvorfor skal jeg bli stor da?
Hvorfor spiser ikke lillesøster grønnsaker da?
Hvorfor er hun baby da?
Hvorfor har alle vært baby da?
Hvorfor må vi være baby så vi kan bli store da ,og ikke bare være store?
Hvorfor bare er det slik da?

Hvorfor er det ikke samme kaptein sabeltann i den gamle og nye filmen da?
Hvorfor måtte de bytte på litt da?
Hva er skuespiller da?

Hvorfor regner det da?
Hvorfor samler himmelen opp vann da?
Hvorfor må vi ha regn da?
Hvorfor må det regne i dag da?

Hvorfor har ikke jeg en jobb da?
Hvorfor må jeg vente til jeg blir stor da?
Hvorfor har du og pappa jobb da?
Hvorfor må vi ha penger da?
Hvorfor er leker dyrt da?
Hvorfor kan vi ikke gå på lekebutikken i dag da?

Hvorfor kan jeg ikke spørre mer nå da?

♡kine

#mammablogg #konatilremi #hvorfordetda #barnsombarn #nysgjerrig #foreldreogbarn #foreldreblogg #nablogg #gmn #antiperfekt #bakfasaden #blogg #konatilremi #blogg #småbarnsliv

Bilde tilhører konatimremi.

Bilde lånt fra Google

Hvordan kan tiden fly når man ikke gjør noe?

Jeg lo godt av de som alltid klagde over dårlig tid, at døgnet ikke hadde nok timer og at dagene bare fløy forbi.
Jeg lo godt. Helt til jeg selv fikk to barn, en mann som driver eget firma,  flytta litt utenfor sentrum og skal ta kollektiv hver dag, skal levere OG hente hver dag i barnehagen med lillemor på slep og i tillegg rekke alt jeg fortsatt vil gjøre. Og nei, jeg er IKKE av typen som vil gjøre husarbeid, vaske dass eller henge opp klær.
Selv om jeg kjenner noen..
Jeg vil drikke kaffe med venner, se på en god serie, lese en bok og jeg vil blogge på denna fordømte bloggen  jeg har et elsk-hat forhold til. Denna bloggen som bare skulle være en morsom greie for at de rundt meg maste om det. Denna bloggen jeg ikke skulle bry meg om hvor mange som leste. Denna bloggen jeg kun skulle skrive på når jeg følte for det. Men neida, jeg har kommet dit henn at jeg får dårlig samvittighet når det går så lang tid mellom hver gang,  jeg blir irritert når jeg ikke har de supre gullkornene å skrive om og jeg blir trass når jeg ikke har tid. Herremin tenker jeg også med meg selv, om meg selv. Det er jo bare denna bloggen. Den er verken dårlig populær eller spisset til et tema. Den er ikke på topp 100, sikkert ikke topp 1000 heller om jeg sjekker. Den deles en gang i ny og ned, rett og slett fordi jeg har bedt mamma og å gjøre det. Og det likes av mine kjære face venner, som jeg ikke har så mange av heller i følge standaren.
Så her sitter jeg da, i permisjon og i teorien med all tid i verden.  Men denna bloggen stakkars, den må alltid vike. Og jeg sier og lover det skal bli oftere,men akk nei.
Så derfor kjære alle som leser så får jeg vel være akkurat så #antiperfekt sim jeg mener jeg er og innse at her kommer det litt pø om pø.
Så håper jeg at jeg alltid vil fremkalle latter eller ettertanke når jeg skriver, at dere fortsatt forstår det er mye galgenhumor og satire. At ting er litt på spissen, for livet mitt er i det store og hele ganske normalt. Jeg har bare rett og slett litt dårlig tid selv med så mye tid.
Så derfor roper jeg WOW og klapper alle på skulderen,  de super bloggerene. Med jobb, reiser, 10 barn, eget merke, media,  intervjuer og allikevel rekker på shopping og kaffe latte. Jeg DIGGER dere og heier dere frem.
Så får jeg ta pulverkaffe på badet mens jeg skifter bleier og vaker kjøkkenet.

God fredag

Og så klart.. LIK - DEL - LES
viste du at jeg også har Instagram?
@konatilremi
#konatilremi

♡kine
#bloggomblogg #tidsklemma #hverdagen #bakfasaden #blogg

Bilder tilhører #konatilremi

...Men så ble jeg mamma

Hvis noen hadde fortalt meg mye av det jeg vet i dag for 10 år siden, til Kine 22 år og sulten på livet,  så hadde jeg nok ledd.

For..

Hvis noen hadde fortalt meg at jeg ville stå opp 05.00 fordi et annet menneske hosta..   hadde jeg ledd

Hvis noen hadde fortalt meg at jeg uten frykt hadde løpt igjennom en stim av maneter fordi noen slo seg på stranda.. hadde jeg sakt "aldri livet "

Hvis noen hadde fortalt meg at jeg ville spise opp restene etter andre.. hadde jeg sakt blæ

Hvis noen hadde fortalt meg at jeg ikke hadde gryntet av å gi fra meg det gule på skolebrødet.. hadde jeg nok gryntet

Hvis noen hadde fortalt meg at jeg droppet favoritt konserten for å se noen kaste sand på sitt eget hode.. hadde jeg himlet med øya

Hvis noen hadde fortalt meg at jeg frivillig la meg på sofaen for at en annen ville ha senga mi.. hadde jeg humret og klasket meg på låret

Hvis noen hadde fortalt meg at jeg ofte spiser lunsj på Mc Donalds bare for å se gleden hos en annen person.. hadde jeg gap skattet

Hvis noen hadde fortalt meg at temperatur på melk ble viktigere enn temperatur på vin.. hadde jeg bare ristet oppgitt på hodet

Hvis noen hadde fortalt meg at en flekk på mine egne klær er min minste bekymring, selv i festlige lag.. hadde jeg nektet

Hvis noen hadde fortalt meg at lipgloss, mascara og Vipkort til nattklubben i veska måtte vike for våtservietter, plaster og småstein.. hadde jeg utropt all min tvil

Hvis noen hadde fortalt meg at sene kvelder med vin og sang byttes ut med legobygging og et glass saft på lørdagskvelden.. hadde jeg fortalt at det skjer ikke

Hvis noen hadde fortalt meg at å kjøpe sko til andre ble kulere enn å kjøpe til meg selv..hadde jeg himlet meg øya

Hvis noen hadde fortalt meg at hårklippen fikk vente for jeg skulle på sirkus..hadde jeg ledd

Hvis noen hadde fortalt meg at jeg ville bruke time etter time på jakt etter en måte for at en person skal slutte å gråte på..hadde jeg sakt det finnes øreplugger

Hvis noen hadde fortalt meg at jeg ville møte noen som ville få min hele,fulle og uendelige kjærlighet uavhengig av feil og mangler. Som ville gjøre meg totalt hengiven.. hadde jeg sakt slikt tror jeg ikke på

Hvis noe  hadde fortalt meg at hva jeg vil se på TV bestemmes utifra NRK super..hadde jeg sakt at jeg trenger ikke TV engang

Hvis noen hadde fortalt meg at ketchup ville stå øverst på innkjøpslista..hadde jeg sakt at jeg kan lage den selv

..men så ble jeg MAMMA

#mamma #mammablogg #bakfasaden #blogg #konatilremi #dengangda #småbarnsliv #etterpåklok #hvamannikkeviste #foreldreogbarn #foreldreblogg #nablogg #gmn #antiperfekt

♡kine

Over og ut med hold in og strømpebukser

Og der rulla den forbanna strømpebuksa ned, akkurat i det kjolen bestemmer seg for å krype oppover mot låret.
DEN følelsen vet dere.
Når strømpebuksa du har brukt en halv liten evighet på å få til å sitte, ruller nedover hofta og lager en slik deilig pølse rundt livet. Samtidig som du får sagg i skrevet og alt for mye strømpe rundt ankelen.
Og den fine kjolen glir oppover i faretruende tempo bare du så mye som strammer en liten muskel.
Har du i tillegg dristet deg på med en hold in av en type så vet du at den har  jo nå rullet opp til magen og delt den i to flotte valker, rett over! Så da ser man ut som en fordømt michelinmann og det annonseres: "nå MÅ alle komme, vi skal ta bilder. Jentene fremst ". Altså uansett hvor mye du drar inn magen eller prøver å stå i fin positur i denne situasjonen er det dødfødt. Det er lite flatterende hele greia.

Så etter år på år på år med kjoler opp, hold in valker og strømper som glir nedover rævva har jeg nå blitt en lang-kjole-fantast. De gir flott silhuett,  fremhever stussen, du kan kjøre på med kløft og for ikke å snakke om du trenger ikke strømpebukser. Holder lenge med en slik liten shorts under dersom du vil unngå gnissende når og hudflådd parti. Er kjolen riktig lang trengs ikke barbering av legger engang.

Jeg har trålet byen rundt etter kjoler,prøvd meg svett i trange prøverom og irritert meg over små størrelser.
Så fant jeg endelig denne drømmen av en kjole.
Hos metteagenturer.
Blue is the New Black

♡kine
#konatilremi #blogg #bluekjoler #metteagenturer #valker #langkjole #festfin

Møte en helt.

Alle har vel et idol, eller en de har lyst til å møte.  Kanskje for en autograf, høre en  låt, ta en selfie eller bare se.
Kom over en samtale om dette, hvor vi diskuterte oss opp og ned og frem og tilbake. Hvem ville vi møtt hvis vi kunne velge?
Å jeg var innom mange altså.
Noen kan jo bare bli med drømmen da de kun oppterer på de uendelige enger. Vi snakker Elvis presley, Freddie Mercery og Aud Schønnemann.
Også har jeg så klart en forkjærlighet for litt aldrende rocka menn som gutta (!)i Guns'n roses, Iron Maiden eller Kiss. Jeg kunne også lett ha sikla litt sammen med Robie Williams, Johnny Depp og han derre i True Blod. Eller en samtale med Charlies Theron, Una Truman eller Steven Spielberg. Hadde blitt satt ut av både Eli Rygh, Morten Harket og Gordon Ramsay også.

Vi diskuterte og sammenlignet. Hvem ville vi valgt?  Hvor stor skulle stjernen være?
Jeg tenkte og jeg kom frem til at ja en selfie eller en øl med de kule gutta,  en fest med rockerne og en stokkette samtale hadde vært fett! Men egentlig ville jeg finne noen som kunne lære meg noe, gi meg et innblikk i et langt liv og utvide verdiene jeg alt har.
Og der gikk det opp for meg, at denne personen finnes jo egentlig i Norge. Det er en han og han er en gammel vis og meget klok mann.
Jeg skulle ønske at mitt møte med en helt hadde vært en kopp kaffe; du vet når du får kaffe i slike koselige krus som du kan holde godt i, med Thorvald Stoltenberg!  FOR en mann! Og han er da en sprek ung-gammel mann så kanskje..hvem vet. Men føler at odsen er større for å dra inn 7 rette på lotto eller få møte Slash..

Men skulle han krysse min vei, skulle jeg bli star stuck over noen så håper jeg det er han. Jeg har både krus og en sabla god oppskrift på rullekake  ( som jeg ikke tar for gitt at han liker bare fordi han er gammel, men jeg liker å slå et slag for rullekake. Ikke undervurdere eller glemme de små hverdagsheltene)
Jeg garanterer null oppmøte av journalister, jeg har hybelkaniner under sofaen og det er generelt lite for å hente på å bruke noen timer på meg. Men for meg vil det gi påfyll av verdier, innsikt og takknemlighet.
Så kjære medieverden: tips til nytt  TV program er vel : MØT DIN KJENDIS. hvor hverdagsmennesket får møte sitt idol i en god sofa med et slikt godt krus i hånda. Så får det inneholde kaffe, te eller vann utifra hva du liker . Mulig det slår an med småkaker også. Det smuler slik passe sjarmerende, så stopper samtalen kan man alltids le av kakesmuler.
God dag,god kveld og takk.
Ps: Thorvald Stoltenberg jeg digger deg!

♡kine
#minhelt #møtdinhelt #thorvaldstoltenberg #hverdagshelt #konatilremi #dittbeste #antiperfekt #bakfasaden #blogg #tv2 #tvn

Barnefri. Det er lov det også

"Jasså dere skal på bryllup ja, skal vel ha med hu minste da? "

Den vanligste reaksjonen når jeg har svart på hva vi skal til helgen.
NEI, hun skal ikke være med. Det skal ikke han store heller. Jeg og gubben skal på bryllup 4 dager til ende. Uten barn. Langt avgårde i Sverige. Vi skal bo på hotell. Kunne gå på do uten ungemas eller med besøk. Drikke varm kaffe. Sove uten barn i senga. Frie for snørr og gulp på alle klær. Med en ledig hånd når vi går ut av døra. Uten bagasje lik et flyttelass bare for en tur på butikken. Vi skal ha fire dager BARNEFRI og jeg gleder meg uendelig mye.
Jeg har ikke dårlig samvittighet eller skyldfølelse, jeg føler meg ikke som en dårlig mamma og ei heller som er forferdelig person. For til dere som fnyser og skrukker på nesa, dere som mener det er hjerterått å dra uten barna. Slapp av! Det er ikke det, De er tatt vare på av noen som står høyt i kurs. Noen av favorittene til junior faktisk, de er på miniferie hos mormor og morfar. Har tilogmed mulighet til en tur til besteforeldrene hvis de vil. Og det er en haug med tanter og onkler og fettere der også.

Det som mange må ha glemt er at våre foreldre har faktisk hatt barn selv de. For noen kanskje utrolig,men sant.

Så med masse suss og nuss, bløte klemmer og ei lita barnehånd som vinka oss avgårde satte vi kursen mot ei helg med barnefri.
Og hold på hattene dere skeptikerne nå, for vi gleder oss vi. Til en helg med bryllupsfest og late dager. Til god mat og hotellputer. Dusje alene så lenge mann vil. Hvem vet, kanskje vi tilogmed holder hånda en fem minutters tid også. Vi sitter vertfall sammen under frokosten og koser oss.
Vi skal nyte og sette pris på. Vi skal kose oss og ta hverdagen.
Men slapp av, vi skal nok savne litt også. Disse to små skapningene der hjemme som vi gleder oss til å se.
Men frem til da er det barnefri som er greia. Det trenger de fleste.

Med det logger vi av ligth som småbarnsforeldre, og logger på som kjærester.
Anno 2018

♡kine
#hverdagen #barnefri #kjærester #bakfasaden #blogg #konatilremi #bryllupsfest #foreldreogbarn

Jaså, du kan oppdra mine barn du..

Du,du som mener du er Gud i barneoppdragelse. Du,du som mener du kan alt om hvordan andre skal oppforstre sine barn. Du,du som ikke har barn og derfor føler du har all rett til å forklare hvordan det burde gjøres.
Du,du som faen meg ikke har peiling!

Det fasinerer meg til en viss grad disse menneskene, De som føler de har all rett til å oppdra mine barn. Da snakker jeg ikke om erfarne besteforeldre som garantert har noen tips i ermet,eller hun venninna med 4 barn og 3 av de med diagnose. Ei heller om de uten barn som kommer med velmente tips og råd. Jeg snakker om de bedrevitende drittsekkene. Det være seg om de har barn eller ikke.

"Altså,hen der må da slutte med smokk nå. Du skader han. Ødelagte tenner for alltid,ikke lærer de å snakke rent heller"

"Altså, når hun fortsatt bruker bleie og er 4år da er det slappe foreldre som er skylda. Hvor vanskelig er det liksom "

"Herregud,tenk å ha med seg ungen ut så sent "

"Altså,mine barn de skal spise det jeg serverer de"

"Bare lag tydelige rammer og regler så hører de"

"Trass er kun en unnskyldning "

" jeg skal da lære mine barn oppdragelse,og ikke ha en unge som løper rundt som hen vil"

"Hæ? Sover hen ikke i egen seng. Det er jo bare å legge ungen der og la den gråte fra seg. Stopper til slutt"

"Skal du dra fra ungen i 4 dager når den er så liten ? "

"Amming er noe alle får til hvis de prøver"

"Det er jo bare å be de sitte rolig. "

Så kjære,jeg sier kjære for håper at dere også gjør det i beste mening,kjære dere som alltid må stikke nesa i andres saker. Det er faktisk ikke noen fasit på barneoppdragelse selv om du kanskje tror det. Mulig du er godt skolert og har en master i både det ene og det andre. Mulig dine barn var en dans på roser og at livet ditt er sabla A4. Mulig du tror du kan så mye bedre enn alle andre.
Vel jeg skal fortelle akkurat deg en liten ting jeg, om hva jeg mener om at du skal oppdra mine barn for meg helt uavhengig om jeg spør om råd eller ikke.
KAN DU IKKE BARE GI FAEN!
Jeg gjør faktisk så godt jeg kan. Jeg gjør faktisk det jeg mener er best for mine barn. Jeg prøver ikke å sabotere deres små liv bevist. Jeg,kjære du, har nemlig for dem bare en tittel: mamma

♡kine
#antiperfekt #bakfasaden #blogg #konatilremi #dittbeste #mammapolitiet #småbarnsliv #foreldreblogg #foreldreogbarn

[ ikke alle disse sitatene er fra egen erfaring,men så absolutt fra egen ører ]

Pupper på ryggen

Jeg aksepterer meg selv og min kropp. Jeg er fult klar over at jeg fikk barn for under 2 mnd siden og at kroppen må få hente seg inn deretyer.
Jeg aksepterer litt forandringer, at vekta viser litt pluss og at magen fortsatt disser.
Men kjære skaper og univers, er det virkelig nødvendig å gi meg
PUPPER PÅ RYGGEN?
Og i tillegg gjøre de jeg hadde på den normale plassen mindre?
Det må jeg få si at forundrer meg litt.

For nå når vekta viser bare noen kg over hva den gjorde før jeg ble gravid, så ser jo ryggen ut som om den har fått enn 10-12 kg den. Også ryggen?  Hvorfor i alle dager har vi anlegg til å bli feite på ryggen?
Jeg kan da ikke huske å ha hørt frasene "pass på hva du spiser, det legger seg rett på ryggen" eller "all denna junken vil gå rett på ryggen altså " for ikke å snakke om"jeg må ut å trene så jeg blir litt slankere på ryggen.."

Eneste som skjer når du får pupper på ryggen er at de kjolene du tror passer absolutt ikke gjør det, de plaggene du går ut for å kjøpe nye ser litt rare ut på og gubben i huset bruker alle anledninger til å små mobbe deg og puppa på ryggen.

Så da, kjære sommer og bikinisesong 2018-> jeg er her,men mulig jeg må investere i to bikinier. En foran og en bak.
G O D S O M M E R

♡kine

#pupperpåryggen #antiperfekt #bakfasaden #blogg #konatilremi #mammakroppen #bikini2018 #mammabloggerene

kjære helsesøster.. brev fra en stor liten fyr på fire år

Dette innlegget er delvis fiksjon, delvis selv erfart og delvis litt vridd..men budskapet er helt dønn ærlig : La barn være et unikt individ, som møtes med den respekt og forståelse det ENE barnet trenger i den situasjonen. Ingen blir bedre av å settes i bås, skulle prestere A4 eller måtte være en helt lik som alle andre.


kjære Helsesøter

jeg er 4 år, på disse fire årene har jeg sett, hørt ,sanset og opplevd så mye. Jeg har lært, feilet og prøvd igjen. 

Jeg er kanskje ikke den perfekte 4 åring som følger boka helt A4, jeg liker å finne på sprell og teste litt grenser. Men jeg elsker en klem, jeg deler gjerne av sjokoladen min og jeg vil trøste når de på småbarnsavdelingen gråter. Når mamman min er litt syk bruker jeg å ligge å stryke henne over hodet, for det gjør hun hvis jeg er syk.

Kjære Helsesøster, jeg og du skulle jo ha en stund med en kontroll. Mammaen min sa dette var en kontroll fordi jeg hadde blitt så stor gutt. Jeg er faktisk blitt 4 år jeg. Det er nesten hele hånda.

Jeg fikk et brev i posten fra deg, der sto det at vi skulle hoppe, stupe kråke, tegne, se på bokstaver og leke med ball. Jeg viste mamma hjemme at jeg kunne masse av disse tingene. 

Det var litt spennende når vi kom til deg. Jeg målte meg på veggen, jeg var blitt superstor sa mamma. Også fikk jeg stå på en morsom plate det det kom opp et tall. Mamma skrev disse ned på en lapp til meg som jeg måtte passe på, for den skulle du få. Jeg ga deg lappen med en gang, slik som mamma sa.

Så spurte du hva jeg het og hvor gammel jeg var. Det vet jeg!!! FIRE HÅR!!!!!!

kjære Helsesøster, du sa så skulle vi tegne litt. Jeg elsker å tegne. Du spurte om jeg kunne gjøre det samme som deg, så du tegnet en firkant og jeg tegnet en firkant. Du tegnet en runding, jeg tegnet en runding, du tegnet en trekant og jeg tegnet en trekant. Håper du synes jeg var flink, du sa det ikke. Så spurte du om jeg kunne tegne et gutt eller jente. Jeg synes det er litt kjedelig, jeg spurte om jeg kunne tegne en turtles? Ja sa du..og jeg satte i gang. Dette er noe av det beste jeg vet.

kjære Helsesøster likte du den ikke ? For før jeg var ferdig sa du at nå skulle vi gjøre neste ting. Jeg hadde jo ikke tegnet riktig sverd til den blå turtelsen engang, og han manglet fingre. Vet du at turtles bare har 3 fingre, det er litt rart.  Mamma sa hun kunne passe på tegningen min. Synes du ikke den var fin kjære Helsesøster?  Du sa ikke det.

Så skulle vi se på et bilde, du viste meg to dører og jeg sa hvilken farge de hadde. Så sa du"kan du fortelle hva du ser på bildet?" og jeg vil da mene at det var akkurat det jeg gjorde. For jeg så et vindu, en busk, en katt, en ball, bananer og klosser. Jeg så en hund, et bord, en tegning og farger. Du spurte meg hva gjør hunden, og jeg svarte "vov vov". Nei sa du, hva gjør hunden? og jeg sa "vov vov" 

kjære Helsesøster, jeg trodde hunden sa vov vov jeg...

Nå var jeg litt rastløs og forsto ikke helt hvs vi drev med. Så da skulle vi kaste ball. Jeg viste deg at jeg kunne stupe kråke, det var bra sa du. Også kasta vi ball, det var ganske gøy. Også hoppa vi litt, og hoppa på et bein, skikkelig vanskelig. Mamma smiler til meg og sier jeg er så flink. 

Så skal vi ta noe du kaller synstest...hmm det har jeg ikke gjort før. Jeg sitter på en stol sammen med mamma og du peker på noen bilder. Litt kjedelige bilder, men det får gå. Og jeg sier hva alt du peker på er, helt til du sier vi er ferdige. Men så var vi jo ikke ferdige, jeg forstår ikke. Nå skulle jeg ha en lapp på øyet, men jeg ville ikke det. Det var skummelt. Slik som hos legen sa jeg til deg kjære Helsesøster. Neida sier du, det er ikke noe som gjør vont. Men det var ikke vont hos legen heller, bare veldig skummelt. Jeg hadde ramla skikkelig forstår du, i barnehagen. Mamma prøvde jo og fortelle deg det, om når jeg akte sykebil. Jeg ville ikke ha lapp på øyet og lys. DUMME. BÆSJ..ja det sa jeg faktisk! Selv om mamma titta litt strengt på meg, for jeg skal ikke si slik. Men jeg sa det faktisk en gang til, rett til deg kjære Helsesøster. For jeg synes du var en BÆSJ.

Så sier du " nå er du veldig lite stor gutt" Det er dårlig gjort kjære Helsesøster, at du får si ord som sårer, men ikke jeg. Dette lærer vi om i barnehagen. Snakke pent har vi noe som heter der. Det er litt slitsomt å lære det, kanskje du vil være med på en samling hos oss i avdelingen så får du også øve litt? De voksne i barnehagen sier nemlig vi må øve på å snakke snille ord til hverandre, slemme ord skal vi holde inne i oss hvis noen blir lei seg.

kjære Helsesøster, jeg prøvde ikke å være slem eller lite stor gutt. Jeg forsto bare ikke hvorfor vi måtte gjøre ting som jeg gjør hos doktoren når du startet dagen med å si at her skal vi ikke gjøre noe farlig eller som gjør vont. Jeg forsto ikke hvorfor jeg ikke fikk tegne ferdig til deg og vise at jeg kan masse mer, jeg forsto ikke hvorfor du sa til mamma at vi får ta det en annen gang. Også spurte jeg mamma om vi skulle kjøpe is nå for vi var ferdige. Da sa du vi ikke var ferdige. kjære Helsesøster, du forvirra meg. 

kjære Helsesøster, du fikk se at jeg kunne bokstaver. Jeg kan alle mine bokstaver jeg, og mamma sin for den ser du som bokstaven til Mc Donalds. Men du sa jeg ikke kunne telle til 100. Er ikke hundre kjempe masse? Jeg kan telle til 19, men noen ganger teller jeg uten 7,12 og 16. Men jeg prøver kjære Helsesøster. Du sa til mamma at det var rart jeg ikke kunne alle bokstavene også. Hvorfor snakker du OM meg til mamma når jeg sitter der egentlig? Selv om jeg ikke kan telle til 100 så forstår jeg hva du sier altså. Jeg forstår ganske masse faktisk. Og jeg forstår kjære Helsesøster når du mener jeg ikke har gjort en bra jobb. Men jeg forstår ikke hvorfor. Og når jeg ikke forstår, og du ikke forklarer ja da synes jeg du er en bæsj.

Jeg tror faktisk kjære Helsesøster at mamma'n min også innerst inne synes du var en bæsj. Hun sa vertfall i telefonen når hun ringte pappa med èn gang vi kom ut at du var noe som er mye styggere å si en bæsj. Jeg får IKKE si det ordet, men det begynner på H og slutter på ette.. også kalte hun deg ei forpint megge. Jeg tror mamma var forvirra over deg også kjære Helsesøster. Tror mamma faktisk var litt sint, det er en følelse jeg jobber med i barnehagen.  

kjære Helsesøster, jeg prøver å lære å være en flink gutt. Jeg prøver å gjøre det alle voksne forventer av meg til en hver tid. Noen ganger bare bruser det rett og slett litt over. Jeg mener ikke å bli sint, men jeg blir frustrert når noen ikke forstår. Jeg prøver å ikke snakke så utydelig, men det er så mange ord som vil ut på en gang. Jeg prøver å sitte stille, men det er som om det klør litt i rumpa etter nye ting å utforske. Jeg prøver å vise hva jeg kan, selv om jeg verken kan alfabetet eller telle så langt. Men jeg kan tegne, jeg kan synge, jeg kan drive rollespill. Også kan jeg vist noe som heter empati, omsorg, medmenneskelighet og sosialisering. Men disse ordene vet jeg ikke helt hva betyr, vet du kjære Helsesøster?

kjære Helsesøster, er jeg virkelig så ille? Er jeg så dum som du fikk meg til å føle meg? Er jeg så lite flink til å tegne? Er jeg slem? Jeg følte det slik, men da jeg spurte mamma når vi spiste is sa hun at det ikke er sant. Hun sa kjære Helsesøster, at uansett hva du hadde fått meg til å føle så var jeg den beste og mest unike gutten i hele mamma sitt univers. Univers er mest av alt sier de på Disney Chanel. Så det så.

Hilsen en litt vilter gutt på FIRE HÅR.


♥kine

#bakfasaden #viktigmelding #fireår #storgutt #helsesøter #viktigjobb #uniktmenneske #ingenerlike #aksepter #foreldreogbarn #mammablogg 

-> her kommer ingen bilder, for ingen bilder skal behøve å illustrere en fortvilt og frustrert liten gutt

40uker +- og noen bare spretter tilbake..

...mens hos andre tror jeg det kommer til å disse en evighet.

Vel, først en realitysjekk til alle dere nybakte mødre der ute. Var du feit før svangerskapet, så er sjansen liten for at du har dratt på deg six-pack eller kroppen til en av disse flotte blogger'ne som legger ut bilde bare et par dager etter-i BIKINI. Det skal vel mye til å gå ned typ 4 størrelser i klær, samme hvor mye melk du spruter ut av puppa og hvor frisk og rask du var. Hadde det vært så lett, tror jeg flere hadde prøvd den slankemetoden der.

Så er det ikke flertallet som er som meg?? Der det ta meg fanden disser nesten like mye nå som halvveis inn i svangerskapet. Magen er kanskje ikke på nivå som når jeg var høygravid, men borte er den så absolutt ikke. Så da er jeg der at klær jeg brukte før tjukka de passer ikke, og tror du ikke at klær jeg brukte i slutten av på-tjukka de passer heller ikke. Nei skal ikke være lett.

Det er valker der det aldri var en valk før, det henger på de utroligste steder. Også så løst det er da gitt, som en ballong på 3 uka; slik delvis tappet for luft og slapp i fisken. Det er slappe frontlykter og dvasken låvedør. Men å tro at jeg kommer til å hoppe inn i plaggene jeg brukte for 10 år siden, det er vel opptimistisk selv for ei i ammetåka vil jeg si. Det er lov å bare innse at hoftene har flytta seg, du har anlagt kjærlighetshåndtak til gubben og at armene er ei grevinne verdig. For hva stresser vi slik for? kroppen bruker 9 mnd på å lage dette vidunderet. Du tar gledelig imot hormoner, humørsvingninger, ekstra vekt og hovne legger for dette mirakelet. Du får tigerstriper og mister glansen i håret. Du peser deg frem, overlever bekkenløsning og morgenkvalme. Svangerskapskløe og alskens dritt. Du lar kroppen bruke tiden, du lar den få disse 9 mnd til å gjøre seg klar for den store styrkeprøven. Men vi damer er jaggu rare, for etter disse ukene så skal vi tilbake ja!! Og det helst på døgnet. Vi vil sprade rundt i høye sko og korte skjørt. Vi vil vel kanskje se ;og ikke minst føle oss fine og flotte. Vi vil så gjerne, at vi kanskje glemmer hva vi har oppnådd. 

uker før klekketid, siste jeg tenkte på var mammakroppen-4uker etter

 

Du har faktisk kommet deg tilbake. Det har kommet et lite barn med ti fingre og ti tær, som lukter nyfødt og gledelig fyller bleie etter bleie. Det kommer kjærlighet og oppslukthet. Så ta en bolle a, slapp av litt og nyt kroppen. Hold inn magen og ta en duckface selfie hvis du absolutt må legge ut et bilde av "mammakroppen 2 uker senere" 

slik, holder inn magen og vinkler ansiktet så det ser smalest mulig ut. Snurple sammen leppene litt og woila!

 

 

Jeg skal også by dere på mammakroppen jeg, den ekte mammakroppen. Den som flere modige og fantastiske mødre før meg også har fremmet. Men det kan vi ikke gjøre ofte nok.

Jeg byr på bleik hud, hengemage og sprengte jur i en utvaska amme-bh. For det er akkurat så sexy jeg går rundt om dagen. Det er mamma-moten når jeg er hjemme. Nå kan jo jeg trøste meg med at gubben bryr seg ikke det dugg, han klapser meg på rompa og bare gliser av litt heng. Og sier at er det noen som skal ta seg en bolle er det kanskje meg.

Så med en hvetebolle i hånda, håper jeg du kan le MED MEG av mamma-kroppen 2018 2 - 4 uker etter

Samme fader hvor mye jeg holder inn, valk som valk og dvask som dvask. Og det er jaggu HELT GREIT!!!!!

 

 

 

 

 

 

♥kine

#antiperfekt  #bakfasaden #mammakroppen #taenbolle #foreldreogbarn #foreldrebloggen #ektekropp #fødsel #tidenibarsel #fetmenfattet #småtjukkogalminnelig 

 

 

urkvinnen kom innom, en tre timers tid!

Fødsel..

Når man våkner med litt murring, du vet med en gang dette er rier. Det kribler i korsryggen, du har sommerfugler i magen og en krypende deilig følelse brer seg i kroppen. Det bygger seg opp, riene blir jevnere og oftere. De kommer tett og du vet at nå er det på gang. Men det gjør ikke så vont, det er jo absolutt ikke godt, men går å puste seg igjennom.

du er bestemt på en naturlig opplevelse, være der  i tiden. Ikke noe smertelindring elelr annet fjas som kan forkludre denne opplevelsen. Du ligger på en fødestue, puster og nyter. Er ett med kropp og sinn. Jordmor sier du er flink, en hengiven mann som masserer føtter og korsrygg. tar litt vann, holder kroppen hydrert. Rir den største stormen til riene av med pust og pes. Kroppen gjør seg klar. Alt går så fint sier jordmor, du jobber perfekt. 

Full åpning, hodet er i rett posisjon. Kvinnen er ikke sliten, klar for den siste store oppgaven. Savnet etter den lille overdøver de siste smertene som rir igjennom kroppen. Trykketrangen kommer. Alt bygger seg opp.

Legger seg til rette i sengen, jordmor står klar på sin plass. Far står og holder sin kvinnes hånd. 

Press press press...og plopp!

Denne vakre lille skapningen er ute. Det er ingenting å sy, alt går som en drøm. Smertene er glemt og jobben utført til perfeksjon.

Du er urkvinnen sier de! Du snuser inn verdens beste duft..nyfødt!

 

REALITY SJEKK!!!!!

Slik er fødsels historiene på tv, på film, i blader, på blogg, på insta og på folkemunne. 

Vel, min er ikke slik. Så spenn fast beltet, skru av hvis du har sart mage, ikke les hvis du tror fødsel er en rosa sky(eller kanskje du SKAL lese..)og få et innblikk i hva jeg kanskje tror er en helt vanlig dag på føden...

Fredag morgen: Murrer i kroppen, sovet litt dårlig. Sur og grinette på gubben fordi han ikke har tatt med seg søpla da han gikk på jobb.

Sover et par timer på sofaen, våkner opp full av energi og ny giv. Da var det kanskje bare falske rier allikevel da.  Vi skal oppover til mine foreldre og hente junior i dag, planen er å bli over til neste dag. Ringen det lokale sykehuset for sikkerthets skyld. Bare for å sjekke hvordan det er hvis noe skulle starte. Da kan 2 timer i bil til oslo bli langt. Null problem, bare å komme dit. Så tar vi det derifra.

Formiddagen går, setter kursen mot skogen. Ca halvveis må jeg se realiteten i øya og sier til gubben

"du..tror kanskje ikke vi skal bli der i natt. Dette er ikke falske rier altså" Hvorpå han nesten kjører av veien. 

Så i takt med at det bygger seg litt opp kommer vi frem. Men mutter'n har laget middag så vi tar nå en matbit og bestemmer at hun blir med oss til oslo. Da har vi barnevakt når vi skal inn på føden. For at det skjer iløpet av helgen er ganske sikkert nå. Teoretisk sett lørdag ettermiddag, da har kroppen fulgt malen til punkt og prikke.

Så da setter vi kursen hjem, mormor i baksetet sammen med junior som ikke forstår noen ting av hva som skjedde når vi plutselig dro. Jeg i framsetet med smårier og han far stup trøtt bak rattet. Jaja..frem kom vi. 

Idet vi kjører forbi Ikea furuset er det som om noen vrir på en forbanna bryter, rie-knappen. Det gikk fra 0-100 på et nanosekund. Og der skal jeg love deg at jeg hadde ingen tvil mer. Dette var igang, og det ble plutselig meget intenst.

Kom oss hjem, får minsten i seng, kaster oss litt rundt og setter kursen mot føden. Her kommer vi!

Inn der, klokka bikker midnatt og det er stille og rolig. Puster og peser meg igjennom noen rier før  det er inn på en kontroll. De har forberedt meg på at det kan fortsatt dra ut. Jeg er som en første gangs fødende og regne ettersom det ble en keiserlig avslutning sist. Så da regner vi med en sjekk, kaksje en cm elelr to og hjem for å sove litt.

Men neida, 4 cm og det bærer opp på føden. Og fy flate som det tok deg opp i den heisen. Føltes som jeg hoppa glatt over fire frem trinn fra sist. Da pusta jeg meg og nesten koste meg igjennom disse riene. Men nå, jeg river jo nesten hånda av gubben. 

Inn på føden, får oss et rom og jeg kaster meg rundt "prekestolen". Jordmor kommer inn, ei supersøt dame som skal følge oss denne natta. Hun titter og registrerer og sier vi får ta en sjekk til, for dette har da tatt seg opp. Så der ligger jeg, 40 minutter etter ankomst og det er 7 cm. Den supersøte jordmora sier bare "du, dette drar nok ikke ut. Du som mener du har googla så mye, har du googla styrtfødsel? " ohhhh yeah, det har jeg! Dessverre kanskje..for en styrtfødsel er ikke det du vil høre når du vet det skal være første gang. Googler du styrtfødsel+ første barn så kommer ALLTID disse ordene opp: revne, klipping og sying. Menmen, hva skal man gjøre. Jeg puster og jeg peser. Jordmor er ei grepa dame, hun bestiller en epidural med en gang. Som hun sier, vi må prøve og roe ned denne jenta litt. Så travelt trenger hun ikke ha det. Så midt i en rie; og bannskap en nordlending verdig setter hun veneflon. Og jeg småskriker litt og bærer meg. Også må jeg trykke. Kanskje jeg må på do?? Det avkrefter frøken jordmor med en gang. Hun sier bare "opp i senga, jeg må sjekke dette her" Og der, to timer etter at vi parkerte bilen så er kroppen min klar. Det er full åpning, og jordmora sier det jeg absolutt IKKE vil høre : " du, vi rekker ikke noen epidural vi altså. Du rekker ikke en paracet engang. Men du burde drikke en del vann"       VANN? VANN for f*en?? det er da ikke vann jeg vil ha.

Det føles ut som en melon er på vei ut av det aller helligste. Som om noen har tatt korsryggen min og satt den i en skrustikke. Det presser opp og ned. Krampe i beina og svettetokter. Også skal jeg ta litt vann? 

Så kjære dere, akkurat der og da blir jeg en liten variant av disse vi ser på tv noen ganger. Ikke de på film, men de på reality. Jeg skriker og bærer meg, forteller jordmora at dette går ikke. Jeg klarer ikke!!! Gubben himler med øya, og tenker sikkert at halve Ullevål hører meg. Jordmora sier helt rolig at joda, dette går nok fint. For ut skal hun. Og det skjer nå. Så midt i mitt lille utbrudd må jeg jo le. Der jeg ligger med beina til værs, blottlagt for alles skue hvis noen måtte finne på og åpne døra. Jeg presser og driver på. Bryr meg null om jeg tisser eller fiser. Jeg stønner og holder på. Det er helt sikkert scener en skrekkfilm verdig. Blod og gørr. Og vet innerst inne at den stakkars mannen min gjør alt han kan for å ikke himle synlig med øya vertfall. Og det er det jeg digger han for. Han prøver på sin måte.

Etter noen intense minutter, jeg presser alt kroppen er god for. Jordmora holder hodet igjen for å skåne det stakkars underlivet midt det som måtte gå. Jeg vil bli klar, hun vil dra det ut. Legen spør om jeg kan puste meg igjennom neste rie, altså ikke presse. Jeg skal prøve..hahha! det går ikke. Ikke faen sier jeg. Neivel, press på da. Det gjør jeg. Og det gjør så vondt. De snakker så flott om at hodet står der nå. Vel ja, det merker jeg, men det er da ikke noe flott med det! Ei venninne av meg beskrev det meget bra: som om noen holder en gassbrenner opp i dåsa de.  Og så..helt plutselig sier det plopp. All smerte forsvinner og en følelse brer seg i kroppen min ulikt noe annet jeg har opplevd før. Det er faktisk så sant som de sier, den klisjeen om at når du får barnet på brystet forsvinner alt annet. Men det stemmer fader meg! Det var magisk. Borte vekk er smertene og troen om at dette går ikke. Borte er tårene av fortvilelse fordi jeg ikke får noe mot smertene. Og borte er følelsen av å ikke være urkvinne. Og på meg titter to klare øyne, et skrik brer seg i rommet og jeg sniffer inn lukten av nyfødt. Hva da, dette kan man vel gjøre igjen tenker jeg. Jeg som 20 minutter tidligere faktisk trodde jeg skulle dø.

For alle dere som mener at det å føde uten smerte lindring er så deilig, det tror jeg ikke noe på!! Men jeg tror at dere føler dere som superkvinner etterpå. Det er ikke en konkurranse om hvor mye smerte vi tåler, vertfall er det ikke det for meg. Men gevinsten må være grunnen. Og til oss som vil ha noe mot smertene, det må da være lov det også. Det må være lov å si det høyt og tydelig, JA JEG VIL HA NOE MOT SMERTENE! Du er tøff nok, bra nok, flink nok og urkvinne nok uansett. 

 

Fordelen med en fødsel unnagjort på tre timer må være at det går så fort. Intenst, men fort. Det går liksom over før man er helt utmatta.

Bakdelen med en fødsel unnagjort på tre timer må være at det går så fort. Intens og fort. Det revnes fra a-å. Sying med minimalt av bedøvelse og i en stilling som burde være forbeholdt korte opphold. Også er det liksom så fort over. Rekker ikke  å tenke før du er mamma.

 Men det får bli mer om i neste blogg. Om alle bakdelene, de er det ingen som forteller så mye om. 

For nå skal jeg gå ut å være den urkvinnen jeg selv vil være. Hun som priser seg lykkelig over at vi har funnet opp smertestillende. For selv om jeg ikke rakk, så vil jeg anbefale alle jeg kjenner vertfall å vurdere det. Hvis du ikke er hundre på at du får en slik rosaboble fødsel da. Noen får jo de også, bare ikke alle.

♥kine

#bakfasaden #fødselslikdeter #styrtfødsel #urkvinne #tøffnok

kan jeg gå sammen med deg

I går gjorde jeg nesten en handling som gjorde at jeg rett og slett ble flau og meget ille berørt over eget tankesett. Hvis alle tenker som meg, håper jeg alle vil ta seg like mye i det som jeg gjorde. Vi er nemlig bare mennesker alle sammen, men det er lov å se egne feil. Og ikke minst er det lov å forbedre seg!

Sakens kjærne:

Jeg hadde pakka ned minstemann i vogna, det var helt grei temperatur ute så bestemte meg for å ta spaserturen til barnehagen. Det tar vel en 45 minutter i dagens tempo. Men hadde mer enn god tid, planen var en kaffe på Carl Berner- to go så klart. Før turen skulle traskes retning barnehagen i en bedagelig fart.

Svinger ut fra borettslaget og går forbi bussholdeplassen. På den tiden er det alltid litt liv og røre der, mange av arbeiderne fra Fossheim skal hjem. De ler og koser seg og venter på bussen sin. Er ei søt dame som jeg har sett mange ganger ved når jeg har tatt bussen. Hun bruker ikke ta bussen, men går litt frem og tilbake egentlig. Hun har sine små utfordringer i hverdagen og sikkert en funksjonshemming som hun også må stri med. 

I dag derimot så ser jeg hun spør et par stykker på vei nedover om noe. De bare rister på hodet, om de enn gang gidder å svare, og tusler videre. Damen går litt hvileløst frem og tilbake. Så kommer jeg, går forbi og hører hun spør om noe

"Unnskyld, hva sa du?" sier jeg

"kan..kan..kan jeg ta følge med deg nedover?" stotrer hun frem

og der folkens, der tenker jeg i et lite sekund at dette gidder jeg ikke. Hvor langt skal hun. Jeg skal jo gå i et litt tempo nedover.

JEG SKAMMER MEG over disse tankene, hva i alle dager skal det gjøre om hun vil ta følge med meg da? Takk høyere makter så slår den sunne fornuften meg drit hardt i bakhodet! 

"Javist kan du det, skal du langt da?" sier jeg og smiler.

Nei hun skulle ikke lenger enn to gater lenger ned, men hun synes det var så skummelt å gå på fortauet alene. Hun kunne bli litt svimmel noen ganger og litt redd av alle bilene og bussene som suste forbi. Så hun gikk gjerne innerst hvis det var greit.  Så der gikk vi da, på vei ned mot gata hun hadde bodd i 13 år. I en tomannsbolig. Hun fikk besøk annen hver dag an hjemmetjenesten, det var spesielt ei søt svensk jente hun likte best. For hun hadde med kryssord. Hun gledet seg til sommeren endelig skulle komme, og litt til våren for da plantet hun blomster ute. Nå skulle hun hjem og spise. 

Vi kom frem til gata, våre veier skulle skilles. Det tok meg nøyaktig 6 minutter og gå ned dit. altså ikke de store forsinkelser på min tur, da jeg vanligvis ville brukt ca 4 minutter på samme biten. 

Det gjorde så lite for meg å gjøre dette, men betydde så mye for en annen person. Så alle sammen, husk å være litt medmennesker også i en travel hverdag.

#antiperfekt #medmenneske #gjørsålite #brydeg

Så oppgitt blir jeg over meg selv noen ganger

Bobla som jeg skulle ønske varte for evig

Mamma
Nyfødt
Barsel
Tåke
Baby
Familie
Lykke
Tårer
Nattesøvn
Brystspreng
Usikkerhet
KJÆRLIGHET

Den følelsen av å bare være i en magisk boble,en boble fylt med lykkerus og følelser.
Jeg elsker den følelsen.
Jeg går hjemme og sniffer nyfødt baby dagen lang. Jeg hever meg over såre bryster og mangel på søvn.
Tilogmed en bæsjebleie setter igang lykken.
Det er den bobla jeg snakker om.
Og det må da være helt greit å føle på den.
Ikke alle får barseltårer og fødselsdepresjon. Ikke alle føler at de ikke strekker til. Ikke alle føler at jobben er uoverkommelig.
Noen føler bare på lykke.
Men når jeg sier det så svarer folk
"Å så heldig du er da.."
"Bare vent, det kommer nok "
"Du får det alt igjen.."
"Noen som har det "

Vel,jeg hadde et mareritt av en barselperiode sist gang. Jeg vet det kan være slitsomt. Så kan jeg ikke bare få nyte nå?
Nyte en unge som sover 3 timer i strekk, nyte en storebror som er super selv om det å dele mamma er litt vanskelig når du er 4 år.  Nyte en unge som elsker trilleturer,nyte at kroppen henter seg ganske fort inn. Nyte at stingene gror, dobesøk går flott og jeg trenger ikke bruke hårføneren som alternativt dass papir.
Nyte at vannet i beina er borte, likeså hemoroider og de store humørsvingninger.
Nyte at livet er ganske bra i denne lille rosa bobla mi.
Så skal jeg love dere på tro og ære at det kommer innlegg om slitne pupper,  ny prioritering i livet, nyvaska tøy og bæsj langt oppover magen.  Det er ei nyfødt med luft i magen og en mamma med etterrier av en annen verden. Jeg skal være brutalt ærlig!
Men akkurat NÅ så er livet flott. Og da må vel det også være helt innafor?

#nybaktmamma #småbarnsliv #nyfødt #rosaboble #mittliv #antiperfekt

♡kine

jeg skal ut

jeg skal ut..ut av bussen!!

Helt seriøst, det er verken rakettforskning eller tankegang på så veldig høyt plan. Skal du inn på bussen må du nesten slippe av de som står i døra og skal ut først. Står du i døra, men av en eller annen grunn ikke skal av; vel da må du kanskje gå ut for å slippe av oss som står litt bak. Det hjelper lite å dra inn magen og stramme rumpa så det blir ca 12 cm glippe mellom deg og nestemann. Jeg er da for fanden ikke 12 cm brei!!!!

Jeg forstår ikke at den kan være så vanskelig heller. Det er faktisk bare å ta en skritt ut, og vinkle seg litt til enten venstre eller høyre. Woila! De som står der de viker som regel litt så du får tilogmed gå først på bussen igjen. Også er det akkurat det du gjør, går på bussen. Jeg har en 4 åring, han forstår det tilogmed!

Og er du av de som skal på, slapp av! Er det kø så har sjåføren et utrolig fantastisk oppfinnelse som kalles speil. De gjør at man kan se bakover i bussen, også på utsiden. En helt super ting. Som regel brukes de vertfall. Spesielt hvis det er KØ ut og inn av bussen, sjåføren får det med seg altså også venter h*n til du har kommet på. Det går helt fint, jeg lover deg. Pust med magen.

Også har vi fenomenet ikke sitte ved siden av noen, eller denne plassen er faktisk til sekken min. Jeg skal ikke betvile deg, den dagen du kan ise meg at sekken din også betaler på bussen. Eller er det en så dyr og fancy sekk kanskje, at det føles som at inkludert i prisen er livsvarig kollektivbillett? Men greit, det er nå engang slik i nordmenn er skrudd sammen.

Men dette med å absolutt ville stå i området rundt døra på bussen det forstår jeg ikke. Det kan ære hvor mye plass som helst litt lenger inn, men neida der skal vi IKKE stå. Noen skal sikkert av på neste stopp, derfor de velger en plass nær utgangen. Men alle som står på det knøttelille området kan da ikke være de som skal av neste stopp? Da er det mange som glemmer å gå av har jeg observert.  For min del må dere jo stå hvor dere vil, så lenge vi har på det rene punktene nevnt ovenfor. Men la da oss som ikke lider av buss-klaustrofobi eller en stor redsel for å stå litt inne i bussen få slippe frem dit. Jeg liker heller litt god plass rundt meg jeg, enn svettelukt og morgenånde til han eller hun som står som klistra inntil ryggen min. Og selv om jeg til tider kanskje er litt underernært på intimkontakt og fysisk berøring, så kan jeg heller være det enn den kontakten som oppstår i rushen på 20 bussen en tidlig lett regnfull onsdag. Våt hund lukter bedre!

Så kan vi la moralen være, bare la folk komme av eller på bussen. Vær så snill!

#ruter #morgentrafikk #kollektivtransport #nordmennietnøtteskall 

♥kine

     bilder lånt fra google.com

tjukk eller på tjukka!

NEI NEI NEI

100 kg..PANG!

det gjør noe med den mest hardbarka kvinne tror jeg når vekta bikker og det er tre tall som vises. Ikke vet jeg helt hvorfor det skal gjøre noe egentlig? Og hvorfor er det tabu å snakke om? og hvorfor så feil?

Dette skal ikke bli en debatt om ditt og datt, om hva som er sunt eller ikke. Livsstil eller valg.

Men hvorfor er vi så opptatt av dette TALLET????

Jeg har aldri vært en size small, tror ikke vekta har vist under 75 kg på så lenge jeg kan huske.

Men jeg har da ikke alltid vært en sixe XXL heller.

Jeg var vel en helt vanlig medium i tenårenes beste tid. Men jeg veide faktisk 70+ kg.

Så ble jeg eldre og glemte alt, fysikken har økt og den har sunket. Men vekta den har vist mellom 80 og 90 de siste årene. Jeg har aldri vært så fit som rett før jeg ble gravid med junior i 2013, og ikke veid så mye heller. 86 kg, og løp på trening stup i et. 

For det vi må huske på er at vekt er bare et TALL!!! Det kan da ikke være så viktig, det som er viktig er vel den fysiske formen. For ikke å snakke om den psykiske formen. 

Nå bryr ikke jeg meg så mye om hva dette TALLET er nå heller, jeg har ikke engang en vekt hjemme.

 

Men så blir mann gravid, og det mases opp i mente opp dette tallet. Jada, jeg også forstår det til en viss grad.Men nå har da damer over størelse large også født barn. Og det i store deler av verden å. 

Men samtidig som gleden ved å skulle handle rosa klær, atter engang få snuse inn nyfødt baby og dulle med små babyføtter så kom vissheten om at denne gangen var jeg ikke på mitt mest trente. Jeg hadde verken fremtredende magemuskler eller markerte overarmer. Det hang litt her og der, dissa litt når jeg jogga og de kuleste kjolene funka bra stående med hold-in.  Men jeg var da fornøyd. Og jeg har gjort en del jobb siden forrige fødsel. Jeg har løfta utallige kilo på vekta, jeg har vært hos Pt, jeg har tenkt på mat og ernæring og jeg har beveget meg mer enn mange andre. Men likevel så viste jeg at denne gangen kom jeg garantert il å bikke 100 kilo, og mer til.

Sist fødsel står det ved innskriving på føden 106,2 kilo. Og alle sa til meg før jeg født at jeg var så heldig som ikke la på meg noe. Jeg så ut som før, bare med en stor mage. Vel sannheten er at da la jeg altså på meg 20 kg folkens!!! Det er da ikke ikke'no det. Så enten gadd dere ikke si sannheten, og jeg så bælmfeit ut, eller så er det bare et TALL. et forbanna TALL som gnager jeg inn i den kvinnelige hjernen som en rotte på matjakt.

Så nå er jeg her igjen, vekta har vist det magiske tallet 100 for noen uker siden. Og det vil være mer enn 106,2 når jeg atter engang blir skrevet inn på føden. Så vet jo jeg også at noe forsvinner gange fort, det er en lykkerus å gå på vekt etter at ungen er ute. Greit nok det er mye jobb og slitsomt denne fødselen, men at det drar med deg så mange kilo på så kort tid da gitt. DET er tallet vi burde snakke om det: "hvor mye gikk du ned under fødselen da?" ikke "hvor mye la du på deg under graviditeten?"

I går tok jeg ut batteriene i vekta, og fortalte jordmor at jeg veier meg så kan hun føre opp. Jeg skal ikke la meg knekke at tre helt maktesløse tall disse siste ukene. Og til alle dere som jager, dere som jager vekta. Prøv heller å jage en sunn livsstil, en fasong og et mål i stedet for. Men egentlig kan dere gjøre hva dere vil for min del, jeg kan tilogmed klappe dere på skulderen og rose opp i skyene om hvor flinke dere er. Men drit i å spørre hvor mye jeg la på meg, drit i å fortelle at kampen etter fødsel for å nå idealet er vanskelig og drit vertfall i å spørre hvor mye veier jeg. Det kan du lese her, også legger du på et par gode kilo til. For nå kommer det tre uker med vann i kroppen, ekstra blodlagring og en unge som skal vokse i rekordfart. Så bruk du tiden din på en matematisk formel, så bruker jeg tiden på cafe med de som måtte ønske og bli med. For er ikke mye som smaker bedre enn en bolle på en onsdag, omgitt av de som digger meg både over og under 100!!

Så slenger jeg med litt bilder, noen er nåtid, noen er fortid og noen er nesten glemt. Så får det bli opp til dere å finne ut hva som er 86 kg, 100 kg eller kanskje tilogmed mer. Jeg husker nesten ikke.

♥kine

#påtjukken #bakfasaden #antiperfekt #viover100kg #gravidtabu #tamegsomjeger #gifaen #småbarnsliv #babyblogg

200 filter

Hvem er disse som våkner hver dag og ser ut som en superstjerne klar for rød løper?
Som våkner med glød i ansiktet, ingen poser under øya og som på toppen av det hele klarer seg med 5 minutter på badet.
Og ja, jeg snakker om damer.  Ikke unger, menn eller andre utenomjordiske vesen.

For min egen del så ser ALT helt feil ut når jeg står opp, rødsprengt og noe som kan minne om gymbagger under øya.
Det tar vesentlig mer tid enn hva jeg har hver morgen å gjøre meg klar.
Også på toppen av det så får du en Snap av noen som smiler inn i kamera og ønsker god morgen.
Det er da jeg lovpriser og takker for FILTER 👐👐👐
noen ganger føles det som jeg trenger 200 av dem.
Og for en flittig bruker jeg, og mange med meg er.
En liten livsnødvendig flukt fra hverdagens speil.
Klikk, og du ser ut som en hippie med dalende blomster. Eller en pesende hund. Hva med den søte kaninen som passer best med trutmunn.

Jeg elsker det.
Så alle snaps fra meg,vertfall nesten alle ,Er og blir min lille flukt fra hverdagens skjønnhetsidealer!

God morgen!

♡kine
#snapchat #hverdagen #allfilterneeded 

gozilla på tjukken

Ja..så var mann på tjukken da!

Det er sjelden en god kombo at gozilla blir satt på en ni måneder hormonoverdosekur! 

Så hva skal mann si..for det har jo vært nok av reaksjoner. Og rart er det, for er som regel enten "ja det var på tide" eller "oj, det var ikke helt planene eller?"

For å være ærlig, så nei det var ikke helt planen. Altså, jeg vet meget godt hvordan et barn blir til og hva som er konsekvensene av den type aktivitet. Så er ikke overasket i den forstand. Men at det skulle gå så fort var det ingen som trodde. Vertfall ikke de som kan og vet hva de snakker om. 

Spoler tilbake en god del tid. Sitter på legekontoret og hun superhyggelige legen med spesialisering i endometriose er brutalt ærlig i sin sak

"skal dere ha flere barn burde dere starte og tenke på det NUH, og belage deg på mange runder med nedturer. Vi snakker abort, vi snakker ingenting og vi snakker nok mest sannsynlig en runde med prøverør. Det er ikke gøy kan jeg fortelle". Med andre ord hun la ikke et lite sandkorn imellom, rett på sak.

Så gikk jeg inn i 2017 med de forutsetningene da, at skulle det bli flere barn ville veien bli lang. Og det burde helst ha gått jævlig fort for disse cystene vokste jo som ugress bak utedo. Og jeg burde helst få stoppet det med en eneste gang. Er jo i terorien to ting som hjelper mot endometriose

1 - bli gravid

2 - overgangsalderen

jippi, hvilke valgmuligheter! 

For ikke å snakke om den rose belagte veien hvis vi velger alternativ 1. Alle som jeg snakket med det om sa jo at dette er vel ikke et vanskelig valg. Dere burde jo bare satse. Dere burde jo bare gå inn i det. Alle sa det, foruten hun som har barn via prøverør, hun sa FY F**N, den veien er tøff å gå. Husk det. Google det så får dere se selv. 

Så uten egentlig å ta et valg, uten helt å vite så tok vi vel et valg allikevel...

Men glem alt av prøverør og lang tid!!!!!! Her gikk det unna i svingen og på tjukken ble mann. Panikken kom snikende, vet ikke om det var mest hos meg eller gubben. Jeg fordi dette var lenge før jeg så for meg enda en runde bleieskift og våkenetter. Enda en runde med garantert vektøking og hormoner å utsiden. Ingen klær som passer og en gange like vaggende som en elegant pingvin. Jeg hadde endelig en jobb jeg elsket, jeg hadde endelig til til å treffe venner og være sosial.        Gubben derimot var vel mer bekymra for hvor i all verden finner vi tid til dette. For ikke å snakke om enda en runde bæsjebleier og ei kjærring som garantert har hormoner totalt i ulage. HELE TIDEN! Ei som klager å syter over klær som ikke passer og at han alltid sover ei natt igjennom. Ei som blir gretten av å være hjemme og bitter av å ikke være konstant å farten.

Og alle spådommer de slo til gitt. Jeg klarer ikke, av en merkelig grunn, smaken av kaffe når jeg er gravid. Så da kan dere jo tenke dere selv hvem det går utover. Jeg tar meg i det, smiler og prøver så godt jeg kan uten for husets fire vegger. Men hjemme, ja da du! Der holder det med et par brukte sokker på golvet eller en søppelpose som ble glemt. Jeg går i taket. Jeg er dritt lei urtete og at jeg blir kvalm at hvetebakst. Jeg er godt på vei for å bli pensum i sinnemestring, og det ikke som den som har gjennomført. Så nå teller vi uker, teller ned til den store dagen da ungen skal ut. For det skjer jo, liten tvil.  Men endometriosen midt oppe i det hele, den har satt seg på pause. Der er det null fremdrift og alt ser strålende ut. Så noe bra kommer det da ut av det hele (jaja..jeg vet at det kommer en bra ting til da. slapp av).

De siste ukene har jeg lagt merke til at gubben har utrolig mye kveldsjobbing på agendaen, og opptil flere seminarer både i og utenfor byen. hmmm, kan dette være tilfeldig monn tro? at han nå er på seminar og tilfeldigvis er på et spa hotell. Eller at han neste måned har en to dagers med middag rett utenfor byen ;såpass nære sa han at det er ikke noe problem for han å komme hjem hvis noe skulle skje, men han blir der for det er så tett program. Jeg vil kalle det et smart trekk, på grensen til kvinnelig list. Han kom meg bare i forkjøpet den gamle reven. Han har vel innspurten til fødsel 2014 friskt i minnet og tok noen smarte valg. Skal huske å minne han på disse inne på fødestue 2, akkurat da jeg trenger noe fra kiosken eller en liten massasje på korsryggen er på sin plass. 

Frem til det lever jeg som en rødhåret utgave av gozilla, jeg vagger meg frem, jeg smiler til alle der der ute også skal jeg kanskje kjøpe meg noe fint på ebay..vet aldri.

Ha en strålende humørsvingende dag alle andre hormonelle der ute

♥kine

bilde lånt fra google.no

 

#endometriose #gravid #gozillapåprøve #antiperfekt #bakfasaden #påtjukken #foreldreogbarn #mammablogg #livetsomgravid #livetmedendometriose

heldige han som har kokk som mamma

det hører jeg altså så ofte.. spesielt i samtale om at barn er trasse  i matveien og for ikke å snakke om når det kommer til den o hellige 

MATPAKKA!!!

Den som er det første tegnet på status symbol en liten pjokk skal oppleve(tror jeg) Der hvor de andre foreldrene veier opp i mente hvilken type foreldre du er.

Er du den som har alt i korrekte beholdere, null plastikk og bare resirkulert matpapir.

Er det bare økologiske og kortreiste råvarer, gjerne selvplukket i sesong på en gård litt utenfor byen. Eller i drivhuset på den alt for store uteplassen du har.

Det må vertfall være fargerikt og spennende. Frukt og brødskiver må da stikkes ut etter alle kunstens regler i pepperkakeformer. Eller sikkert noe som heter utstikkere for frukt. (for kan vel ikke bruke det samme??)

Det må være hjemmelaget smoothie på ergonomisk riktige flasker. Det må være eksotisk frukt så barna lærer seg ulike smaker. Det skal ligge lagvis og korrekt utifra næringsinnhold, og når det skal spises på dagen. Gjerne med en smørbrødliste av instruksjoner til den stakkars barnehagearbeideren. Skal varmes- må ikke varmes- spises i glass- dryss over müsli 3 minutter før servering... for de har jo tross alt bare 20 barn og passe på!

 

Også må vi ikke glemme at dette må postes på facebook og insta for enhver pris. Så det må vi ta bilder av før vi legger det i sekken. Dette spite junior til lunsj. Ja han eeeeelsker fullkornsgrøt med rosiner og kli. Smoothie på grønnkål, økologisk eplenektar og cottage cheese går ned for fulle mugger. 

 

Vel vel vel..min sønn, han som er sønn av kokken han spiser ikke skinke engang. Brødskiven serveres helst med bare smør, og agurken må skrelles. Smoothien rangeres etter farge, smak ikke så viktig. Banan er en tommel opp, det samme er helt helt vanlig yoghurt. Slik som barn har spist i generasjoner. Han vil ha med seg riskjeks hver eneste dag. Samme med et par biter eple eller druer, og gjerne litt paprika. Og dette kan han være fornøyd med HVER ENESTE DAG, 5 DAGER I UKA!

Jeg kan godt spe på med en nøtteblanding eller kanskje hjemmelagde grove pletter. Men da sier jeg spe på, det må ikke gå utover normalen. Jeg kan også stikke ut både pannekaker og melonen som et eple eller en runding, fordi han synes det er kult. Men ikke alltid, hele tiden! Og helst bytter han ut brødskiven med riskake også. Ja kjære mammapoliti, hold dere i bordkanten: jeg gir ungen min riskaker! fy på meg da!!!!!! kokk og alt. Men jeg er faktisk mer opptatt av et barn som spiser.

Jeg skal love dere at jeg sitter inne med nok faglig matkunnskap til at jeg kunne ha konkurrert med matpakkene til noen av de beste på instagram. Så høy på meg selv vil jeg tørre og være. Du trenger nemlig ikke være verken ingeniør, fysiker eller så sabla god kokk for å klare å lage sunn, riktig og næringsrik mat. Smoothier i flere farger, grove pannekaker helt fri for sukker, hjemmelaget müsli og vannmelon kuttet med pepperkakeformer. Men du må jo være frekk nok til å showe of på sosiale medier, være den som vil at alle i barnehagen skal tenke"åhhhh se på den matpakka da"

Vel..der kommer det jo opp et viktig aspekt med hele min matpakke filosofi. Hvorfor skal vi legge opp til klasseskille og mobbing utifra ei stakkars matpakke? Hva med den ungen som faktisk bare har to brødskiver og et eple. Ikke dandert fancy, helt uten flott innpakning. Tine yoghurt med plastskje og kanskje en boks tørket frukt. Når ble det feil? Når ble det helt greit at vi må ha så utrolig fancy mat til ungen i barnehagen??? 

Så her kommer et utkast av mine matpakker, litt slik som normalen er hos oss. Lite fjongt, en matboks som har et formål: den er praktisk, og det er mat som junior liker. 

Så skal jeg prøve å legge ut matpakker da og da, for å minne dere alle på at det er ikke der vi skal gjøre forskjell på barna våre. La de være barn, la de være like og la oss snart ta opp kampen om

  GRATIS MAT I SKOLE OG BARNEHAGER!!!!!!!

♥kine

#matpakke #mammapolitiet #antiperfekt #mammablogger #nablogg #foreldreogbarn #spisvariert #duerbranok #familie #blogg #barn #småbarnsliv 

 

det var det ingen som sa noe om..et par ting jeg skulle ønske jeg viste FØR graviditet og småbarn

det er utrolig hvor mye folk skal belære deg i visse situasjoner i livet. Som den jeg er i nå og den jeg har vært i de siste 4 årene snart.

Småbarnsrollen, og for ikke å snakke om gravid rollen. Det stopper jo ikke med råd og tips. "når jeg var" "når jeg hadde" "når mine var små" "du MÅ" og "du MÅ ikke" Det bare fortsetter. Og  til tider er det kanskje  vel  og bra, at folk vil dele av erfaringer og egne opplevelser. Men hvorfor i huleste er det ingen som fotalte meg hvordan det EGENTLIG GÅR TIL??? hvorfor pyntet så mange på sannheten? for når jeg i dag, noen år klokere, noen rynker rikere og litt søvn fattigere; sier til alle disse rådgiverene hvordan min tid som gravid og småbarnsmor har vært så mangler det ikke med "åhh ja..husker det" "akk, slik hadde jeg det også" "ohh min er også sånn" "ja det er bare en fase" "det vokser de av seg" "det er ille når det holder på" Men ingen, INGEN fortalte det før jeg fikk barn.

Så da ser jeg det som min plikt å ta opp noen av dagens og hverdagens hindringer og utfordringer. Jeg skal dele mine opplevelser av noe jeg tror veldig mange egentlig opplever, men ikke helt tør og innrømme. For det er ikke slikt som skal ut på sosiale medier vertfall. På sosiale medier der er nemlig livet utrolig perfekt. Det er faktisk rart at det finnes dager med regn på det sosiale mediet!!

Men for meg både regner og slafser det til tider. Og etter super respons fra omgangskretsen på at jeg lovpriser samsoving i forrige innlegg skal jeg nå by på meg selv litt (trykk på lenken for å lese om samsoving)

http://konatilremi.blogg.no/1515449236_so_og_ro_tipp_og_tn_m_vi_sove.html.

Til advarsel for dere som ikke gidder å lese om småbarnsforeldre sine problemer eller gravide utfordringer: IKKE les da vel

 


Starter NÅ

ÅREKNUTER

dette er et gravidproblem. Riktignok finner mann en del hvis mann googler, og da står det tilogmed at det er ganske vanlig. Spesielt på slutten av et svangerskap. Men hallo!!!!ingen googler vel:  "hva er ganske vanlig i slutten av et svangerskap av skavanker og ting ingen forteller om før du har det?"  

altså det burde vi gjøre.

Åreknuter er særdeles lite sexy, kanskje noe av det minst sexy som finnes. Spesielt hvis du som meg er velsignet med melkehvit hud og den forholder seg slik. Når bena ser ut som en forvridd versjon av det finske flagget, det er ikke da du føler deg som heitest altså! Jada, mann skal elske sin kropp, men det finnes jo tider da det er særdeles vanskelig må jeg si. Åreknuter kan fint opereres, noen ganger dekket av staten tilogmed hvis du er ille. Jeg har gjort det en gang jeg altså. Jeg viste derfor også godt hva som ville komme med dette svangerskapet her. Kjøpte inn støttestrømper i alle mulige lengder og varianter så for t jeg viste det var en på vei. Men akk..åreknutene er som ugress. De kan vokse og finne smutthull over alt tror jeg. Så da vagger jeg rundt her da. Likbleik etter en vinter,og en sommer som heller ikke ga mye håp med åreknuter fra toa og opp. og vet dere hva det beste er?? erfaring messig fra sist runde jeg var smelt på tjukken så kommer det jaggu i meg åreknuter i det aller helligste også jo nærmere en fødsel mann kommer. "heeeelt normalt kjære du" sa jordmor sit. Jodda,jaggu sa jeg smør! kanksje heeeelt normalt. Men seriøst. Der nede skal de da ødelegges nok, må vi starte FØR ungen kommer?

nei folkens..åreknuter eller ikke. Det fine er at har du ikke hatt så mye av det før du ble på tjukken så forsvinner de nok av seg selv når ungen er ute. For de enda mer heldige, slike som meg med gener som elsker å produsere. Ja da blir det vel en sommer med hovne ankler, unge i puppen og en mann som tripper rundt og sier "men kjære, jeg synes du er pen akkurat som du er" <-det tar vi et annet blogginnlegg om. når menn sier ting i dèt tonefallet vet dere.

HÅRET

Du vil ikke tro hvor fort håret gror, det er som en løvemanke på toppen der. Og det blir altså så tykt og glannsfult, volum som er over all fantasi. Det er vidunderlig..men tabu sier du? skulle ikke dette være tabu. Jo for når håret vokser som ugress på hodet, da vokser det som ugress OVER ALT.

Og det er ikke en heldig kombo. Apelegger og en mage som gjør at du kan glemme og se dine egne tær. Langt mindre tro du klarer å håndtere en barberhøvel på en smidig måte. Og når da leggene i tillegg er stappet med åreknuter så er det faktisk ikke så lett med tynne strømper og en elegant kjole over. Slik som alle gravide på bilder går kledd.

PUPPER

De vokser, og det noe så sinnsykt! Joda vel og bra. Men de vokser i ulikt tempo, det klør og stikker. Ømt som bare rakkeren, og det er før en unge skal begynne og gnage på de. Så er det jo alt rundt. 

Når ammingen ikke fungerer. Når melken ikke kommer, eller når melken kommer i alt for strie strømmer. Når det er 40 i feber og brystbetennelse, eller intens melkespreng når du endelig har en kveld ute med jentene. Når tårene strømmer fordi puppa henger som to utvaska kluter etter at melken er borte. Når du føler du kan kaste de på nakken for å vaske under. Da er ikke store pupper i noen måneder så utrolig kult allikevel skal jeg fortelle.

bilde lånt fra google

HEMORIDER

Hvis mye over her er tabu så er kanskje den største av de alle denne. Hvorfor kan vi i hytt og gevær snakke om revning og sår. Om sprengt og ømt. Hvor vondt det er og føde og alle plager som hører til underlivet? Men beveger vi oss et par cm til, nei da du. Det er det ingen som har hatt. Men tydligvis opplever 75% av alle gravide dette. Så NOEN må da ha hatt en eller to? og det må da ha vært like plagsomt for dem som for meg?? Jeg håper det vertfall. Dette vil jeg ikke være alene om.

GASS

Luft luft luft..det er så mye luft. Og jo nærmere klekketid mann kommer jo mindre kontroll har mann på denne lufta og. Skal love deg at ingen, INGEN, fortalte meg at når du blir gravid vil du gå rundt og konstant småfise. For jeg med fjerteangst hadde kanskje revurdert hele forplantningsbehovet der og da.

EGENTID, PÅ BADET

at å gå på do regnes som egentid.

Med en gang det har kommet et nytt medlem som krever full fokus og full oppmerksomhet, ja da er det visse ting som må vike. Som den lange gode dusjen, lakking av negler eller bare det å kunne gå på do alene.

Nå er jo dette en fase så klart, for de første årene kan du helt fint gå alene, da kan ikke ungen bevege seg så mye på egenhånd. Også kommer det vel til et punkt hvor det ikke er så kult å være med mamma på do kan jeg tenke meg. #flaut

Men akkurat nå, så er det lite privatliv på badet. Noen ganger så sniker jeg meg inn der, og håper i det lengste at døra forblir lukket. Jeg svarer ikke engang når det ropes "maaaammmmaaaa hvor er du??" Disse 4 minuttene helt alene er vidunderlig skal jeg love.

Eller hvis mann er ferdig tildlig på jobb og rekker hjem for en dusj så gjør jeg heller det enn å vaske tøy for å si det slik. Kan dusje tanken tom for varmt vann. Sier det ikke til gubben engang, bare jatter med når han spør om det gikk greit rett fra jobb til barnehagen. Det ingen vet har de ikke vondt av

Så frem til det igjen er greit at mamma er på badet, alene, så får jeg vel by på meg selv og ha en til tider litt for nysgjerrig 4 åring der med meg. 

GI OPP, I DISKUSJON MED EN 3 ÅRING

Det virker så lett. Å få et liten krabat til å gjøre akkurat som du vil. Men for alle som har prøvd å dra en tur innom butikken etter barnehagehenting, alle som har pusset tenner hver kveld, alle som har laget bakt torsk til middag og ikke pølse, alle som har kjørt forbi en lekebutikk og ikke gått inn og alle som har hatt sjokoladen litt for synlig i skapet på en onsdag. Alle dere vet kanskje at det er ikke like lett og si nei. Mann er sliten og trøtt, vil ikke være sur og grinete i tillegg. Så da sier vi i et svakt øyeblikk ja til den isen, ja til en enkel tannpuss og ja til pølser til middag for 3 dagen på rad. Og det må da være lov noen ganger det også.

SKO STØRRELSEN ØKER

Under selve graviditeten er det vel litt logisk, det er hovne bein og ankler samt mye vann i kroppen. Men ingen sa et ord om at dette ville vedvare også etter at ungen var ute. At det som før var en liten størrelse 40 nå permanent har blitt en 40,5 opp mot 41!!! Så takk og farvel alle mine vakre sko,samlet igjennom mange år. Vi har delt gleder og sorger. Dere står på loftet og samler støv, for jeg håper på en mirakelkur og at dere vil passe engang i fremtiden. Eller at jeg får et skoskap dere bare kan stå i. Hadde jeg vist er det mulig vurderingen hadde blitt 87 par sko vs et søtt lite barn..faktisk ikke så lett det der ;) hahah

SAVNE LIVET

Jeg skal helt ærlig si at jeg savner livet. Ikke nødvendigvis det å feste natten lang, tre dager i uka og leve kun på impuls. Men jeg savner et glass vin eller to når jeg er gravid, jeg savner å ha et tonn energi til å møte alle venner og bare ha det gøy. Jeg savner tiden før barn da alle ringte og spurte om mann ville finne på noe. Når en kinotur var noe mann bare gjorde helt på impuls. Jeg savner å ligge på sofaen i armkroken hele helgen uten noen planer om aking eller husvask. Jeg savner å jobbe døgnet rundt og være en av gjengen. Jeg savner at alle venna kommer innom på et glass og de lange samtalene. Men jeg elsker også livet litt akkurat slik det er nå da. Men det må være lov å savne. Være lov å rope ut: VI HAR BARNEFRI OG VI DIGGER DET!!! 

TA OPP FØLSOMME OG TABUBELAGTE TEMAER

ja utrolig men sant, det er også FY FY. Men vi må snakke om det. Vi må opplyse og fortelle, slik at ikke noen sitter der og føler seg helt alene i en stor verden. Det er godt å vite at du ikke er alene. 

* ønske seg en gutt eller jente. Vi gjør da det, men det betyr ikke at vi ikke elsker det som måtte komme.

* vil ikke vil ikke vil ikke..føde normalt. Hva? det vil da alle? Eller vil ikke vil ikke..ha keisersnitt. Hva? du er da heldig som får det.

* og sist, men ikke minst. En for alle dere som føler på dette:  Ikke ønske seg barn. For noen vil ikke ha barn. Det er faktisk ikke vår rett som småbarnsforeldre at vi føler vi kan prakke på dem alt pratet vårt om barn og bleier, amming og graviditet. Noen vil ikke, de vil ha hund. Respekter det.

♥kine

#antiperfekt #livetbakfasaden #bakfasaden #godmorgennorge #tabu #detalleharingensnakkerom #bypådegsjæl #gmn

 

 

At jeg ikke har tenkt på det før..

Noen ganger så bare faller det ned i hodet på deg.. SMARTE LØSNINGER!
Sikkert noen som har funnet opp det meste før, men disse strålende ideene har aldri nådd frem til meg.
Derfor er det SÅ utrolig deilig når jeg finner de. Om det er av seg selv eller inspirert av dagens medier.
Og vet dere hva, her skal jeg dele noen av mine favoritter med dere. For en ting alt dette har felles så er det at det gjør hverdagen litt enklere for rotet forsvinner LITT raskere

○pynt med spill
Rett og slett heng opp alle puslespill og brettspill på veggen!  Jeg bruker borrelås til malerier. Null hull og veldig enkelt. Så kan minsten rive de av veggen ved bruk og lett henge de opp igjen.

○nøkler + Lego =sant
Lag et mega kult og personlig sted for å henge fra dere nøkler.
Så kjøper mann enten nøkkelring med Lego på så den kan festes rett på. Eller lim knagger av Lego klare til å henge nøklene dine rett på. Kun fantasi og humør som setter grenser.
Og en stor fordel at det reduserer både frustrasjon og høy bannefaktor når mann er fult påkledd og litt stressa på tid. Det er varmt og alt som gjenstår er å låse døra-》hvor er nøklene?

Så klapper jeg meg selv på skulderen og tenker at interiørdesign det får noen andre ta seg av 😉

♡kine

#bakfasaden #ryddienfei #smarteoppfinnelser #smarteløsninger

Ut på tur, nyt naturen ,vær en nordmann

Det er helg.
Det er fri.
Det er barn.
Det er familie.
Det er forventninger.

Forventninger om at så fort vi har fri skal vi ut i skogen, løpe i marka, hoppe i skogen og klatre i trær. Du skal gi barna naturopplevelse og familien kvalitetstid.
Dette forventes så det er bare å følge opp.
Vel..Jeg er dritt lei hele maset.
Javist skal barn,og voksne også for den del,ut i skog og mark. Vi har godt av både frisk luft og opplevelsen det gir. Men må det gjøres for enhver pris?
Når mor er sliten og mangler søvn, når far er stresset og har hundre prosjekter hjemme eller når junior er dritt lei og vil helst bare leke med Lego på rommet eller gå på sklia i hagen?  Må mann da pakke sekk og niste for å begi seg milevis ut i skogen bare fordi det er det vi nordmenn gjør?

Vel vi skulle også ut og boltre oss i dag. Vi skulle pakke sekk og la bena få løpe.
Står opp og spiser frokost..regnet daler ned. Og jeg er såpass lite friluftsmenneske at jeg skal innrømme at der og da forsvant det meste av min motivasjon. Men akk,ville junior på tur skulle vi da på tur.
Så jeg spørr: "hvor vil du gå i dag da vennen? Skal vi gå i skogen eller? "
Bygutten titter på a mor: "mamma det regner ute. Jeg vil på lekeplassen og på baker'n"
Så da fikk han bestemme. Vi tok en tur ut vi, pakket både sekk og niste. Kako og pepperkaker fikk også bli med. Og en liten klementin på toppen.
Vi kledde på oss etter alle kunstens regler; det finnes ikke dårlig vær bare dårlige klær.
Vi nynnet oss hele veien ned til barnehagen i nærområdet. Den er nesten helt ny med de feteste leker og uteareal. Det er klatrevegg og sklier, husker og sandkasse. Det er himmelen av en tur når du er liten.
Vi krysser faktisk to lyskryss og en parkeringsplass på veien. Må se opp for alle folka fra t banen også. Så er rene utflukten.

Vi drakk kako og lagde sølekake. Vi hoppet i vanndammer og akte sklier. Vi lekte sabeltann og politi. Det var helt toppen. Og der en skogstur kunne ha blitt slitsom halvveis når fingertuppene var litt vel frosne, så pakker vi sekken og tar turen opp til bakeren for en bolle og håndvask. 
Så tur i nærområdet får tommel opp og null tabu fra nå av!!

#turinærområdet #utpåturaldrigsur #søndagstur #familieliv #nablogg

♡kine

Over sized

Ta et par søk på Google
- mammaklær
- fine mammaklær
- behagelige mammaklær

Og det er straks fullpakket med både reklame og tips til nettsider.
Gjerne fra de store motekjedene som H&M, Lindex,Cubus, kaphal osv..
Du skal skrolle langt ned før du finner en dedikert mammabutikk
MED STOR MOTE

For tipsene de er jo ikke å ta feil av, og blir du smelt på tjukka så burde du gå opp noen str. 1-2 str 2. trimester og en str til når du nærmer deg klekketid.
Greit nok det,og logisk for de fleste.
Men hva når du alt er str 44? Kanskje en 46 over rumpa. Vanligvis har jo alle disse kjedene klær som går langt over dette,flott mote for formfulle ladies. Men neida,ikke når du er gravid. Da skal du faen meg ikke være BB-big and beaty, XLNT ei heller hedret som vakker og formfull.
Da skal du nemlig passe inn i jeans i str 46 når du nærmer deg 8 måneders vagging. Og ikke nok med det,de er slim fit også!
Strømpebukser går opp til xl ,og har du flaks finner du en tunika som IKKE har innsving.

Javist, det finnes nettsteder du får kjøpt klær eller mann kan sende etter fra Statene.
Men seriøst? Må jeg virkelig bruke en liten formue på en bukse jeg kanskje passer inn i 2 måneder? Og det er noe med at kroppen forandrer seg i et tempo det er umulig å forutse. Mann kjenner ikke sin egen kropp, det lages valker på steder du aldri har hatt det før. Som regel kommer det et frontparti selv Pamela Anderson hadde blitt sjalu på og noen hofter bare ekte latinos kan elske.
Rett og slett: vi kjenner ikke vår egen kropp mer. Derfor, Er det for mye forlangt å kunne prøve disse klærne?? Er det for mye forlangt å få lov til å kjøpe klær som de fleste andre også ville ha brukt?
Er det for mye forlangt å få føle seg litt forbanna normal? Selv om hormonene raser,kroppen vokser og det vakreste på jord er rett rundt hjørnet?
Og spar meg for våset om at dere har seg selv å takke osv..gidder ikke engang dra igang et avsnitt om temaet!

Så kjære alle dere som fører plagg litt over smal og medium:
Hva med å følge opp den store moten deres med litt vakker møte for oss som går julen i møte vaggende med en hel innsjø innabords

♡Kine
#bigandbeaty #klærtilgravide #stormotegravide #sjerpings #billigkjeder #vilbareværenormal #heltunormal #antiperfekt

Ja bare sitt

Bussen er full!

Det kommer på en far med to gutter,barnehagealder. Dobbelt sett sparkesykkel og sekk.
Han får endene sammen og hverdagen til å møtes med et glimt i øyet. Han holder humøret oppe på to morgentrøtte poder, han forventer ikke så mye.
Ingen reiser seg.

Bussen er full!


Det kommer på en gammel dame,godt over pensjonsalder. Kanskje har hun jobbet med medmenneskelighet hele livet. Frem til årene tæret på strakk hun alltid ut ei hånd,trøstet og hadde alltid tak rygg.
Ingen reiser seg.

Bussen er full!


Gravid og vaggende kommer hun inn. Hun som akkurat har fulgt eldste mann til skolen. Hun sluntrer ikke på staten,hun er på vei til jobb. Hun smiler og stråler hele dagen,selv om ryggen værker og bena er litt hovne.
Ingen reiser seg.

 

For når bussen er FuLL da virker det som om at har du fått en plass så kan det være samme søren med alle andre.
Vi skal ikke dømme de som sitter heller, kanskje har han kjekke unge gutten akkurat kommet seg etter en stomi operasjon og faktisk må sitte. Kanskje har den flotte damen i sine beste år en benprotese under den stilige drakten og kanskje er noen ikke helt i form.
Kanskje er hun en nybakt mor ute for første gang alene,så sliten at hun ikke enser.
Kanskje har han som ikke ser opp akkurat fått sms av exen:du skal bli far.
Kanskje er noen på vei hjem fra nattevakt og ikke har sittet ned på 10 timer.

MEN ALLE DERE ANDRE.
Dere som helt fint kan stå noen stopp. Dere som sitter bak kontorpulten hele dagen og burde stå litt. Det er lov å reise seg for både gamle,unge,syke,gravide og de med små barn.
Det er lov å vise litt medfølelse og gi alle en fin dag.
Det er da for svarte lov å vise litt folkeskikk!

Kanskje reiser ikke jeg meg først hver gang heller, kanskje jeg drøyer et sekund i blant i håp om at noen andre er før meg.
Men jeg gjør vertfall så godt jeg kan, jeg gir med glede bort setet mitt til de som trenger. I håp om at noen gjør det for meg også.
Jeg vet hvor slitsomt både en 12 timers arbeidsdag eller en litt for tung unge på armen kan være. Men jeg vet også at noen har det værre. Og det er DEN personene som fortjener å sitte ned.

Fortell den dvaske tenåringen hjemme at mann reiser seg.
Fortell deg selv at det er på tide og våkne opp.
Det må være slutt på at vi tenker
"Ja bare sitt".

♡kine
#jabaresitt #våkneopp #medmenneskelighet #bakfasaden #antiperfekt #menjegprøver

trass eller

trassalder, gjøre-selv-alder eller hva faen du velger å kalle det.

 Jeg kaller det trass alder, og det trenger ikke være så utrolig negativt ladet. Men det er nå litt trass, og jeg mener det er en viss alder.

Vi river oss i håret.

Denne lille skapningen som kan gå fra å være storsjarmør og synge for full hals til 1-2-3 skrike så nabolaget må tro noen blir torturert og det lyser illrødt i topplokket.

Men dette er ikke om hvordan barn er i trassalderen, hva de gjør feil og hva som kan rettes på. Dette er hvordan JEG som mamma blir når junior er i trassalderen. For hvis han er i trassalderen, så er vel jeg i kjærring alderen. Eller heksealderen, grinete-mor-alderen, 

Jeg takler trassen 50/50 vil jeg si. Noen ganger så gjør jeg som det står i boka altså. Jeg snakker rolig, prøver å finne hva som var den utløsende faktoren og hva kan jeg gjøre for å rette på dette. Jeg lar han få albuerom og jeg lar han få skrike ut hvis det er det han vil. Alle følelser er følelser, også de sinte og frustrerte. Og dette er følelser vi voksne har ganske ofte. Det går bra og ting roer seg fort. Vi snakker sammen og konflikten er avverget.

Men så da, så har du de andre 50. Der jeg så absolutt ikke klarer å følge boka, jeg klarer ikke å være så pedagogisk som mann burde, jeg puster ikke og teller ikke lenger enn til 3. Det er vel kun en ting jeg gjør, jeg blir flau over meg selv etterpå! Dette som ingen andre forteller at de gjør, ingen gjør jo feil. Alle følger boka. Vel; jeg gjør feil! Jeg vet jeg gjør feil, men noen ganger er begeret fult. 

For denne hjerteknuseren av en sjarmørsønn jeg har han kan også trigge meg noe helt sinnsykt. Vi har en helt likt temprament, altså et EKSPLOSIFT et. Dårlig kombo.

Han trasser, han blir sint. Det kastes ting eller mat i golvet, noe kanskje rives i stykker og han er tydelig frustrert over noe. Jeg sier rolig de første gangene "hva er det? kan du fortelle hvorfor du er sint?" Men jeg sier det bare de første gangene. Så hever jeg stemmen litt for fort, jeg er litt for kvass, jeg er litt for amper og jeg har et kroppspråk som er litt for sint. Selv om jeg ikke mener det så bare blir det slik.

For når ungen blir trass eller litt vanskelig, er det mamma som blir en utenomjordisk GODZILLA.

Jeg er den som blir irritert, jeg blir frustrert og jeg blir hissig. Jeg hever stemmen, jeg prøver å få inn et ord eller to. Jeg vil ha dette fort over, jeg vil jo bare ha litt harmoni. Og tro du meg, jeg er et voksent menneske med såpass selvinnsikt at jeg kan i ettertid både se og forstå hva som går feil underveis. Men der og da, disse gangene det går så skakt så bare gjør det det. 

Kanskje kan jeg skylde på det røde håret, kanskje kan jeg dra hormon kortet og kanskje kan jeg si at hverdagen tærer på. Men hvem gjør den ikke det hos.

Så alle der flinke, dere som aldri skriker eller hever stemmen til barna. KLAPP KLAPP KLAPP for dere.

Til dere andre, hvis det er flere som meg: KLAPP KLAPP TIL DERE OGSÅ, vi som prøver så godt vi kan. Mamma eller papparollen kom ikke med en brukermanual. Og disse bøkene som er skrevet, jammen er de ganske dårlige manualer til tider! 

Mitt beste råd er pust og innrøm at du kanskje ikke taklet den episoden helt perfekt. For jeg har ennå tilgode å møte Den Perfekte Person.


Men når kampens hete har roet seg, jeg går inn og sier UNNSKYLD. Jeg forklarer nøye at mamma skal ikke bli sint egentlig. Voksne skal lytte, men at han må bruke ordene sine til å fortelle.

"er vi venner?"

"ja mamma du er søt" 

"du er søtere *suss på kinnet"

"nei mamma jeg er gutt, jeg er sabeltann. Skal vi leke sammens?"

og der var vi tilbake i normalen. Vi to, så like, så forelska og så hengivne til hverandre. Han fyller mitt hjerte til randen, han får meg til å gråte av glede og han får meg så irritert. Jeg kan fra bunnen av min sjel si at han vil jeg elske resten av livet!

Så skal i nok komme oss over både trass, hormoner, frustrasjon og tenåringsoppgjør på vår vei. 

 

#trassalder #foreldre #foreldreogbarn #foreldremanualen #bakfasaden #antiperfekt #duerbranok 

♥kine

 

 

 

Skattejakt

Det finnes flotte leker, dyre leker, moderne leker og leker som overgår det meste.
Også finnes det leker for fantasien.

I dag skulle vi på søndagstur i skogen, og junior hadde et ønske :skattejakt!
Så da måtte ho mor lage skattejakt da. Jeg kunne ha pakket med noe sabeltann greier,litt gull og latt han leke mens jeg drakk en kaffe og nøt sola.
Men det er så mye mas og jag i vårt liv, så mange ganger junior må leke selv for vi er opptatt med noe annet.
Derfor ble det skattejakt SAMMEN i dag.
Jeg fant frem en tom eggekartong, han fant frem fargestifter også farget vi ulike "avdelinger "i eggekartongen.
Skattejakten gikk ut på; ganske enkelt og ganske gøy,at vi skulle finne ulike ting i naturen med de fargene vi hadde valgt. Og rett og slett legge de på rett plass.
Skal love deg vi hadde det gøy.
Fargene grønn, brun og rød klarer vi lett. Gress, en kongle og et blad- sjekk. Blå, svart og rosa litt vanskeligere. Men vi leter i skog og kratt, Vi ser i rosebedd og under huska. Han med den største pinnen i mans minne som sverd og jeg får utdelt en liten stubbe til kikkert!

Hiv og hoi snart er skatten vår!

Så ut i skogen eller bare parken rett utenfor, tilogmed på vei til butikken.
Bare husk å lage klar den flotte skattekisten før dere går!

♡kine

#utpåturaldrigsur #familieliv #enkeltoggreit #skattejakt

Stopp tiden..

Noen ganger ønsker jeg at tiden sto stille..eller i det minste at døgnet hadde rundt 28 timer.
Nå er en slik dag, ikke fordi at jeg har en fullspekket dag i dag. Nei fordi junior sovnet på sofaen for 15 minutter siden.
Jeg vet at jeg burde bruke tiden på en av to ting
1- prøve og vekke han slik at han sovner en gang før midnatt
2- la han sove litt og bruke tiden smart på HUSARBEID
vaske tøy,shine kjøkken,rydde leker ja du vet!

Men jeg har valgt alternativ 3 i dag jeg. Jeg lar han sove, men har tatt han opp i fanget og bare snuser inn den deilige lukten som er HAN. Nyter at han sovner helt uten bekymringer i fanget mitt,kanskje det tryggeste stedet han vet om?
Jeg ser på TV og gjør ikke en dritt egentlig.
For dette øyeblikket kunne gjerne ha vart i det uendelige. Denne følelsen det gir å bare være nær.

Så folkens ta en mandag på sofaen,la klær være klær og lekene flyte. Det gjør de her..helt sikkert hele kvelden. Og jaggu jobber jeg sent i morgen så de flyter vel frem til onsdag tenker jeg.
Det skal jeg være stolt av.
Livet er for kort til støv på hjernen og hysteri. Og det er ALT FOR KORT for å gi for lite kjærlighet.

♡kine
#bakfasaden #antiperfekt #hybelkanin #detflyter #nyttiden

kjære DU

Du, DU som hver dag smiler når min lille 3 åring kommer inn døra.

Samme om han har en trøtt dag, en sur dag, en vil ikke være i barnehagen dag eller en toppen dag. 

Samme om det er sol eller regn, sludd eller vind, om snøen laver ned eller sola steiker; DU smiler alltid og sier god morgen.

Takk DU som alltid har tid til å finne et plaster når minsten mener han ser blod på fingeren, selv om det er mange andre barn som også vil ha din oppmerksomhet. 

Takk for at DU løser en krise med å blåse opp engangs hansker og lage troll, prinsesser og løver til alle barna.

Du, DU som helt rolig tar i mot meg når jeg kommer litt småstresset for å hente en som har ramla og dere har ringt. DU som satt i sykebilen sammen med mitt barn når verken jeg eller pappan var der, DU som ikke brydde deg om spy i fanget eller at det bare ble ropt etter mamma. for du,DU trøstet og bare var der. DU som møtte to paniske foreldre og forklarte helt rolig hva som hadde skjedd. 

Takk for at DU gjør meg oppmerksom på en tegning som junior har laget, for den var så fin mente du. Hvor mange tegninger ser ikke DU i løpet av en dag, en uke et år? Og du sier sikkert at de fleste av de er like fine som denne.

DU som hopper i sølepytter og lager sandslott. DU klatrer i trær, kler deg ut og kan alle barnesanger som finnes. DU som lar alle samtaler de små har være like viktige. DU som har lært mitt barn å si takk, telle til ti og vente på tur. DU som hver uke synger en sang og lager et show. DU som lærte han å sitte ved bord og spise, bruke en skje og si "god helg"

Det flotte med at du er DU er at du bare velger å gjøre alt dette. Du har kanskje ingen fancy utdanning eller en tungtveiende bachelor innen "barn".

 

Men DU velger å komme like blid til jobb hver dag for å være det jeg mener er grunnsteinene i alle barnehager,

DU er ASSISTENTEN.

Den som ofte barna digger mest.

 

Takk for at DU velger dette, for at DU har en slik omsorg og kjærlighet for andre mennesker at DU bare vil omgås våre barn hele dagen lang.

Takk for at DU tar til deg alt vi sier, selv om du garantert ikke alltid er enig. Når jeg mener ditt og datt om påkledning, om utelek og soverutiner. Når jeg mener at kosestunden burde være si og så, og maling ikke skal spises. DU bare sier selvfølgelig, og tilrettelegger for mitt barn. Akkurat som du må tilrettelegge for alle andre sine barn og alle andre foreldre sine meninger.

Jeg sier kanskje aldri at DU gjør en god jobb rett til deg, men DU skal vite at det gjør DU! Vit at du ser mitt barn mer våkent på en dag enn hva jeg gjør, vit derfor at jeg stoler 100%på deg og hvem DU er. For DU er en av de viktigste personene i mitt barns liv. 

Så kjære DU, kjære ASSISTENT i min sønn sin barnehage. Aldri slutt å være DU, aldri slutt å være akkurat så barnslig og så unik som DU er. 

DU former mitt barn og det er jeg uendelig takknemlig for.

Med hele mitt hjerte tusen tusen takk

♥kine

#deviktigejobbene #assistenten #barnehage #takkforatduerdu #DU

 

kjolen som aldri passer(mer).

Klær..det er nok flere en meg som har klær, mye klær.

Vi har penklær, hverdagsklær, dyre klær, uformelle klær, billige klær, komfortable klær, sexy klær, treningsklær, flotte kklær, litt mindre pene klær også har vi FOR SMÅ KLÆR. 

Det er disse klærne dette skal handle om. De plaggene som ble kjøpt i glanstiden, den glade ungdom. De som satt som et skudd, veldreid rundt kroppen. Disse klærne som jeg aldri kaster, disse som er stuet bort lengst inne i skapet eller i en egen bag i boden. Dette er klær som definerer drømmen, håpet og den innbitte troen om at en dag..en dag! 

Men hvem er det jeg prøver å lure egentlig? For jeg også vet at disse plaggene kommer aldri til å sitte på min kropp igjen, vertfall ikke som et helt plagg. Disse ble kjøpt før rumpa este ut, før hoftene hadde båret et barn og lenge før puppa møtte tyngdekraften. Midjen var mulig å holde inn, og låra satt som støpt. Det eneste som er mer eller mindre det samme må være lengden på 1,71! Og den kommer jeg ærlig talt ikke så langt med.

Så kan du spørre deg da, hvorfor i hule beholder jeg disse plaggene. Jo for de minner meg om en tid med små problemer(som var STORE på den tiden), om hemningsløs sult på livet, drømmene som ble skapt, minner som ble laget og fremtid som ble lagt. Alt i disse plaggene som jeg sparte til i månedsvis for å kjøpe. Så selv om jeg også er såpass realistisk at jeg vet rompa ikke vil finne veien inn i den lappette jeansen, eller at jeg ikke uten en hoftereduksjon og to str ned i frontlykter får på meg den utrolige sorte kjolen fra London så velger jeg å holde på drømmen. 

Og disse plaggene funker ganske bra som motivasjon en dag hvor hodet er godt trykka ned i sjokoladeplata også, for en gang da...

Derfor kjære alle der som sitter med et lite hemmelig lager av klær som egentlig kunne ha blitt donert bort: DET ER HELT GREIT FAKTISK!!!

Selv skal jeg sjekke kontoen, og håpe den er såpass full at jeg kan kjøpe meg en ny genser i morgen. En som passer og som skal gjøre det en stund fremover. For jeg liker både sjokoladebolle og muffins, så den fine sorte kjolen kommer nok aldri til å svinge seg på Johns bar mer. Men kanskje denne genseren kan!

ta en bolle folkens, og slapp av!

#dengangda #nostalgi  #antiperfekt #klær #fultklesskap

♥kine

kan mann bruke klær som dekorasjon??

ikke en sjans at den genseren engang kan bli kviset på!

 den gang da ;) 19 år og på vei ut i livet! 

 

 

 

har han ikke gjort det enda altså?

Tiden stiller krav, krav helt fra vi er små.

Jeg fikk spørsmålet her om dagen om ikke junior har sluttet med bleie enda. "Det er vel på tide nå som han har blitt så stor?" Vel jo faktisk så har han slutta med bleie, han tisser stående som en hvilken som helst mann og driter også som en. Stolt som en hane når han er ferdig på do. Han vil ha privattid,så jeg må vente utenfor, og han vil absolutt ikke ha bleie på når han skal sove.

Riktignok så sniker jeg på han bleie på natta, for han våkner rett og slett ikke alltid når han behøver. Men jeg skal ikke ta fra han stoltheten av å legge seg uten vertfall.

Så hvorfor var dette så viktig for spørsmålets holder? Hvorfor var det nesten merkelig hvis han ikke hadde slutta med bleie? Han er 3 år!! Selvfølgelig vet jeg også at rundt om i verden så finnes det kultur både for å slutte mye før og litt senere. Men jeg vil påstå at en 3 åring både med og uten bleie her i nord det er ganske normalt. 

Det stilles så mye krav, tilogmed til 3 åringen min. Han skal ha lært å snakke, kommunisere og forstå. Han skal kunne tall og farger. Han skal vise total forståelse for alle beskjeder og snart så forventes det at han både takler motgang og et nei uten og mukke.

Jeg mener at barn må da få være barn, mine barn de begynner ikke på skolen før de faktisk begynner der. Barnehage for meg er ikke synonymt med skolehverdagen. Så hvis de vil ha bleia litt lenger en kompisen, for det er trygt og godt og forhindrer uhellene så la de da ha det! Det skader ingen om trusa er tørr når du er 2 eller 4. Den det skader er vel i sånne fall egoet til mor og stoltheten til far. Mine barn skal få lære i sitt eget tempo, la kravene komme i rimelighetens tempo. Vi øver på både det å akseptere et nei, at ikke alt kan kjøpes når mann vil og å vente på tur. Det er tålmodighetens gylne regel hver dag, noen ganger praktisert litt bedre enn andre.

Men hvis junior ikke vil tisse på den litt skumle doen, eller ikke vil bæsje når mamma ikke er der ja da får han ei bleie på da hvis det er hva han vil. Ta tiden til hjelp folkens, drit i hva alle andre sier og ikke les dere ihjel på bedrevitende bøker. Det er DITT barn, det lever SITT tempo og det er DERE som vet best. 

Tiden vil fortsette og stille krav, så la de bagatell kravene få ta sin tid og nyt heller hva som finnes. 

Og hvem vet, kanskje slutter din med bleie alt  i morgen. Kanskje har jeg skiftet mitt siste laken i går. Kanskje teller hun som ikke kan plettfritt til 10 om en uke. og kanskje, kanskje lar flere der ute sine barn bare få være akkurat det: BARN

♥kine

#labarnværebarn #bleieslutt #bleieskiftarbeider #antiperfekt #bakfasaden #gjørsomduvil

bilde lånt fra google

barndommens nostalgi

SIRKUS SIRKUS SIRKUS

Vet ikke hvem som gledet seg mest? Jeg, gubben eller junior?? 

Vi skulle på sirkus. Jeg som var på sirkus ofte når jeg var liten hadde noen barnslige minner og forventninger om hvordan det skulle være. Håpet om at flaggene i plast var akkurat som før, sukkerspinn og lysende leker.

Gubben som erindret penkledde mennesker og store telt med uendlige meter under taket.

Junior som har et minne forbundet med sirkus. Sirkuset til Kardemommeby.

SÅ dro vi da, så klare og så forventningsfulle. 

Og for en kveld. Riktig nok kom ikke sirkusprinsessen ut på en majestetisk hvit hest , men det var klovner og akrobater. Det var en talemåte det bare har på sirkus og i bokseringen, det var trylleshow og turn. Sjonglering og dyr. Popcorn, brus, sjokolade og kjærligheter. Og det var lysende leker!! Så i ekstase var vi foreldrene at vi gikk i hver vår kø og kjøpte hvert vårt lysende sverd til junior, fordi vi ville være den kule forelderen. Snakk om ikke og snakke sammen* humrer*

Vi slo på stortromma, det var første rad med VIP plasser og alt for mye godis en helt vanlig ukedag. Jeg kjøpte kjærlighetsmokk i snor og slush i utallige smaker. Vi hadde på skjorte og penbuksa.

Men vi koste oss, og noen ganger så må mann kose seg. Noen ganger handler forventningene om å lage minner for fremtiden, og snakk om minner. Jeg håper at når junior blir stor vil han sitte igjen med minnene om sirkus like fabelaktige som de jeg har, om ikke bedre!!

Så ta med barna på sirkus. Slapp av, dyrene får både mat og vann. Tror de får en del kos også skal jeg være ærlig. Og i 2017 i et norskdrevet sirkus tror jeg faktisk at hadde alle hatt det så forferdelig hadde de slutta. Jeg tror også de hadde klart og formidle til omverdenen hvis de var der mot sin vilje. Og jeg tror ingen som ikke har en ekstra glød for det du gjør hadde kastet deg ned en liten trå av et tau med kun ankelen som sikring.

Så: ta med barna på sirkus!

♥kine

#sirkus #arnardo #barneliv #minner

teknofree eller teknofreak

"vil se pÆdden"

Junior har annonsert hva han har mest lyst til i hele verden akkurat nå. Det er og leke med nettbrettet, eller pædden som han så fjongt kaller den. 

Denne diskusjonene begynte i hustes fire vegger for flere år siden. Jeg på min side mente at barn burde sjermes i stor grad for teknologiens inntog frem til de var slik ca 5 år, at telefon og nettbrett ikke hadde noe for seg. Ut i skogen, lek i parken, ramle i søla var bedre. Far i huset deriomot var meget bestemt, her skulle junior introduseres for teknologien så fort som mulig. Han burde innen han var 3 beherske barnevenlige apper og ha godt utbytte av disse.

Jeg har tatt mange diskusjoner, jeg har tatt mange kamper og jeg har stått mye på mitt når det kommer til min mann. Men jeg vet hvilke kamper jeg burde ta, og jeg vet når jeg burde svelge kamelen. Hans argument med at tiden faktisk går fremover ikke bakover, at innen junior skal begynne på skolen skrives de fleste oppgaver via nett vant sterkt. Da han trumfet det hele med at teknologien skal bare være et supplement ikke en erstatning for real lek idet fri så måtte jeg vel si meg enig.

Innen junior var 2 kunne han finne frem til fantorangen appen og youtube. Han viste hvordan bokstaven c så ut, for trykket han på den som "charlie and the numbers" frem. Han lærte seg for og synge sanger både på engelsk og norsk, han kunne fargene en dag og sier rett som det er "mamma du er mommy og pappa er daddy".

Så har han tatt skade? Har han lidd denne nøden som foreldrepolitiet garantert vil pårope seg at jeg har utsatt han for? Sliter han sosialt? Nei vil jeg vel si, han er en super sosial gutt, elsker og hoppe i vanndammer eller løpe runde på runde på lekeplassen. Han forguder puslespill eller plastelina, skape noe er fantastisk. Men noen ganger så vil han kanskje ha litt annet påfyll. Han vil spille et spill på nettbrettet, han skal vise pappaen noe som han ikke helt kan forklare med ord eller han skal finne frem en sang vi skal synge. 

Det skal sies at jeg ikke mener et nettbrett eller en tv skal være barnevakt døgnet rundt, mann skal ikke la vær og omgås sitt barn for å gi det en duppedings. Men alle dere foreldre: om du er sliten eller litt opptatt, du må få middagen ferdig eller bilturen blir lang. Du må vaske opp sølet eller få ryddet inn varene, bussturen til barnehagen strekker tålmodigheten til minsten eller du må ta denne telefonen. Ja da er det helt innafor da. Nettbrett, favorittfilmen, en app eller en mobil. Men gjør det med måte, gjør det bevist og vær smart. 

Bruk nettvett fra de blir introdusert, følg med på hva de ser på. Ta deg tiden med og lage et skikkelig filter på youtube, som faktisk er en kanal beregnet for 18+. Der kan det komme frem de rareste ting. Lær barnet hva som er lov og se på og hva som er feil. Så vil du ende med et barn som vårt. Han har mer eller mindre fri tilgang på multimedier, men bruker det ikke på nær så ofte som mann skulle tro. Han tyr til det hvis han er sliten eller vil slappe litt av. Han hører like gjerne på en lydbok som og spille et spill. Når andre barn maser om foreldrenes telefon, som til slutt ender i krangel og stress.

Så tommel opp for fremtidens datagenier, tommel opp for litt fri barneoppdragelse og en stor tommel opp for å trosse foreldrepolitiets ambassadører. Spesielt dere som sitter på bussen sammen med meg hver forbanna morgning!!!

livet med endometriose, det er akkurat som før!

takk facebook for alle minnene du kaster tilbake på oss. For hvem hadde vel husket denne dag  i fjoråret, for fem år siden eller ti?

For min del ble det et minne tilbake til i fjor, når jeg hadde hatt en liten aha opplevelse. En liten påminnelse om hvor fort ting kan snu, men så gikk det så bra allikevel.

Tar det fra begynnelsen, fra den tirsdagen jeg med godt mot og en tilmålt smil om munnen krabber akkurat så sexy mann klarer opp i stolen hos gynekologen. Det er nemlig ingen mulig måte i verden hvor det kan gjøres litt grasiøst på, det er kleint uansett. Men mann setter seg nå til rette, rumpa langt ut på kanten. Den vante legen som beroligende messer "pust rolig" "ligg stille" "dette går fort". Aller helst ville du  tatt en øl først,men vet at det resulterer kun i en ting: tissetrang og full blære!

Det er når jeg ligger der, prøver og tenke på noe helt annet jeg hører det du ikke vil høre. Nei det er ikke en fis, det hadde kanskje vært bedre. Det er legen som litt for høyt sier "OJ!! " "Oj.." det lille utbruddet du ikke vil ha fra gynekologen som står med ultralyd i det aller helligste.
De sekundene som alltid er så lange, det medfølende blikket du helst ikke vil ha..før du nølende tørr å spørre "er det farlig? " 
"Nei"
..så takke faen for det tenkte jeg!!

Åler meg ned fra stolen. Sakens kjerne er  at hun fant en cyste på eggstokken min, en ganske stor en også. Hun nevner et ord jeg så vagt kan huske og ha hørt før.. ENDOMETRIOSE. Men et ord jeg har googlet, lest, søkt og funnet ut meget mye mer om nå. 

Jeg blir raskt henvist til ullevål, hun mener jeg burde ha en rask undersøkelse og en rask sjekk. Det er til 90%sikkert at det bare er endometriose,men hun vil ikke ta noen sjanser. Det er tross alt en stor cyste som sitter i underlivet. Og jeg er midt i gruppen for å utvikle underlivskreft, 30 år nybakt mamma og slik middels aktiv på treningssenteret. 

Går en uke, Ullevål neste. Der bestemmer de at jeg burde ha en operasjon ganske snart. Får time noen uker senere. 

Det skal være en rask rutine operasjon, inn og ut samme dag.  Frisk og rask. Chop Chop. .Det skal ta max 30 minutter med kikehull.
Underveis i operasjonen finner dog legen 6 cyster til, fordelt på eggstokker, buk og blære. 30 minutter blir til ca 3 timer. Og en enkel liten operasjon blir plutselig til 3 dager på sykehus. Men fortvil ikke, for det gjorde ikke jeg. For 7 cyster og ingen hadde tegn til å være ondartet, fjernet en eggstokk og fant ikke noe tull der heller. Men denne nye sykdommen som har kommet inn i livet mitt, endometriose, den forklarer mye.

Det ble noen tøffe måneder på en hestekur av noen hormoner. Frøken Bekkengen skulle i overgangsalderen for alt det var verdt! Å herregud, stakkars alle gamle damer som går igjennom dette. Jeg føler med dere. Hetetokter og svette, tisse femten ganger om natta, lite energi, humørsyk og rett og slett ganske grell. Hvis dere trodde jeg var et vandrende mareritt uten morgenkaffe, spør min bedre halvdel hvordan morningen var med kona på hormonsprøyter! Stakkars type.

Og til alle dere jeg møtte, som jeg var ufordragelig mot: SORRY av hele min rumpe( skulle sagt hjerte, men rumpa er større)

Den følelsen når ting langt bak i tennårene bare faller på plass.

  • Smertene som var ubeskrivelige ved menstruasjon, spy og feber.
  • Krampene i ukene før som var være enn rier.
  • Kvalmen hver gang mann har spist mat med fete meieriprodukter, men som aldri har slått ut på noen allergitest.
  • plutselige perioder med utrolig lite energi, helt uten grunn
  • smerter i korsryggen som liksom aldri ble borte
  • ofte problemer med magen         

Alle disse svarene som bare er YES!!! Så får endometriose være endometriose. Jeg får leve med den, ikke leve utifra den.

Det har nå gått et år, testene viser at jeg har vertfall 3 cyster som er på god vei tilbake. Disse vokser i god fart, tenk om musklene hadde vokst like fort du. Men enn så lenge er det ikke de største smertene, det er levbart. 

Så får vi se hva tiden bringer om legene mener at jeg burde fjerne resten av "apparatet" ganske snart for å hindre at kroppen må igjennom en runde til. Om jeg kanskje kan leve med det i mange år eller om ett år en løsningen. Jevnlige kontroller og meget god oppfølging er løsningen! 

SÅ kjære alle dere damer der ute, lurer du på hva dine smerter kan skyldes? Tar ikke legen deg seriøst? Nevn at du vil utredes for endometriose, det er en MEGET VANLIG SYKDOM, men ingen snakker om den! La oss snakke den opp, la oss rope det ut. Det er ikke nødvendig med lange krampenetter og umenneskelig smerte hvis det finnes en løsning. Nå er ikke alle på langt nær så rammet som meg, og takk for det. Men like viktig: SJEKK DEG. 

SJEKK DEG, ta en celleprøve og følg opp underlivet!! Livet er for kort for at du tar turen til legen neste år

#endometriose #sjekkdeg #livetsomkjærring #snakkomdet #antitabu #kvinnehelsen #endo 

♥kine

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

http://www.endometriose.no/

Endometriose, den skjulte kvinnesykdommer

utdrag fra endometriose.no

Endometriose kommer fra de greske ordene endo (innvendig) metra (livmor) osis (sykdom, problem eller abnormalitet). På engelsk kalles sykdommen endometriosis, ofte forkortet til endo. Vevet som kler livmoren innvendig og som støtes ut ved menstruasjon kalles endometrium (livmorslimhinne). Hos noen kvinner finnes vev som ligner livmorslimhinnen utenfor livmoren, hvor det ikke hører hjemme. Når dette oppstår kalles det endometriose. Dette vevet på avveie kan bli funnet i eller på eggstokkene og egglederene, utenpå livmoren.

Under menstruasjonsblødningene blør også endometriosevevet (som altså finnes utenfor livmoren). Blodet fra dette vevet blir fanget inne i bukhulen hver måned. Opphopningen av dette blodet og andre substanser som utskilles, fører til irritasjon og skader på omkringliggende områder. Det dannes små blemmer. På bukhinnen er disse blemmene så små som knappenålshoder, på eggstokkene kan det dannes cyster som kan bli så store som appelsiner (endometrioma). Dersom endometriosevevet er i nærheten av livmoren, tarmer, blære eller andre organer, kan denne irritasjonen gi smerter. Kroppens naturlige reaksjon på irritasjon og skader i vevet fører ofte til dannelsen av arrvev og sammenvoksninger, noe som kan føre til mer smerter. Andre komplikasjoner, avhengig av hvor endometriosevevet befinner seg, kan være at cyster sprekker (som kan gjøre at endometriosen sprer seg til nye områder), blødninger på tarm/blære og innsnevring av f.eks. tarm eller urinledere. Arrvevet og sammenvoksningene kan også hindre passasjen av egg til og gjennom egglederen og dermed føre til infertilitet. 

Selv om endometriose ifølge legene er en godartet sykdom (ikke dødelig i seg selv) er den ofte svært smertefull, og kan i svært sjeldne tilfeller indirekte være livstruende. Farlige situasjoner kan oppstå hvis f.eks. endometriosevev eller sammenvoksninger innsnevrer eller trenger gjennom tarm- eller blærevegg. Innsnevring av urinleder på grunn av endometrioseforandringer kan ubehandlet føre til nyresvikt.

 

 

feriemodus.. SLUTT!!

piiip piiiip piiiiip PIIIIIIIIP!!! 0510 og klokka kimer og galer som en gal.

Det er mandag morgen og hverdagen kaller! Kroppen stritter imot og hjernen er i total dvale. Som en zombie kommer jeg meg opp av senga, inn på badet. Hva vil kroppen fortelle, åja jeg må tisse. Går på do. Det summer en stemme i hodet, må ha kaffe må ha kaffe.. subber inn på kjøkkenet. Lager kaffe, disker sammen matpakke. Håper jeg pakket ned alt i sekken i går, for orker ikke tenke nå. Tror det meste er med.

Inn på badet igjen, dusj og sakte sette på meg trynet. Sminke gjør store underverker denne dagen. Inn og vekke gubben som grynter til svar. Han ruller ut av senga når jeg annonserer vi MÅ dra om 32 minutter. Jeg gjør meg klar. Finner frem klær tin junior, han er i dvale og blir lett skiftet på i dyp søvn. 20 minutter har passert og gubben subber avgårde for og hente bilen. Jeg bærer sekk, veske og unge ned trappa, alt plasseres i bilen i den rekkefølgen. Sola sender oss noen små stråler og vi er så trøtte i trynet. 

Litt kjøring og vi er på barnehagen, som første barn etter ferien! Junior våkner, han leveres motvillig og kursen går mot jobb. 

God morgen verden, god morgen alle sammen og GOD JÆVLA MORGEN MANDAG OG HVERDAGEN!! Vi snakkes tirsdag..og nå er de tsnart fredag og helg så da er det bare og lade opp til enda en ny uke

♥kine

#godmorgen #bakfasaden #hverdagen #tilbaketillivet #slitsometetterferie

mil etter mil etter mil etter mil...etter mil etter mil

Sommertur- roadtrip- norgesturne..

kall det hva du vil, men vi har kjørt bil denne sommeren. 289 mil i bil, med en 3 åring i baksetet! 

Det kunne ha utartet seg som en harmonisk tur. Hvor vi setter nesa frem og kjører til første sted. Stopper underveis, nyter utsikten og stedene. Spiser en bolle, tar en is. Vi kjører litt til. Tar en snæks i bilen, sover en dupp og vips så er vi fremme. Dagene går med munter sang og latter fra bilen. Vi ler når det regner, plasker i søledammer og venter på sola. Vi nyter storbyene og tettstedene, vi ser på turist attraksjoner og øde landeveier. Vi koser oss, og har en super tur.

Og vet dere hva, det var jammen AKKURAT slik turen ble. Noen ganger går alt mye bedre enn forventet!! 

Vi har vært ute på veien, kjørt bil i Norge og sett de mest utrolige ting.

Det ble en tur fra Oslo -  is og havnelangs i Sandefjord - slappe av og møte venner i Risør - Kristiansand hvor vi mønstret på som Sabeltanns menn - Flekkefjord - sjokoladestopp i Egersund før vi nådde Stavanger - ferjer til og ferjer fra Haugesund - Bergen byr på 22 grader og sol - Strynfjellet byr på snø og ubeskrivelig utsikt før vi møter spektakulære Geirangerfjorden - Trollstigen ned med kurs mot Atlanterhavsveien, som tok oss via Molde og til Kristiansund - sola skinte over Valdresflya til Beitostølen - og vi satte kursen mot solfylte dager på Eidskogen.

Vi har svingt av og tatt de utroligste veier, vi har markert på gps'n hvor vi ville dra og satt nesa dit. Vi har sett de mest fantastiske ting. Norge har så mye og by på folkens!!

Så klart var vi litt skeptiske til all kjøringen, spesielt med en overaktiv 3 åring med på tur. Men vi pakket jo bilen med godt mot, se tidligere innlegg, og håpet på det beste. Vi hadde en ide om at vi startet rolig, ikke så lange distanser slik at vi kunne ta mye stopp og kose oss under veis. Så fikk vi heller øke utover reisen. Det var en oppskrift som funket 100%for oss. Vi hadde turer på et par timer de første stoppene. Vi hadde mange morsomme opplevelser underveis, vi var på lekeplasser og vi spiste is. Vi la inn litt ekstra kjøring når junior valgte og sove i baksetet og vi tok masse ferjer. 

Vi skulle på ferie med mottoet : 

ferie hvor vi skal oppleve, leve og bare være der det passer oss.

Når mann kjører rundt så må mann jo nødvendigvis sove litt også, litt forskjellige steder også faktisk. Vi hadde før turen kun booket overnatting frem til Stavanger. For da kunne vi ta det litt som det kom, vi kunne dra dit vi ville og vi kunne ta ting på sparket. Teltet var pakket ned, så i nød kunne vi slå det opp dersom alt på vår vei var fult.

Men det var ingen problemer. Vi har sovet på hotell, vi har hatt netter på hytter med vann og strøm, det har vært campinghytter nede ved vannet der dassen ligger rundt svingen( eller bak en busk som Remi sier), flotte leiligheter via AIRbnb og telt i enden av Geirangerfjorden. For noen opplevelser!! Og gjør mann det til noe gøy og spennende så faller det helt i smak hos 3 åringen også.

Vi er ingen friluftsmennesker, vi er ikke som noen fjellgeiter som løper opp på nærmeste topp. Vi har kost oss i sofaen, men en film på nettbrettet og potetgull i skåla. Utsikt over en fjord og solnedgang i tusenvis av farger.

Men vi tok bilen og kjørte til Strynefjellets høyeste topp vi kunne komme til via bil altså! og vi kasta snøball og var på jakt etter ekte norsk fjellvann i en bekk. 

Vi har spist de obligatoriske lefsene på nesten alle ferje turene vi har tatt, vi har spist NYDELIGE jordbær i Valldal. 

Så skulle dere lure på hva neste ferietur måtte være, hva med en runde i Norges land? Jeg anbefaler det for alle!!

Mine topp tips med en 3 åring og nesten 300 mil på hjul- en guide hvordan VI(ikke alle andre, men vi) overlevde og gjorde turen til noe magisk

  • Nettbrett!! Det gikk i filmer, apper og youtube bak der. Jeg er slik passelig lei kapteinsabeltann sanger og vennebyen strofer, men det var det vært.
  • Snæks. Som ikke nødvendigvis er stappa med sukker og søtt klisseri. Hos oss overlevde vi lenge på ritzkjeks og riskaker når sulten meldte seg helt plutselig
  • Mat. Stopp og spis mat FØR sulten tar overhånd på både liten og stor. Grinete 3 åring, sur gubbe eller bitter kjærring. Alt er like ille.
  • Stopp. Se ting, opplev og nyt stedene dere passerer. Er det en morsom lekeplass eller en unik liten butikk der? kanskje de har gårdsysteri eller en kuhage.
  • Pute. Ble brukt som bord, dyne, leke og pute av minsten.
  • Leker. Vi hadde med litt leker, og før hver tur fikk han velge tre som han kunne leke med på turen.
  • Snakk. Inkluder de der bak. Vår lille hadde utrolig mye innspill på det meste, og veldig gøy med tur fra et barns perspektiv. Han så kuer når vi så kø, han så borger når vi så fabrikker, han så snø når vi så mange mil igjen.

God tur

♥kine

#godtur #ferie #norgestur #roadtrip #sommer2017 #feriemedbarn #småbarn

 

 

 

 

 

 

 

Standard værmelding fra yr

Vi har fartet rundt. Det har vært storby og tettsteder. Vi har vært på øde landeveier og E39. Det har vært fine hoteller og telt. Vi har spist middag i tre timer på restaurant og vi har grilla pølser foran hytta.

variasjonen har vært storslått og akkurat hva vi ønsket oss. 

Men en ting har jaggu meg holdt seg ganske stabil hele turen,

kun noen små krumspring i hver retning: 

Det er VÆRET!

For vi har hatt mer eller mindre kjedelig vær. Ikke masse masse regn, vertfall ikke mer enn hva mann klarer av. Men ikke masse sol heller for å si det slik. Det har vært grått og overskyet. Og de gangene sola har skint, virkelig vist jeg fra sitt beste, ja da har den alltid blitt etterfulgt av et regn like plutselig og like vått som forventet. Det har vært tåke og dis, fukt og torden. 

Men har det lagt en demper på ferien vår??? Neida ikke denne gjengen her, vi har jo - takk høye makter sier jeg nå- pakket for en hel arme. Vi hadde med både regntøy og sydvest. Jeg fant et par ponchoer og en paraply bak der også. For ikke og snakke om rent og tørt skift til enhver anledning. Teltet var vanntell og jaggu hadde vi en pressening lengst bak i bilen også!! Takke meg for pakkingen min kan du tenke nå ja.

Men alle settene med badetøy, solkrem i litervis og badedyr i titals varianter. De har vel ikke blitt mest brukt kan jeg love.



 

Så hva gjør mann da med en aktiv 3åring når regnet høljer. Vi hadde ankommet Stavanger, skulle være her i to dager, og det bøtta ned. Mer som i store kass og fat enn små bøtter.

Heldig for meg har jeg en mann med rare interesser, og et overblikk over ting og gjøre på de fleste steder. Også de tingene du ikke viste du ville se faktisk.

Så vi slo ihjel tre timer på Oljemuset. Super interessant for far, og veldig spennende for junior. Det var duppetingser og store båter om hverandre. Anbefalt!

Mellom regnskurene fikk vi sett både gamlebyen og flotte byggverk. Vi fikk tatt en tur innom den lokale slakteren og spist masse is på bryggekanten. Vi fikk spist dyr lunsj som ikke veide opp til forvenningen og vi fikk sett et par gode turist severdigheter også.

Vi hadde en tur innom Norsk Hermetikk Museum, det viste vel de fleste at lå i Stavanger ;) Der fikk vi se på mye spennende og mye gørr kjedelig!! Junior fikk lage seg en egen hermetikk etikett og fikk en "sjokoladefisk"- han var superhappy.

Jeg snek til meg turens første kaffe på en riktig kaffesjappe. Der du vet at skummet blir akkurat så perfekt du vil ha det, og de ikke drysser ned kaffen din med kanel fordi det ser kult ut. Storby er kanskje min favorittferie altså, vertfall etter et par dager i lekeland og noen netter på hytte uten dass!!!

Vi mesket oss på hotell, hvor jeg hadde bestilt rom med ekstra stor seng. Det var så mye plass at vi sov som konger alle tre. Vi spiste frokost akkurat slik mann skal på et hotell. Du vet, vi smaker litt på alt. Spiser det vi liker. Går mange ganger. Tok en croissant først for det er digg. Ja, luksuslivet er herlig folkens!

Bak fasaden så måtte vi vaske litt tøy. Gubben tok ansvar og vasket i badekaret på rommet. Vi tørket klær i hele hotellrommet og måtte takke nei til vask mellom dagene vi var der. Da fikk vi en diplom og et bonus gavekort. For vi hadde vært miljøbeviste og takket nei. Det sparte både miljøet for det ene og det andre. Så flinke vi er altså..hahah.

Vi pakket sammen og satte nesa mot neste mål. Kvelden i forveien fant jeg en super fin leiighet på AIRbnb som var i Haugesund. Så da blir neste topp der da..håper de har noe annet en et hermetikkmusem og bryne oss på. Vet det er mye god sjokolade på veien vertfall!

♥kine

#ferie #stavanger #barnpåtur #norgestur #visitnorway #bakfasaden #gjørhvamannkan










 

tråkk da kjærring

Flekkefjord..

Neste stopp på ferien var to dager i Flekkefjord. Vi hadde leid en koselig hytte på en campingplass, du vet en slik en med tekjøkken, sofa fra 1970, uten tv, med støm, uten bad og rett ved vannet med en beliggenhet du kun ser på postkort. Det var helt supert. Vi hadde jo en plan og og overnatte mest mulig forskjellig på denne turen, så tiden var da inne for campinghytte.

Hvorfor Flekkefjord var det mange som lurte på. Jo det har to enkle forklaringen og en litt rar.

* Det er midt i mellom Krisitansand og Stavnger, og Stavanger er neste stopp

* Etter en hel dag i Dyreparken/Badeland orket vi ikke mange timer i bil

* den litt rare: De har en dresinbane på gamle Flekkefjordbanene som vi ville prøve.

 

Søndag morgen kom, og vi hopper opp for vi er så klare for en tur på dresinsykkel. Jeg pakker med det jeg tror vi trenger.

* vann/drikke

*kaffe på termos

* litt kjeks og annet snæks

* litt mer vann

* smører matpakke etter alle kunstens regler

* en kviklunsj så klart

Nå har jo vil null erfaring med dresinsykkel, og skal vel ikke skryte på oss så mye sykkel heller.

Men på hjemmesiden sto det at fra 12 år kan mann sykle eegen sykkel så hvor slitsomt og avansert kan det være?

Vel jeg kan svare dere først som sist på det: Avansert?nei, du tråkker eller bremser. Ferdig snakka. Slitsomt? Ja..hvis dette er normen for dagens 12 åringer, ja da er det ikke noe og bekymre seg for i fremtiden. Vi kommer til og ha et land fult av muskelbunter som kan tråkke sykkel vertfall. For bare sykkel i selg selv er jo ganske tung.

Men over til turen.

Vi hadde snakket litt på forhånd hvordan vi gjør med Junior, det sto på hjemmesiden at det var en liten krakk på sykkelen som var for barn 3+. Men jeg fant en blogg om noen som hadde vært på tur et annet sted hvor det var mulig og feste barnesetet på selve sykkelen. Så vi tok nå med oss setet bort og tenkte vi hører hva de sier.

Vel fremme ved sykkelen, vi får utdelt hjelm og refleksvest. Det settes på hodelykt og vi stopper fast bagasjen. Og barnesetet! For hvis det finnes en 3 åring som kan sitte rolig på en plank så er det vertfall IKKE min. Personalet syntes vi var supersmarte der vi dro en stor jekkestropp rundt barnesetet og festa han i selve stolen med pappas Gant belter! Skal da reise med stil.



 

Rett før vi alle skal dra så er det en familie der som ikke får plass denne runden. De har med seg to utviklingshemmede barn, der den ene sitter i rullestol. Og da kommer noe så typisk norsk frem fra den sporty gjengen helt fremst. Noe så totalt unødvendig, men så typisk!!! De sier noe ala: " ja altså kanskje like greit dere ikke fikk sykkel, for dette er jo ganske slitsomt. og mann burde vel være litt trent skal man klare og sykle med en rullestol som bagasje. Mye fint og se i Flekkefjord også" Seriøst folkens??? Hvis denne familien ville ta med sine ut på tur så hva med en oppløftende ord? Jeg klarer vertfall ikke dy meg helt og titter han bleigette gubben i treningstights rett inn i øya..uten og si noe. For han skal da se at vi to halvfeite(kanskje nærmere hel i noens øyne) som har stoppet på et barnesete og en unge på denne sykkelen. Vi er ikke så forbanna trente vi ,men skal da ta denne turen. Nå mer enn noen gang.

Før jeg sier til de mer rullestolen: " hvis dere er her når vi kommer tilbake skal jeg fortelle hvordan det var, for klarer vi og fullføre skal jeg love dere klarer det også" "Takk" sier mannen og smiler. Gubben i tights han har alt syklet avgårde..

 

Så fikk vi et kart, beskjed om at ingen får snu før klokka 1400(nå var den 12,30), være tilbake før 1600, hold avstand til de foran, pass på glatte tunneler og at når dere kommer til vanntårnet er dere halvveis

Og da tråkka vi i vei da. Som nest siste sykkel på tur. Jeg gledet meg til og se landskap og natur, suse fremover på en nedlagt togskinne. Oppleve noe vi ikke hadde gjort før. Vi skulle ta små stopp og nyte hva Norge hadde og by på. Jeg hadde faktisk gledet meg litt, dette er noe mann liksom bare ser i Donald Duck jo. Så vi tråkker på, og vi tråkker og vi tråkker og vi tråkker..og vi tråkker.

Det er mulig at de som dro ført, disse tur menneskene med riktige klær og vannflaske på ryggen, bare suste fremover. At de ikke syntes denne turen var det minste slitsom. De som sikkert er innom treningssenteret 4 ganger i uka og jogger ei mil hver dag, de bare tråkker på og koser seg.

Men vi,gud hva vi tråkka. og jeg lo. For dere må prøve og se dette for dere. 

Jeg fremst, rødt hår til alle kanter og rødsprengt i trynet av all sykling. Gubben bak, han vakre skapningen på godt over 110 kg som tråkker enda mer og er enda mer annpusten. Også har vi junior i barnesetet, god stroppet fast som roper "mer fart, fort fort fort mamma!!" 

Det er altså så slitsomt, det er som en økt på bootcamp. Og det settet bare graver seg langt inn i ratten og pedalen er litt skeiv. Men vi trår nå på, vi ser humoren i det og tar tiden til hjelp. Gubben grynter vel frem at ja dette du, det var en koselig fin liten aktivitet du hadde funnet på. Vi drar frem kartet og ser at det er ikke så lenge til vi er ved vanntårnet. Jeg sier at vi kan jo snu der etter vi har spist, for jeg er vel enig at hvis dette r og sykle på dresinbane ja da kan det være til helskottan med alt. 

Vi ankommer vanntårnet, og det er kjempe fint. Det sitter mange der som har pause, så kanskje vi ikke har vært så trege allikevel da.? Vi snakker litt og skal vi snu skal vi ikke.. Da sier de ved siden av oss at dere kan da ikke snu nå, det fineste gjenstår. Jeg sier men hvis dette er og sykle på flatmark så frister det ikke så mye mer. Da sier han vel dagens vakreste storfe: " men nå har vi jo syklet konstant med stigning, så blir det rett slette litt fremover nå, så bærer det nedover litt. Resten er som en lek" Ja men da fortsetter vi vel da!! Vi har altså syklet dette dråget av en sykkel konstant oppover i nesten 8 km. 





 

Med mat og drikke innabords, etterlengtet energi påfyll, så setter vi igjen kursen videre. Og for en tur!!! Shit, vi ser fjorder og daler, det er fjell og natur om hverandre. Vi kjører i gamle steintunneler uten lys. Den lengste over 1 km lang. Det er helt vilt at her har det kjørt store godstog i gamledager. Vi fyker fremover, vi tar selfies og vi ler. Det er fortsatt litt slitsomt noen ganger, men dette er null stress. Dette klarer alle 12 åringer i verden. 

Så begynner jeg og se på klokka, kanskje vi skal snu sier jeg for vi må tilbake til 1600. Gubben sier ikke f*en.  Har vi kommet hit skal vi fullføre. Og dere som kjenner min mann, når det går en liten f*en i han, ja da klarer han tilogmed og bestige fjell. Så vi trår hva beina klarer. Vi suser frem. Og vi møter ganske mange som har snudd, så vi må løfte denne forbanna sykkelen av skinnene sikkert 30 ganger. For så klart det kan ikke disse gubbene i tights gjøre. Nei bedre at vi med barnesete og det hele på får løfte litt. 

Så er vi fremme! Vi snur og setter kursen hjem. Junior tar en liten hvil i setet, godt pakket inn sover han som en stein. Og da vi igjen kommer vanntårnet forstår vi at nå blir det bare nedover i 8 km. For vi har nå brukt like lang tid på 2 mil som på 8 km. 

Vi suser ned mot dalen. Det er altså så gøy. 

Vel fremme, og klokka er 1548. God innenfor. 

Der står familien fra tidligere. De smiler da de ser oss. Gubben i tights har vel fortalt dem igjen at dette vil de nok ikke klare. Vel sier jeg, joda. Og de tråkker avgårde.

 UT PÅ TUR ALDRI SUR

Så til alle dere som er innom Flekkefjord, ta en dresintur. Det er faktisk veldig fint og morsomt.

Selv om rompa var så støl dagen etter og låra så såre at det var slitsomt og sitte i bilen. Men gøy det var det, både på tur og på vår egen bekostning. For vi må da ha vært litt av et syn! 

#dresinsykkel #Flekkefjord #norgestur #ferie #bakfasaden #

♥kine

http://www.flekkefjordbanen.no/index.php/dresinutleie







 

ferieblogg..eller bloggferie

"Alle fonen hele tiden!"

3 åringen roper det ut med entusiasme, han er glad for at vi tre, vi som er på ferie sammen, skal sitte med hver vår teknologidings i fanget og kun være fokusert på den. Da går det opp for meg, midt i et blogg innlegg om den fine ferien vi har: nå blir det ferie uten for mye sosiale medier! For denne tiden vi har sammen, den er kostbar. Javist kan vi forevige bilder,minner og tekst via mediet. Vi kan ta blinkskuddene og legge inn akkurat hvor vi har befunnet oss til enhver tid. MEN vi kan ikke erstatte vår fysiske tilstedeværelse.

Vi hadde vel vært på veien en liten uke. Jeg hadde fulgt opp blogg, facebook, insta og snap så godt jeg kunne. Var innom alle mediene flere ganger om dagen. Slik at alle dere rundt skulle få en status på livet vårt. Gubben han jobbet så fort sjansen kom. Han hadde sitt og stri med. Og 3 åringen han surfet youtube, nrksuper og viaplay om hverandre. Så der og da bestemte jeg meg. Nå blir det ikke noe blogg før vi er hjemme. For det tar litt tid, jeg må være fokusert. Skrive i min stil, legge opp og laste ned bilder. Det skal leses litt korrektur og bli fornøyd med sluttproduktet.

Denne tiden, disse minuttene og timene jeg ville brukt på dette valgte jeg de neste to gode ukene kun og bruke på min lille familie, og på alle opplevelsene vi skulle ha! For dem har det vært mange av.

Så til alle der som MÅ skrive hver dag, jeg føler med dere. Dere som må oppdatere alle oss rundt på livet deres.

Til alle dere som gjør det for at dere en dag skal bli store, jeg føler ikke like mye med dere. Vi rundt MÅ ikke vite alt hver dag. Ta dere tiden til og leve, nyte øyeblikket. Det kommer aldri tilbake.

Selv har jeg kost meg, vi har tatt masse bilder og vi har laget enda flere minner. Det kommer blogger om det meste i tiden fremover, dere skal alle få en del av oppturer og nedturer med bilferie i nesten 3 uker. Og dere vil forstå, håper jeg, hvorfor dette var viktigere enn all verdens "likes", tommel opp og følgere. Dette var oss, dette var vår ferie og dette var VÅRE MINNER!

Så folkens, lev i nuet. Ikke bry dere med alle forventninger og mas fra mediet. Mediet er der når du er tilbake også, men tiden den forsvinner.

" husk at dagen i dag, er morgendagens minner"

#ferie #bakfasaden #antiperfekt #livetsomblogger #småbarn #norgestur 

♥kine






 

Hva kosta den turen a?

Er det viktigste spørsmålet og stille oss,"hva kostet turen a?"
Vi har hatt noen dager i Kristiansand, med dyreparken og full pakke. Vi snakker sove i Abra havn, sjørøver frokost hvor vi ble hentet av kapteinen sabeltanns menn, to dager i park og badeland og sist men ikke mist kaptein sabeltann show ene kvelden.
Du himler kanskje med øya og tenker hvorfor drar dem dit. De som bare har en tre åring, han kan da ikke vite hva det innebærer.
Til alle dere, og joda!  Vi har en helt egen kaptein sabeltann døgnet rundt vi. Han titelerer seg som "Selveste kapteinen sabeltann "
Og ja til alle dere samme folk,dere som lurer: Det VAR dyrt,det kosta ta men fandern som en liten fin sydentur disse fire dagene. Men vet dere hva som var enda dyrere? De verdifulle minnene vi gikk. For snakk om OPPLEGG,jeg må bare bøye meg i støvet.

Fra vi kom til vi dro var det fult av liv. De var detaljer som overgår det meste. En sinnsykt dyr frokost syntes vi når jeg betalte, MEN vi ble hentet på brygga av Den sorte Dame (båten til kaptein sabeltann for dere uvitende)som fraktet oss inn til vertshuset på i dyreparken. Der var det pirater som sang, vi fektet med smørkniven,  spiste rottesuppe og sjørøvervaffel.
Så vår det tilbake i båten, nå skulle vi på tokt. Langemann viste vei, vi fant gullkiste og alle barna fikk en gullmynt av Langemann. Og akkurat da, når min treåring er nesten helt spekket av opplevelse, han lever seg så inn i dette og er så fornøyd. Da kommer Selveste kapteinen sabeltann ut av båten og er med oss tilbake. For et opplegg. Tilogmed jeg ble litt fascinert.

Også var det jo parken,den er en flott opplevelse i seg selv. Beste av så mange verdener. Hakkebakkeskogen. KardemommeBy. Sabeltannsverden. Dyrepark. Badeland...ja bare velg!
Også var det show. Et utrolig bra show!

Jeg har brukt mye penger på dårlig greier i mitt liv. Vi har vel alle sløst litt her og der. Kjøper en genser bare for at den var på salg. En sjokolade bare for at du har lyst på. Take away bare for at du ikke gidder lage middag.
Men disse kronene jeg brukte her de var ikke sløsing. Det var ubeskrivelige minner.

Så kan vi jo alle diskutere summene det koster og gjøre slike ting. Vi kan ha sympati med alle som ikke har råd,før jeg synes virkelig at alle små sabeltanner eller klatremuser burde få muligheten. Uten tvil.
Men denne gangen var det vår tur. Og jeg akter ikke ha dårlig samvittighet for at vi kunne ha en fantastisk opplevelse. At vi kunne gi vår lille ramp akkurat hva han ville mest i hele verden.
Jeg kan lett gi opp både shopping til meg selv,alle kaffe jeg kjøper ute og ganske mange øl for at han skal få gjøre det en gang til.
Og til dere som absolutt må spørre om hva det koster. Kanskje dere neste gang skal spørre om vi koste oss? Hadde vi det fint? Var det en opplevelse? Hadde dere kvalitetstid? For til det kan jeg gi tommel opp på alt. Men hva det koster..ja det får tiden vise når kontoutskriften kommer.

Så håper jeg dere også ser hvor kanon vi hadde det.
Ship o hoi landkrabber
#kapteinsabeltann #dyreparken #sommerferie #ferietid #småbarnsliverdyrt #norgestur
♡kine

Lett pakning i et forbanna handlenett!

Bilferie og småbarn.
Har florert med nyttige artikler om hvordan pakke smart og enkelt.
Jeg drar frem de topp 5 tipsene jeg fant under overskriften
PAKK TIL BILFERIEN MED HELE FAMILIEN I ET HANDLENETT FRA KIWI
* uansett lengde på turen,pakk for kun 3 dager og vask underveis.
* alt som kan kjøpes i små forpakninger er verdifullt.  Plass spart. Evt fyll over i reisepakker.
* Velg sko og jakke smart. Du trenger kun et ekstra sett av hver.
* pakk i puljer,så bruker du kun det du trenger den dagen.
* glem engangs,ta med et sett vask underveis.
Og sist,men ikke minst slengte de med at det lønner seg og planlegge pakkingen nøye. Gjerne over en ukes tid.

Vel..kloke ord. Smarte ord.
For meg helt forbanna uforståelige!
Vi er en lykkelig familie på 3, som skal på mini- Norgesturné. Altså fra Oslo går kursen mot Risør,så Kristiansand og Flekkefjord før vi når Stavanger. Deretter setter vi kursen mot Bergen og håper på at vi kommer enda lenger enn som så.
Vi skal sove litt på hotell, men skal på både hytter, telt og Air BNB.
Så da lurer jeg på, alle dere perfekte mennesker som kan klare denne turen med ALT dere trenger pakket i en forbanna handlenett fra kiwi. Hvordan gjør dere det?  For vi har en aktiv 3 åring med bleieslutt, så skift for 3 dager det var omme før vi nådde Risør dag én.
Jeg hater og fryse, så jeg pakker superundertøy og stillongs. Jeg pakker ullsokker og vindjakke. Sist jeg sjekket værmeldingen skulle det variere fra 13-22grader. Det skal være en herlig miks av sol, regn, vind, bris, fukt, dis og lett overskyet. Hvordan i hule heite får jeg det ned i et handlenett fra kiwi? Og jeg vil ha ei rein underbukse vertfall så ofte at jeg føler med tilfreds.
Og sko..så sett at jeg drar i joggesko så skal det kun med ETT par til? Er det da gummistøvler for et mulig vått Bergen, eller flipflop for strand og unngå fotsopp på offentlig dusj?  Kanskje velger jeg sandaler til byvandring på 22 grader og sol eller tursko til vandring i skog og mark?
For velger jeg tre par sko da er kiwibaggen full.
Det med god tid og planlegg pakkingen,den kjøper jeg.
Det var min visjon også. Vi skulle dra en torsdag morgen. Jeg skulle pakke tirsdag ettermiddag og hele onsdag. På vei hjem fra noen dager borte, ringer gubben og sier vi MÅ dra et døgn før for han har en jobb på Sørlandet. Dette er rundt klokka 1430 TIRSDAG og jeg vel vitende om at jeg er hjemme klokka 17. Da med baggen full av møkkete klær🙈😂
Så vi kaster oss rundt, vi pakker og styrer. Hva skal med? Løsningen ble at vi pakker på denne måten her, så får handlenett og bedre vitere styre med sitt.

Så her ble det pakket etter "alt som går i bilen er kjekt og ha" prinsippet.
Vi fylte opp og er vertfall rustet for hva Guds natur måtte by på av utfordringer underveis.
Vi har telt og presenning, det er stormkjøkken og grill.
Soveposer og puter, liggeunderlag og en luftmadrass.
Vi satser på grønne kasser med camping gadgets som samekniv, sammenleggbare vannflasker, sporks og myggnetting. Vi har tursekker og HANDLENETT. Vi har barnevogn, sparkesykkel, redningsvest og en hjelm. Kjekt med en kjølebag som rommer mer enn et lite kjøleskap, og Så klart sammenleggbare stoler og bord. For ikke og snakke om klær til de fleste hinder og utflukter på vår vei.
Bytur og restaurant, sykkeltur og fiske, dyrepark og stranda. Alt er dekket og vel så det. Også har vi med oss selveste Kaptein Sabeltann med sverd,hatt og jakker. Men det forstår jo tilogmed en garvet reiseblogger.

Så får vi prise oss lykkelige at det kun er en stakkars liten 3 åring som skulle ha plass og ikke en hel skokk av barn. Og jaggu bra gubben kjøpte stor bil på nyåret også.
Men vi er med godt mot og ingen sure miner for at noe mangler vertfall.
Så fortsetter vi turen langs Norges kyst. Ingen vet helt hvor, men gøy skal vi ha. Og det selv om vi pakket sikkert et helt lager med kiwi handlenett 👍👍😊😊😊

#utpåtur #familieliv #ferie #bilferiemedbarn #norgestur
♡kine

ikke helt min sjanger

Jeg digger til rockens rytmer, jeg synger med for full hals når puddelgutta fra 80 tallet gauler, jeg er dreven på luftgitar og jeg ELSKER rock'n roll.

Når du er i denne kategorien så skal det være litt slik at du bare er der. Det er dette du liker, dette du kan. Jeg har vært på konserter og bælma øl, det synges på seg sår hals og så klart kan vi de fleste(om ikke alle)låtene. Hengivne fans!

Så mange av mine venner har nok fått seg en god latter da jeg annonserte at jeg i helgen skulle på ,ja tro det eller ei, Elton John...og det  i Hamar!! 

Så her kommer min erkjennelse, her kommer det faktum at slik er jeg skrudd sammen. For jeg kan faktisk en del av Elton John sitt repertoar, ja jeg kan en god del av sangene når sant skal sies. Fra første strofe til siste tone. Jeg håpet tilogmed på at han skulle dra på noen av mine favoritter. Og jaggu gjorde han ikke det og. Det var helt nydelig skal jeg love. Sola skinte, rosè i glasset, solbriller og "Daniel" ble sunget for full hals..av halve Hamar tror jeg. Jeg digga det! Jeg hadde det sabla gøy!! og jeg er stolt av det. Så derfor legger jeg ved en kopi,et bilde, av min mest spilte playlist på spotify om dagen. Dere skal nemlig vite det, at når jeg skal høre på dette. Når jeg synger for meg selv mens jeg vasker huset. Eller sminker meg før jeg skal ut med mine flotte venner, jo da skal det sies at jeg ofte setter Spotify i "hemmelig modus" slik at ikke alle mine venner skal se hva jeg hører på..snakk om patetisk! ler så jeg griner av meg selv her og nå!

Alle dere der ut: bare hør på hva dere vil. Digger en sjanger, elsker en annen og forguder nummer 3,4 og 5! Jeg gjør jo det jeg, tror bare det var et lite snev av 30+krise som slo inn der, at jeg hadde behov for å være en eller annen stereo type. Jeg liksom, som er bevist på det totalt motsatte.

Nei,hva skal mann si? Bra jeg tok til fornuft, takk Elton John!!

#rocknroll #musikk #værsomduer #eltonjohn #sjanger #antiperfekt #spilleliste

♥kine









 

Kaffe med følelse

=KAFFE
Alle som vandrer i byen eller på et hvilket som helst sted med mulighet til en kaffekjøp..ofte så gjør vi det. Jeg også. Jeg blir helt matt når jeg tenker på kronene jeg bruker i løpet av et år på kaffe. Men det er nå en gang slik at jeg liker kaffe, faktisk så elsker jeg kaffe. Kanskje en smule avhengig også. Så skal det også sies at jeg liker best en god kopp svart traktet kaffe, det kan jeg lage herlige edle dråper av hjemme. Men noen ganger er det kroppen vil ha en kremfylt cappuccino,en smakfull espresso eller en leskende iskaffe. Og da går jeg på en kaffesjappe da..for og få god kaffe. Selv om det langt langt bak i hodet hvisker det er litt dyrt i lengden. Men jeg prøver så langt det lar seg gjøre vertfall styre unna de store stedene,jeg liker de unike lokale caféene som har sjarm og tilbyr noe til samfunnet.
Så lykken er ekstra stor nå, for nå har det skjedd,en kaffesjappe som møter alle mine verdier. Som lar folk være folk. Stappet med gode egenskaper og kjærlighet til samfunnet. Og da mener jeg ALLE i samfunnet. =KAFFE har åpnet. Jeg hadde mitt første besøk der i går. Fantastisk service,topp personale, uhøytidelig, ærlig og ikke minst GOD KAFFE! Håper flere med meg vil stikke innom fremover. Les dere litt opp på hva de står for. Alle fortjener nemlig en sjanse.
Jeg skal vertfall legge mine kaffekroner her når jeg er i bysentrum. Tommel opp og lykke til alle på =KAFFE.
Jeg heier på dere!!

#=kaffe #erlikkaffe #diggkaffe #medmenneskelighet

♡kine

amme amme amme amme amme

kjære du nybakt mamma på trikken. Du som satt helt bakerst og snakket med, det jeg vil tro var en god venninne eller kanskje mamma i telefonen. Du som snufset og tørket en tåre mens du fortalte. Jeg beklager at jeg smyglyttet på samtalen din, jeg beklager at du føler det slik og jeg BEKLAGER at jeg ikke snudde meg rundt for å fortelle deg at du er ikke alene og det kommer til og gå helt fint.

Du fortalte om ammingen som ikke gikk bra, du hadde prøvd og prøvd i to mnd. Du vet ikke hva mer du skal kjøpe av kremer eller produkter for at småen din fortsatt skal kunne putte såre brystvorter i munnen. Du gråt bare du fortalte om hvor vondt det var. Har du egentlig sovet noe, kjære du, disse to mnd?, Denne perioden som skal være fylt med kjærlighet og hengivenhet til dette nye lille vesenet som er helt oppslukt i deg. Du snufset mens du forklarte den i andre enden av telefonene om jordmødre på sykehuset som fortalte deg at hvis du ikke ammet gikk det utover ditt barn. At det kunne få senskader og slite i fremetiden. At du følte deg som en dårlig mamma for at du ikke fikk det til. Du nesten hvisket da du fortalte at mannen din hadde tvunget deg til og kjøpe morsmelkerstatning som du hadde begynt og gi den lille. Men du fortalte det ikke på helsestasjonene. Du hadde ringt ammehjelpen flere ganger. Hva skulle du gjøre.

Mens jeg smyglyttet på denne samtalen, med en klump i halsen og så mye medfølelse som du ikke kan forestille deg.

For kjære du, kjære du mamma som forsøker. Du som prøver, du vil bare det beste for barnet ditt. Du som vil gjøre det rette, det alle forteller deg at du må gjøre. Vet du hva? Jeg fikk det heller ikke til!!! Jeg prøvde, jeg vifta med puppen. Jeg var helt klar. Leste meg opp på teknikker og tips i ukevis før junior kom til verden. Jeg kjøpte ammeinnlegg av ull, jeg kjøpte kremer og beskyttende kopper. Jeg var så klar. Jeg skulle bli en av de kule mammaene som bare dro frem puppen, uten noen som helst stress.

Han kom til verden, denne lille hjerteknuseren min med så mye appetitt. Og på sykehuset var de raske, dette skulle læres. Jeg prøvde og prøvde. Knadde og reiv i trøtte brystvorter, masserte og styrte akkurat som de sa. Så sliten etter en lang fødsel og et hastekeisersnitt. Men jeg prøvde, så fort han gråt dro jeg den frem. Og du skal vite det var melk, det sprengte og rant. Og han drakk, ikke mye, men vi fikk da til noe.

Så kom gulsoten, jeg fikk beskjed om å amme mer. Jeg spurte om de kunne gi han litt ved siden av, jeg spurte ikke om de kunne kaste han i gulvet! Men det føltes slik. Hvordan kunne jeg, som nybakt mor spørre om barnet mitt kunne få litt morsmelkerstatning? Nei du frøken, jeg fikk nå bare prøve. For dette var faktisk det vi var laget for som hun så forståelsefullt sa dette helsepersonell som kom inn. Hun som tydeligvis vet hvordan mann snakker til en førstegangsfødende.  Så kom hun, den jordmora som åpnet øya mine litt. Hun som kom inn med en liten kopp juksemelk, en pumpe og et smil. Barnet må ha mat sa hun, samme hvor den kommer fra. Hun som ga meg en klem, og sa at jeg gjorde mitt beste. At så klart ville de at alle skulle amme, men noen ganger gikk det bare ikke. Hun som spurte om jeg hadde kjøpt flasker? joda, jeg hadde jo det innrømmet jeg. Bra sa hun, be noen kjøpe litt nan før du kommer hjem. 

Vi kom hjem, ting roet seg og jeg ville prøve igjen. For jeg måtte da klare dette? amme, som mødre har gjort i alle tider. Urkvinnen i meg ropte! Jeg er av typen som vil mestre det som forventes.

For å få det igang sa de på sykehuset at jeg burde pumpe, gi det til junior og pumpe litt mer. Han hadde gulsot så måtte ha mat minst hver 3 time hele døgnet frem til første kontroll.

Du skal vite jeg pumpa. Jeg pumpa, ammet, ga mat, kjølte ned, kokte flasker, steriliserte pumper, skifta bleie, la barn og begynte på pumping igjen. Hele døgnet,hele tiden. Men han skreik, han gråt og han var våken. I 10 dager holdt jeg på slik. Sov aldri, duppet av på sofaen. Til alle bekjente sa jeg vi hadde det supert. Når mannen ringte for og høre hvordan det gikk tørket jeg tårene og smilte. Joda vi har det toppen. Han er så snill og rolig. Så la han på og tårene sprutet. Jeg sovna på do et par ganger, sittende. Jeg var så innstilt på at dette burde jeg klare. Og jeg klarte det jo egentlig, for han spiste og koste seg med alt jeg ga han. Det var litervis med edle dråper. Jeg fiska frem puppen, han drakk. Og da han ville ha mer hentet jeg frem det som var ferdig tappet på flakser. Melkekua Kine. Eneste jeg manglet var litt søvn..bare litt.

Dagene gikk, og fasaden fikk sprekker. Jeg var kanskje ikke så overbevisende. Mamma sa vi burde komme på besøk. Jeg pakket ned alt vi trengte. Pumpet et par liter i bakhånd og vi dro. Mamma sa: "Du må sove" Jeg sa: "han sover ikke" Min mamma sa at det går nok fint. Jeg gir han litt Nan hvis han våkner da vet du. Så gikk vi og la oss, første natten på 13 dager i en seng. Da jeg våknet 9 timer senere trodde jeg barnet var dødt. Panisk løper jeg opp. Der ligger han i mormors fang og har det ganske bra. Hva skjedde spurte jeg? "han var sulten så han fikk mat"svarte mammaen min. En hel flaske Nan, og han har sovet etter det.

Det var som om noen dro opp rullegardinen, slo meg i ansiktet og skrek VÅKNE! Jeg tok meg selv i og tenke,hva driver jeg med? Hvorfor skal jeg absolutt følge boka hvis boka ikke er skrevet for meg? 

Vi dro hjem, uthvilte og klare for dyst. Jeg med fulladet energi og kampånden på topp. Troppet opp på helsestasjonen, forlangte en snakk og sjekk av min melk. Legen der, en knall fyr tok seg tid til meg. Han sa: "slutt med den ammingen, det barnet ditt tar skade av Kine, det er at det ikke får nok mat. Tenk deg hvordan du er hvis du går konstant litt sulten. Du har ikke nok næring, så legg det bak deg. Vær en god mamma og vær en harmonisk mamma" Hvorfor kunne jeg ikke bare ha dratt til denne legen på dag 3??

Så kjære du, du som gråt på trikken. Du ER en god mamma, du gjør det BESTE, du får det til! Amme eller ikke amme, det vil vi vel diskutere i alle tider. Jeg klapper høyt for alle dere som får det til, dere som har et innebygd meieri som kun produserer fløte. For oss andre, som meg med to dvaske melkepatroner foran der innholdet er på nivå med ekstralett, jeg klapper høyt for oss også! 

Det er fader meg ikke så lett som det står i alle bøkene. Men som en klok helsesøster mange måneder senere til meg sa: "hadde det vært så lett, hvorfor har noen måtte skrive alle disse bøkene da?" 





 

Nå kan jeg sitte og le litt av meg selv, men jeg vet hvordan det var når det sto på. Jeg ser meg selv utenfra og forstår ikke at jeg, en person jeg vil si har ganske sterke meninger og litt bein i nesa, kunne la meg rive så ned av noen bøker og uttalelser fra de som lager "normen". Men jeg deler dette for at kanskje det sitter en nybakt mor et sted og fortviler, hun vil være perfekt. At akkurat hun tørr og stole på seg selv og sitt instinkt. Og bare drite i alle andre.

For min lille krabat, han har blitt godt over 3 år. Og spiser som en helt vanlig 3 åring, ikke er han mer syk enn andre, ikke er han overfølsom for råvarer og ikke er han treg motorisk. Han er ikke overvektig og ikke underernært, han lærer og følger med, han er sosial og glad i nærhet. Så alle disse skremslene, de kan de slutte med. For det gjør ikke saken noe bedre at du tror du suger i jobben som mamma!! 

#melkeku #antiperfekt #bakfasaden #småbarn #amme #morsmelkerstatning #engodmamma #duerflink 

♥kine

alltid beredt..

Det er fredag og helgen planlegges. En del av planlegingen er tømme veska og fylle den opp med nødvendighetene for denne helgen.

Og i samme runde så sortere og se hva mann har der i.. og jeg har faktisk de utroligste ting i veska. Noen ganger så forstår jeg ikke at alt får plass. Det er dager jeg skulle ønske jeg hadde ryddet noe ut, for det kan bli tungt og bære skal jeg love. Helt til den dagen da jeg plutselig fikk brukt for akkurat DEN tingen, den som reddet situasjonen. Og situasjoner blir det mange av; det er travle hverdager, småbarnsliv og tidsklemma i en herlig harmoni. 

I dag så inneholdt veska, eller hockey-baggen som mannen kaller det:

















Ja, kjekt og ha kjekt og ha! En bok for å friske fagkunnskap, det er plaster og smokker til nød situasjon. Blir det sol eller regn?jeg er klar. Det er solbriller og regnponcho. Solfaktor 50. Litt småstein, eller GULL som junior kaller det, så klart nøye plukket ut. 

Det er noe for å heve blodsukker, smøre en trøtt hals og fikse mors utseende på kort varsel. Håndkrem er et must og det er jammen rød leppestift også. Trenger du en tannpirker, sikkerhetsnål eller en knapp? Javist har jeg det. Servietter i ulike former, vet aldri når det trengs. 

God helg folkens, jeg skal vise hva som har komme til eller ramlet ut iløpet av en fullpakket helg.

#godhelg #veska #enjenteshemmeligheter #kjektogha #michaelkors 

♥kine

 

is før middag.

toppen av tålmodighetstesten, det må være en tur innom butikken med minsten ETTER henting i barnehagen.

Jeg prøver ganske iherdig å unngå dette for enhver pris, men noen ganger så må mann bare. De dagene da du begynner på jobb før butikken har åpna, de dagene du så vidt rekker og hente før barnehagen stenger, de dagene du kommer på at du bare MÅ ha noe på butikken eller de dagene du har utsatt planlegging til siste liten. Jeg faller under en av disse kategoriene en gang i blant. Dette var en slik dag.

Jeg har jo vært i denne situasjonen før, og vet hva som er i vente. For og si det slik det er ikke en favoritt. Vår butikk tur er ikke inn i butikken, junior sitter i vogna. Stille som en mus. Han titter seg fornøyd rundt, til nød spør han etter et eple, en pære eller kanskje noen tomater. Jeg trasker igjennom butikken, ikke er den full av andre stressa mennesker heller. Jeg finner alt jeg trenger, i ganske rask rekkefølge. Går mot kassa, forbi radene med sjokolade, is,potetgull og brus. Men junior er fornøyd med et eple han altså. Det er ikke kø i kassa, så vi betaler, pakker alt ned og trasker ut igjen. Fornøyde og klare for ettermiddagen.

For oss, og jeg tror mange med meg, så er det inn i butikken. Det aller første som møter oss er et stativ så velfylt med nystekte boller at et bakeri burde bli sjalu. Det er ingen mulighet for meg og entre butikken uten en tur forbi. Der starter det:" JEG VIL HA BOLLE MAMMA",slik da har hele butikken fått med  seg det. Noen titter spent og tenker nok hvordan løser hun denne. Vel, jeg løser den vel på dårligste måte. "ja!"

Slik da ligger en bolle nede i handlekurven. Jeg skal ha fire ting; det er melk, smør, agurk og dopapir. Jeg balanserer vogna videre inn i butikken, sekken henger på styret, handlekurv over andre armen og en unge som etter to minutter snart er tappet for tålmodighet. Jeg dulter borti hyller, kjører inn i esker og sier "unnskyld"sikkert 50 ganger for å komme meg forbi. Hittil er handlekurven fylt opp med tre ting, det er agurk, bolle og banan. Vi setter kursen innover. Junior er fornøyd med dagens bollefangst, han sitter faktisk rolig og titter seg rundt. Jeg river med meg melk og smør. Shit, har vi yoghurt?husker ikke, tar det med. Hvorfor skriver jeg ikke handleliste tenker jeg i et nanosekund. Kursen mot dopapir, dagens siste fangst. Jeg skulle ønske jeg da kunne sneie innom,dra med meg papir og rett i kassa. Men neida, jeg må,uansett hvordan jeg svinger og styrer, forbi enten sjokolade, is eller brus. I dag velger jeg isboksen, i håp om at jeg kan distrahere han litt der borte. Vi er nesten forbi, siste dytt, og der står det en KJEMPE plakat med reklame for kroneis! "mamma mamma mamma mamma, jeg vil ha is. jordbæris. is is is is is" Jeg puster, spiller de ulike scenarioer i hodet. Hvordan kan dette ende? Kan jeg si nei, og ri stormen av i dag?, Jeg bryr meg som regel ikke om at han skriker og griner litt. Men vi skal på bussen, bussen som jeg vet er helt full nå på denne tiden. Det regner, eller rettere sagt bøtter ned ute. Vi skal sitte på bussen sammen med alle de andre slitne menneskene i 15 minutter før vi er hjemme. Hva gjør jeg? Jo, i dag så sier jeg "ja" For andre gang, jeg taper kampen igjen. 0-2 til Junior denne butikkturen. Men jeg får tenke at jeg slipper alle blikkene og de hviskende folka på bussen. 

Jeg plukker opp en is, vi går i kø. Det er kø både på vanlig kasse og  selvbetjening. Det skjer liksom aldri! Det maser, han er tom for tålmodighet nå. Og det er snart mamma også. "nei vi må betale først" "nei ikke spis den nå, vent litt" "ja du skal få den bare vi er ute" "snille sitt rolig" "snart vår tur nå"...8 lange minutter i kø, endelig betaler jeg. I handlekurven som skulle inneholde 4 ting ligger det nå bolle,agurk,banan melk, yoghurt, smør, farris, dopapir, kroneis og en liten hvetebolle til mamma. Men den siste hadde jeg egentlig tenkt skulle bli min lille onsdags-hemmelighet. 

Vi er ute av butikken. Fullpakket i regntøy, for nå har det slutta og regne. da tar vi rett og slett en liten pause før bussen. Vi spiser is, vi hopper i vanndammen. Vi fyller på energi og humør,. Vi nusser og ler, vi tuller og skråler. Junior forteller om dagen sin, noe fantasi kommer nok med. Han smiler opp til meg og vi går mot bussen. Jeg vet at denne turen hjem går helt fint. Det blir en fin ettermiddag. Og det eneste jeg kanskje har gjort litt utenfor boka, ja det som nok får sirenene hos mammapolitiet til og ule, det var is før middag og bolle til dessert. På en onsdag. Men jeg skrek ikke til han, jeg viste ikke at han gjorde meg sint og frustrert. Jeg lot han ikke føle på dårlig stemning. Han fikk ikke et strengt blikk eller et hardt tak i armen da han ikke gjorde som jeg sa. Han fikk ikke stygge blikk av noen som ikke kjenner historien på bussen da han var forbanna og skrek for full hals. Nei, vi hadde det helt topp vi. 

Så ja, i dag ble det tur på butikken. Og den gikk som den gikk. Så får de perfekte foreldrene rive seg i håret over hvor udugelig jeg er. Han overlever nok dette også skal dere se. 

#isførmiddag #ogsåpåenonsdag #bakfasaen #antiperfekt #foreldre #småbarn #småbarnsliv #forfredensskyld #kiwi #hvetebolle #kroneis

♥kine



 

ingen er perfekt...

og vertfall ikke jeg. Det har vel de fleste fått med seg nå.

Så derfor tenkte jeg legge ut en liten "heads up" blogg, et innlegg om at det på mine innlegg absolutt vil finnes skrivefeil. Det er flere grunner til det.

  • Jeg kan ikke skrive korrekt norsk. Var ganske flink til det en gang i tiden, men det er som med alt du ikke øver på eller jobber med..det svinner litt hen. Så da håper jeg øvelse gjør mester
  • I motsetning til disse perfekte bloggerene, de som kan koke seg en kopp te og sette seg til for å skrive i fred og ro, så har jeg som regel en ganske fullpakket hverdag. Jeg har faktisk en helt vanlig jobb, det skal vaskes noe tøy, dette tøyet skal henges opp også, det skal serveres noe middag og jeg må se litt på facebook. Jeg skal legge en unge og gå på butikken, jeg skal ta en dusj og gjerne se litt på tv. Når alt dette er i boks, da er det til for konatilremi og slå seg ned foran tastaturet. Da har klokka gjerne blitt mye, øya er litt tunge og jeg er litt ivrig. For jeg synes jo dette er gøy, jeg vil skrive, vil dele med dere alt jeg har på hjertet. Så da går det litt fort i svingen da!
  • Etter utallige gjennomlesninger av sin egen tekst, det finjusteres og legges til. Noe fjernes og flyttes på. Ja da blir mann litt blind for egen tekst
  • Jeg bryr meg ikke så mye. I en blogg som skal omhandle det at ikke alt er så perfekt, ja hvor passer det vel bedre med noen trykkleifer enn her? Jeg tjener ikke noe på det og livet det ruller sin gang uansett folkens. Husk det.
  • sist, men ikke minst. En skivefeil definerer ikke hvem du er. Hvorfor må mann kunne føre et korrekt oppsett for å bli en god hjelpepleier? Hvorfor må mann ha stå karakter i skriftlig for og kunne gi medfølelse på et gamlehjem? Hvorfor får ikke han som garantert hadde klatret til topp i frisørfaget fagbrev? bare fordi han ikke kan og-å, vær-hver? 

 

#trykkleif #bakfasaden #antiperfekt #minblogg #konatilremi #skrivefeil

♥kine




    vi har pissa i fryseren

                         is knuser maskin                          

  på hesten var en man eller var det en mann

                             han kom å gikk å hadde det bra og så videre

jobb søker hefte                              ord delings feil er ille

      kan ikke men kan du                            altid og alldrig er ikke lett vær gang


 

Lykken er..

fullkommen på en onsdag.

Det er ikke mye som skal til for å glede en liten 3 åring, men jaggu heller ikke mye som går han hus forbi. Vi skulle starte dagen hos legen, en lite populær aktivitet slik på en onsdag morgen. Prøvde etter beste evne og forberede han litt i går, snakke mykt og fint om hva vi skulle. Nei legen er ikke farlig, svare på spørsmål den lille krabaten hadde: "skal doktor'n bruke kniv?" "skal vi ha baby i magen?" "skal jeg på sykehuset?" og "skal doktor'n bruke sprøyte?" Spørsmål som en liten forundret 3 åring lurte på. 

Hele denne doktor greia var tydeligvis litt skummel, vi hadde en sykehusepisode for noen uker siden og det sitter vist litt igjen. Så i en litt desperat bisetning, der jeg prøver og score høyt opp på skalaen til årets-mor tittelen, sier jeg vel noe slik som: " er du flink hos doktoren så kan vi dra på mc Donalds etter barnehagen". Det ble ikke noe mer snakk om det, annet enn i den bisetningen. Kvelden kom og natta også.. Vi sto opp i dag, en helt grei morgen. Skulle jo ta t-bane og alt var gull. Legetimen gikk over forventning. Både jeg og doktoren var fornøyd. Så da doktoren sier til min sønn: "Nå var du en flink gutt synes jeg",  ja da svarer junior :

"mamma skal vi spise på mc Donald nå?"

Ho mor ble litt satt ut, denne doktoren er jo også mamma sin fastlege. Legen jeg har fortalt hvor viktig jeg synes kosthold til barn er, mat fra bunnen av ettersom det er noe jeg kan, mat som gir riktig energi. Ha variert kost, lære barna smaker, utvide mat horisonten, at mann begrenser seg med søte saker så langt det lar seg gjøre mot helg og fridag. At vi prøver i en stresset hverdag og ha et lite fokus. Denne legen som har vært enig, som har rost meg opp i skyene og fortalt meg at mine verdier er meget bra. Denne legen ler så ljomer gjennom legekontoret, og sier "jasså, skal dere på Mc Donalds dere. har mamma lovet det?"    "JA, jeg flink doktor'n. mamma og meg gå på mc Donald" svarer den glupe gutten min. Så da nikker jeg anerkjennende og må vel si meg enig da. At jada, jeg lovet han vel det hvis han var flink jeg. Og jeg vet med meg selv at det er ikke et måltid der for min sønn så sant det ikke er en is til dessert.

Så den gutten jeg henter i barnehagen, han er fornøyd. Han har jo så klart gjengitt hele denne historien(eller vertfall delen om hvor vi skal ha middag i dag) til barnehagen. Så da vet alle vennene hans, og deres foreldre det også. Så da tenkte jeg, at i dag slår jeg et stort slag for Mc Donalds, det er lov iblant det også folkens. Ikke er det søppel, det kanskje er bedre enn mye annet vi spiser som vi tror er bra. Det er faktisk ganske strenge kontroller på mat generelt her til lands. Mattilsynet heter de, elsket og hatet av oss i restaurantbransjen. Men en liten takk skal de faen meg ha de også. De gjør at jeg, på en helt vanlig onsdag fordi min sønn var flink gutt, kan ta middag på mc Donalds uten et snev av dårlig samvittighet! Det at pommesen var litt dvask og kaffen ikke den beste...ja det skal jeg ikke bry meg så mye med. Det var en superhelt i happy-mealen og det toppet dagen til juniorsjefen hjemme hos oss.

#middag #mcdonalds #happykid #småbarnsforeldre #hverdagslivet #antiperfekt #bakfasaden

♥kine







 

der er LEGGETID

jeg trekker pusten, teller sakte til 10, nynner et lite mantra for meg selv før jeg stålsetter meg og går inn i stua. Øyekontakt med junior og jeg sier, med det jeg mener er en meget pedagogisk rolig stemme " vennen min, nå er det leggetid". Følgende scenario hvor han nikker, legger vekk lekene, vinker kjærlig natta til pappa for så og loffe etter meg inn i seng. Legg seg, dra dyna opp til haka, en nuss på mammas kinn. Natta mamma, også sover han.

Vel dette skjer IKKE hos meg, ALDRI!!!

Etter at jeg har annonsert leggetid går vi fra en rolig harmoni til fult beredskap. Først ut er fornektelse: NEEEEEIIIIII jeg ikke sove nå. Du er bæsj! Før jeg rekker og reagere, løper han inn på vårt soverom. Vi er inne i fasen villede: Mamma jeg er borte..det forventes at jeg skal lete litt. monn tro hvor kan denne ungen være. Jeg finner han, kiler litt på bylten som ligger i senga mi. Latter bryter ut(mamma er villedet, oppdrag utført)vi har en liten lekekamp i senga, suss og klem. mamma er fortsatt satt ut av spill. 

jeg trekker pusten, "nå må vi pusse tanna og si natta til pappa skatten, nå skal vi sove"

Den lille krabaten gjør en olympisk byks ut av senga og beveger seg i en fart som for meg er utrolig med så små bein. Inn i stua, det er pappa som skal bli den allierte.

"pappa pappa pappa, leke sammen med meg nå. Se jeg har laget Bath-the-man lego" Et stolt og sjarmerende blikk opp på pappa, og oppdraget er utført. Pappa er villedet og smiler kjærlig. "åhhh så kul"

Jeg kremter i døråpningen, et kremt for å signalisere at nå må du forstå at det er leggetid gubbe! Et kremt til og mannen titter min vei. Tydeligvis er det påtrengende blikket mitt tydelig nok og han sier "nå må du høre på mamma"

Junior viser sin misnøye med at all lego kastes utover stuegulvet! Du er bæsj mamma, jeg er ikke trøtt mamma og skal ikke sove nå mamma bare etterpå- og slik fortsetter det. Vi tusler nå inn på badet, han vet vel innerst inne at kampen om tannpuss er tapt. Vi pusser tennene til mors flotte sang " det blir ikke hull i en tann som er ren, og tennene de pusser vi jo en etter en. Og godteri spiser vi bare til fest, slik en gang i uka er best. For det er flaut flaut flaut, det er flaut flaut flaut og bare kunne spise GRAUT!" 

Etter litt forhandling, litt bestikkelse og litt irritasjon er vi endelig på vei inn i senga.Jeg fast bestemt på at leggerutiner skal mer eller mindre følges, dette skal jeg vinne. Da skjer det:   Ei lita myk hånd tar hånda mi, to knall blå øyer titter opp i mine og et litt skjevt smil sier "mamma, jeg litt redd spøkelsen. sove senga di" Og det er alt som skal til for og smelte et meget bestemt og målrettet mammahjerte, det er alt som skal til for at jeg tenker ja,kom du vennen. I senga vår er det alltid plass

"kom da, så henter vi puta de og går inn til mamma og pappa sin seng"

Med puta under armen, ei myk hånd godt flettet i min og tassende skritt går vi inn på det store soverommet. Vi krabber opp sammen, putene danderes. Plasser utdeles og vi legger oss for og lese litt. 

"mamman min, det er deilig og ligge her" visker han inn i øret mitt. Og jeg kjenner en liten klump i halsen.

Og etter litt sabeltannsang og noen hakkebakkeskogen strofer, med øyelokk som blir tyngre og tyngre så faller den lille bylten til søvn. Litt over tidsskjemaet og godt plassert i vår seng. Det er en smokk i hver hånd og en velbrukt koseklut som låner plassen til pappa. 

Mens jeg ligger der, en smule emosjonell så treffer det meg:

Her kan han få sove å lenge han måtte ønske. Her i senga til mamma og pappa som for en tøff treåring akkurat nå er det tryggeste stedet i verden. Han sover og tar mye plass, men alt det fordufter etter et blikk på verdens mest fredfulle ansikt. Her hvor han har en seng, her hvor han har et hjem og her hvor han har ubegrenset av kjærlighet. Dette er tanker jeg har tenkt før, men de er så lett og glemme. Man putter de gjerne litt bak i rekken. Bak tankene om riktig barneoppdragelse, at rutiner skal følges til punkt og prikke slik de står skrevet i en bok. At alt skal gå etter normen, så jeg glemmer og lytte til min egen fornuft og mitt eget barn. Jeg lover meg selv at jeg skal minne meg på det så ofte jeg kan. 

 sov godt min skatt∼mamma

#foreldreogbarn #barneoppdragelse #bakfasaden #leggetid #småbarnslivet #kjærlighet #denfølelsen #mammahjertet

♥kine




 

 

bare ut en tur

klokka er slagen, det vi har jobbet frem mot hele formiddagen er en realitet. Kun jakke igjen..

Klær er på, tenner pussa og sekken er pakket. Vi tar alt ut av sekken for jeg husker ikke om jeg la ned våtservietter; joda de lå der! Finner frem litt ekstra utetøy, stoler ikke helt på værmeldingen om opphold. Klar for en storm skulle den komme. Frokost er spist, og der ble dagens første skift unnagjort for yoghurten havnet i fanget og utover det nyvaska golvet til mor. Men fortsatt er humøret på topp, vi har GOD TID. Mopper rask over gulvet, slenger frem en ny genser og vi er klare igjen. 

Heller opp en kaffe for å holde mitt eget humør i sjakk. Ser over sekken, er alt med? leker-sjekk snaks-sjekk pledd-sjekk drikke-sjekk Det klinger i fra stua:

"mamma jeg er tørst"  javist her er litt vann. "Drikk FORSIKTIG så du ikke søler..pliiiiis" Det gikk bra takk høyere makter. En slurk kaffe, den har blitt kald!Jaja det går bra. en slurk til

Vi er så nær nå vennen,vi er så nær. Jeg kaster et blikk ut! Det småregner. OK,en liten samtale med meg selv i hodet. Snur på fjæla og drar frem både mitt og juniors regntøy. Av med jakke og sko, på med regnbukse,støvler og regnjakka. Jeg drar på meg den litt for store regnbuksa og litt for trange regnjakka. Støvler og sydvest! Fader hvor er regntrekket til vogna og sekken??? En slurk kaffe. Etter en kraftig runde nederst i skapet med rompa så høyt at alt blod ligger lengst frem i panna finner jeg det! Jippi vi er klare og bussen kommer om 6 minutter. Dette kan gå!! 

Sekken på ryggen, mobil i lomma, en klapp på jakka for å sjekke at penger er med. Nøkler i hånda og " kom nå skatten så tar vi førstemann ned trappa"

"mamma jeg må drite!!!!!"

 

Slik går no dagan. Vi skulle på langtur, men etter et meget vellykket do besøk ( som vi jubler for i disse slutte med bleie tider) og en værgud som ikke var på vår side spør jeg junior " Skal vi gå ned og spise stor bolle og ta en juice på baker'n eller? Også lekeplassen etterpå. Da kan vi hoppe i vannet for er ikke så langt hjem" 

JAAAAAA roper han og vi setter kursen ut av døra og hele 110 meter ned i gata til baker'n. Ut på tur aldri sur og det er ikke lengden på turen det kommer an på, men opplevelsen!

#godhelg #godsøndag #bakfasaden #søndagstur 

♥kine







 

 

Barnehagefest..den årlige så klart

Fest i barnehagen, vi sitter på første rad. Min engel av en 3 åring sitter ved min side, og er vel like spent som alle andre. Det skal være musikalsk innslag, hans avdeling skal fremføre noen vakre strofer. Så vakre som bare de kan synge dem. Spente foreldre og noen søsken. Foreldre med telefonen parat, dette øyeblikket skal foreviges. Akkurat deres barn i rampelyset.

De sitter som perler på en snor disse barna. Så klare til og synge for oss. Den musikalske barnehagetanten står ved deres side, klar med gitar og støttende ord.

Vi venter spent. Det er så flott, så harmonisk, så veloppdragent. Det er som tatt ut av en perfekt verden.

Og akkurat da har du min lille prins, sjefsbølla som for 2 minutter siden satt pent ved min side.

Han som nå har hentet en gul spade og kommer traskende tilbake.

Han som når alle de andre stemmer i med «alle fugler små de er» setter i med et eget lite show på sidelinja. Han skulle, sitat han selv: «famen(altså faen) ikke synge»!!!!! Jeg synker to fot ned i bakken og håper færrest mulig hørte. Lett rød og litt fnisette setter jeg meg tilbake.

De søte små står og er i gang med allsangen, min prins han har full innlevelse i spaden som nå fungerer som gitar. Det er innlevelse som en dreven luftgitarspiller vil misunne han, det trampes takten og rockes om en puddelrocker fra 1982! dere som noen gang har vandret innom Johns bar en søndag kveld, dere kan se for dere dette luftgitarshowet som ble fremført. Innlevelsen var vertfall den samme!!

Også drar han i noen dansemoves som er John Travalota verdig, slik midt i 2 runde av «alle fugler»

Min lille prins, som står der foran alle og har show. Men ikke showet alle andre har da så klart.

 

Min lille selvstendige 3 åring. Jeg føler på mange følelser på en gang; det er litt flaut, det er litt oppgitt, det er litt ille berørt, det er litt hvorfor oss, men mest av alt tenker jeg at jeg får være STOLT. For hvis han nå, i en alder av 3 år tørr og være seg selv. Stå opp for at han skal faen ikke synge, han skal spille gitar! Ja da vil vi nok mest sannsynlig få noen tøffe år foran oss, men de håper jeg resulterer i en meget selvstendig og individuell liten herremann.

Så får jeg vel leve med å være litt flau, og alltid parat for å dekke over den passende kommentaren han alltid lirer av seg. Til feil tid.

 

(kommer dessverre ingen bilder fra showet, da jeg kun har bilder med de andre barna tilstede. Men sender med noen bilder, litt personlighet ;)  )

#faenmegikkesynge #bakfasaden #barnehage #småbarnsliv #småbarnsforledre #foreldreogbarn #slikkandet

♥kine













 

 

rett vinkel

Det perfekte bildet er tatt. Gjenstår bare og legge det ut på bloggen..eller?

Nei må jo først redigeres. Fjerne litt, legge til, mer lys, mindre skygge, litt farge, noe glans, fylle lepper, lengre hår. Også slette det første 32 bildene jeg tok som ikke ble bra, de skal slettes for evig og alltid. Så kan jeg legge ut det vi kaller "blinkskuddet"

Jeg tar mange bilder, men gidder nesten aldri redigere. Blir vel kun et filter her og der. Men så klart mann har lest seg litt opp på "heldige positurer" og gode vinkler. Spesielt når hofta er litt brei og det er mye kjærlighet over rompa. Da må det gjerne et bein foran det andre, ta bilde lett ovenfra og litt frem med haka. Trekk pusten, dra inn magen og skyt frem puppa. KNIPS og bildet er tatt..ta 12 bilder til for sikkerhets skyld!  Puster ut, senker skuldrene og står slik jeg står resten av døgnet. Slik alle andre ser meg! Slik jeg ser ut når du møter meg på bussen eller på jobb, slik vennene mine opplever meg på cafe og slik jeg ser ut når jeg er på shopping. Slik jeg er ut for omverdenen mesteparten av døgnet. Så sant de ikke ser meg i et vittig innlegg på instagram, der hvor jeg legger ut "blinkskuddet"

Så lett kan det altså være, og det beste er når kommentarene på bildet kommer. De som sier "wow", " så flott du ser ut", "shit, har du tatt av på trening i det siste", "supermamma, du ser alltid bra smæsh ut" , "så bra du ser ut nå", "flott"                       HALLO folkens!!!jeg ser da ikke slik ut til vanlig, det vet da jeg også. Så er jeg virkelig så dvask at dere kun kan si jeg er smæsh på det "blinkskuddet" ja da får jeg vurdere 1: legge ut flere "blinkskudd, eller 2:slutte; og håpe dere synes jeg er ok allikevel ;)

God kveld alle sammen og senk både kravet og filteret litt. Det er lov og være seg selv, og du er bra nok akkurat som du er!

Så nyt bildene av bakfasaden på fotosessions med meg selv. Dette er bildene som ALDRI kom på instagram. Bildene som ikke med all redigering i verden kunne få frem min beste side, dette er MEG

OLYMPUS DIGITAL CAMERA




#bakfasaden #antiperfekt #blinkskudd #detperfektebildet #slikerdet #bildetmåtas

♥kine






 














 



 

 

 

Stua mi

Stua mi..

er den en inspirasjon til et nymotens hjem.

Ingen blogg uten interiør, jeg har endelig fått hjem det retro hjørneskapet! Passet perfekt i det ene hjørnet av stua det sjelden rotes.

Så der står den. Og er såpass høy at jeg kan faktisk ha pynt på toppen uten at de lekes med, i det minste frem til ideen om at en krakk kan flyttes dit bort.

Jeg kan ta et bilde i den vinkelen, og stua mi blir som dratt ut av en jævla katalog.


 

Men slik ser de ikke ut hvis jeg snur vinkelen.

Jeg er både fascinert og imponert over alle som klarer og ha et perfekt hjem. Uten hybelkaniner, flekker på golvet, to ting for mye på benken, litt overfull skittentøyskurv og en dass du kan spise middag fra..HELE TIDEN!! 

jeg klarer det ikke.

Men jeg er også dønn ærlig om det. Jeg er nemlig lite fascinert over de som utad alltid har det så fordømt perfekt, og gjerne skal rakke ned på de som ikke har det. Er lykken et støvfritt hjem? Er lykken at det er brettekant på trusa? Er lykken at du på sosiale medier fremstår som den absolutte husmor? Er lykken at du alltid må gå med en vaskeklut? 

Hos meg er det nok noe å ta tak i for og si det slik. Klær skal brettes, men de slutter jo aldri og dukke opp. Det er konstant et belegg på golvet, og leker..jeg tror det må komme et eget innlegg om LEKER. Så klart eskalerte disse problemene litt når vi gikk inn i tiden med en 3 åring i hus. For han kaster mat, søler vann, trasker inn med sko og alt som hører til. Jeg brukte i starten mye energi på å rydde,vaske,kjefte og sutre. For hva? Til hvilken nytte? Nei nå har jeg konstant engangsmoppen fremme, støvsugeren er aldri plugget ut. Vi har prøvd oss på en ny regel at det spises kun ved bordet eller ved der han ser film. Så da er det vertfall mest søl i de områdene. Som betyr at foran sofaen og «hvilesonen» kan det til en hver tid se ok ut. Med en meget praktisk planløsning, så kan vi nemlig sitte med ryggen mot eventuelt rot, så da er det problemet løst for en liten stund.

Vi har alt for mange prosjekter gående til en hver tid også. Det pusses mur i stua for ny peis. Vi skal bytte soverom så alle klær og ting pakkes ned/ut/inn/opp. Samtidig er det atter engang en ny årstid, så klær skal pakkes vekk og andre frem. Og i en flott verden flyttes sikkert de nyvaskede vinterklær rett ned i ventende esker i boden, rutinert som folk er. Vel hos meg har de fått et midlertidig stopp i toppkøya til junior. Men hva så? Jeg lover de skal komme på sin rette plass før sommerferien(eller vertfall før høstferien)





Stua, etter en helt vanlig to timers leke-akt med junior.  




Overkøya..i teorien en plass der skulle det lekes. I praksis en plass der mor oppbevarer ting midlertidig


 

Men midt i litt kaos, litt rot og litt for mye og gjøre, jo der er VI. Vi tre vidt forskjellige mennesker som bor her, men som sammen er en unik harmoni. Vi kaster oss ned i haugen med dyner og leker det er «det sorte hav», pirater hopper rundt. Vi har gjemsel i gangen og bygger fantastiske konstruksjoner med togbanen i stua. Vi er en familie. En jævla god en vil jeg si også. For vi klarer og sette oss på sofaen, skru på en film, spise popcorn og bare snu ryggen til oppvasken på benken.

Den kan jeg strengt talt ta i morgen.(eller etter at alle andre har lagt seg, som jeg bruker og gjøre. Søvn er oppskrytt, det er den beste og enkleste måten og se frisk og opplagt ut på. Altså ingen utfordring der i gården, så jeg satser på lite søvn og fortsatt prøve og være happy face. Det er da du er en skikkelig CHAMPION)

Og muren håper jeg også er klar før peisen må tas ibruk igjen...

 

♥Kine

#bakfasaden #antiperfekt #småbarnsfamilie #livetmedbarn #littrot #senkskuldrene 

Barnebursdag

Barnebursdag..

senk skuldrene folkens!!!!!! det er en barnebursdag,jeg roper BARNEBURSDAG!!!!

Poden ble 3 år, han går i stor avdeling på barnehagen så da forventes det at det inviteres til barnebursdag.

Føre var som jeg er(noen ganger) fisket jeg litt på foreldremøtet i starten av året hvordan dette gjøres. Hva slags bursdager bruker det og være, hva er vanlig osv.

Jeg googlet også( noe jeg gjør med alt), og leste meg rett og slett litt opp.

Og jeg kan si jeg ble mildt sagt sjokkert..for det som går igjen og igjen og igjen er «jeg skal vertfall være bedre enn deg» prinsippet

når ble det ok at en barnebursdag skal koste mer enn en normal husleie? At det tilogmed strekker seg opp mot en hverdagslig månedslønn???? Folkens, ro ned egget litt a!

For en kinobursdag er ikke bare kinobursdag du. Nei da skal det være full pakke, egen kinosal, servering før og etter. Gjerne kan de minste få ha med seg en foreldre også.

Eller prinsessebursdag de må jo så klart inneholde både en «ekte» prinsesse og ponniridning. Gjerne på slottsgården eller i det minste på Bogstad gård hvis du kniper litt.

Skal du ha temabursdag? ja da er det bare og ringe Nrk sitt kostymelager. Håp de leier ut full kulisse pakke og det hele.

Lekeland?? Du leier vel hele plassen håper jeg? Så ikke mitt barn forsvinner i mengden. Det finnes cateringselskaper på noen av de også, bruk det! Discobursdag hun vil ha? Sjekk ut leiedj.no

Hva skjedde med fiskedam, boksen går eller hjemmedisco?? Pølser til barna, kaffe til de vokse. Gelètog, sjokoladekake og godis? Når gikk dette av moten?


Men..barnebursdag skulle jeg nå ha. Og hadde ingen store planer om og ruinere meg selv eller bli en av de som følger strømmen.

Gikk et par runder inn i tankeboksen, hva skal til for og fylle «kravene» de noen av de snerpette menneskene som kan krysse min vei?

Fant ut at jeg bryr meg egentli ikke en dritt om de, men skulle jammen vise dem.

Hos oss ble det FROKOSTBURSDAG

litt retro preg på det hele, altså slik som vi husker en bursdag var en smart måte og legge det frem på. En dæsj orange i fargevalget og det var helt in.

Inviterte hele avdelingen med foreldre fra 10-12 en lørdag morgen. Oppfordret alle til og komme i pysjen.

Dekket frokostbord, det enkleste i verden i alderen 3-6 år.

  • pølsesnurrer

  • yoghurt og musli

  • frukt, grønnsaker og dipp               

  • ost, skinke, kaviar og egg

  • brød, kjeks og

barna var super happy                                                     .

Bordet dekket med metervis av tegnepapir på rull..og pynten var fargestifter, popcorn og leker! Altså ting jeg rotet frem fra rommet til junior.

Kokte kaffe og lagde litt vaffel til de voksne-fiks dere selv prinsippet.

Vi lekte bjørnen sover og smelle ballonger leken. Hadde dans i vinduskarmen og borg under et bord med en duk over.

Tid for dessert etter frokost, gigantisk bord med mashmellow på pinne, godisdisk, is, mini dougnuts og gele!

Alt klargjort dagen før så klart, bare og legge frem når tiden var inne.

Har ikke hatt en så harmonisk morgen på det jeg kan huske jeg. To timer senere var alle tappet for energi og dro hjem..junior sovnet og jeg fikk rydda unna litt. Og dagen hadde jo så vidt begynt.

Altså, det enkle er noen ganger det beste! For dette ble tydeligvis tidenes snakkis i barnehagen, om det gjennomførte bursdagen. Hvor a mor selv sto i pysj, lekte med barna som fikk lov til å være akkurat det de er : BARN

#bakfasaden #antiperfekt #barnebursdag #barnasdag #enkleeroftedetbeste #frokostbursdag

Kine.















Invitasjoner..mye kjærlighet og personlighet i hver og en








 

 

Sjekkliste for en gjennomførbar barnebursdag

  • inviter i god tid, men ikke for god. Da glemmer folk. Lag en invitasjon de husker, da er sjansen større at de svarer

  • Server mat barna liker, ikke bry deg om hva de voksne tror barn liker. Jeg tror aldri pølser eller pizza går av moten jeg

  • Pynt enkelt! Tar ikke lang tid og du sparer mye rydding. Bruk ting du har, men som det ikke gjør noe om går i stykker

  • barn søler!!!!!! ta høyde for det.

  • Lag mest mulig dagen før. Kaker trenger ikke være dagsferske. Og det går an og dekke klart dagen før også hvis mulig

  • Alliere deg med noen flere voksne.

  • Vær harmonisk, tenk at det er snart ferdig når det står på som mest!

  • HA DET LIKE GØY SOM BARNA, da blir det gøy da. Er det tema, kle deg ut! Er det disco,dans.

 

 

 

Ny blogg!

Velkommen til blogg.no! :)

Dette er det aller første innlegget i din nye blogg. Her vil du finne nyttig informasjon, enten du er ny som blogger eller har blogget før.

Trenger du litt starthjelp finner du våre hjelpesider her: http://faq.blogg.no/, og vår engasjerte supportavdeling er tilgjengelig (nesten) 24/7.

Bloggen
Ønsker du å gjøre den nye bloggen din litt mer personlig anbefaler vi at du fyller ut profilinfo, og velger et design som passer til deg. Vil du bare komme i gang med bloggingen kan du starte et nytt innlegg.

Hashtags
Blogg.no bruker hashtags for å samle innlegg som handler om samme tema. Hashtags gjør det lettere å finne innlegg om akkurat det temaet du søker. Du kan lese mer om hashtags her: http://hashtags.blogg.no/

Andre nyttige sider
Infobloggen: http://info.blogg.no/
Vårt regelverk: http://faq.blogg.no/infosider/retningslinjer.html
Vilkår for bruk (ToS) og integritetspolicy: http://faq.blogg.no/?side=omoss

Nå som du har lest dette innlegget kan du redigere det eller slette det. Vær dog oppmerksom på at det alltid må være minst ett innlegg i bloggen for at den skal fungere - det er for eksempel ikke mulig å redigere designet uten at det finnes innlegg i bloggen.

Når du skal logge inn neste gang kan du gjøre det fra vår forside på http://blogg.no/.

 

Vi håper du vil trives hos oss!

hilsen teamet bak
blogg.no

 

blogg.no | logg inn | hjelp | regelverk | vilkår | om oss | kontakt oss | infobloggen