hits

kjære helsesøster.. brev fra en stor liten fyr på fire år

Dette innlegget er delvis fiksjon, delvis selv erfart og delvis litt vridd..men budskapet er helt dønn ærlig : La barn være et unikt individ, som møtes med den respekt og forståelse det ENE barnet trenger i den situasjonen. Ingen blir bedre av å settes i bås, skulle prestere A4 eller måtte være en helt lik som alle andre.


kjære Helsesøter

jeg er 4 år, på disse fire årene har jeg sett, hørt ,sanset og opplevd så mye. Jeg har lært, feilet og prøvd igjen. 

Jeg er kanskje ikke den perfekte 4 åring som følger boka helt A4, jeg liker å finne på sprell og teste litt grenser. Men jeg elsker en klem, jeg deler gjerne av sjokoladen min og jeg vil trøste når de på småbarnsavdelingen gråter. Når mamman min er litt syk bruker jeg å ligge å stryke henne over hodet, for det gjør hun hvis jeg er syk.

Kjære Helsesøster, jeg og du skulle jo ha en stund med en kontroll. Mammaen min sa dette var en kontroll fordi jeg hadde blitt så stor gutt. Jeg er faktisk blitt 4 år jeg. Det er nesten hele hånda.

Jeg fikk et brev i posten fra deg, der sto det at vi skulle hoppe, stupe kråke, tegne, se på bokstaver og leke med ball. Jeg viste mamma hjemme at jeg kunne masse av disse tingene. 

Det var litt spennende når vi kom til deg. Jeg målte meg på veggen, jeg var blitt superstor sa mamma. Også fikk jeg stå på en morsom plate det det kom opp et tall. Mamma skrev disse ned på en lapp til meg som jeg måtte passe på, for den skulle du få. Jeg ga deg lappen med en gang, slik som mamma sa.

Så spurte du hva jeg het og hvor gammel jeg var. Det vet jeg!!! FIRE HÅR!!!!!!

kjære Helsesøster, du sa så skulle vi tegne litt. Jeg elsker å tegne. Du spurte om jeg kunne gjøre det samme som deg, så du tegnet en firkant og jeg tegnet en firkant. Du tegnet en runding, jeg tegnet en runding, du tegnet en trekant og jeg tegnet en trekant. Håper du synes jeg var flink, du sa det ikke. Så spurte du om jeg kunne tegne et gutt eller jente. Jeg synes det er litt kjedelig, jeg spurte om jeg kunne tegne en turtles? Ja sa du..og jeg satte i gang. Dette er noe av det beste jeg vet.

kjære Helsesøster likte du den ikke ? For før jeg var ferdig sa du at nå skulle vi gjøre neste ting. Jeg hadde jo ikke tegnet riktig sverd til den blå turtelsen engang, og han manglet fingre. Vet du at turtles bare har 3 fingre, det er litt rart.  Mamma sa hun kunne passe på tegningen min. Synes du ikke den var fin kjære Helsesøster?  Du sa ikke det.

Så skulle vi se på et bilde, du viste meg to dører og jeg sa hvilken farge de hadde. Så sa du"kan du fortelle hva du ser på bildet?" og jeg vil da mene at det var akkurat det jeg gjorde. For jeg så et vindu, en busk, en katt, en ball, bananer og klosser. Jeg så en hund, et bord, en tegning og farger. Du spurte meg hva gjør hunden, og jeg svarte "vov vov". Nei sa du, hva gjør hunden? og jeg sa "vov vov" 

kjære Helsesøster, jeg trodde hunden sa vov vov jeg...

Nå var jeg litt rastløs og forsto ikke helt hvs vi drev med. Så da skulle vi kaste ball. Jeg viste deg at jeg kunne stupe kråke, det var bra sa du. Også kasta vi ball, det var ganske gøy. Også hoppa vi litt, og hoppa på et bein, skikkelig vanskelig. Mamma smiler til meg og sier jeg er så flink. 

Så skal vi ta noe du kaller synstest...hmm det har jeg ikke gjort før. Jeg sitter på en stol sammen med mamma og du peker på noen bilder. Litt kjedelige bilder, men det får gå. Og jeg sier hva alt du peker på er, helt til du sier vi er ferdige. Men så var vi jo ikke ferdige, jeg forstår ikke. Nå skulle jeg ha en lapp på øyet, men jeg ville ikke det. Det var skummelt. Slik som hos legen sa jeg til deg kjære Helsesøster. Neida sier du, det er ikke noe som gjør vont. Men det var ikke vont hos legen heller, bare veldig skummelt. Jeg hadde ramla skikkelig forstår du, i barnehagen. Mamma prøvde jo og fortelle deg det, om når jeg akte sykebil. Jeg ville ikke ha lapp på øyet og lys. DUMME. BÆSJ..ja det sa jeg faktisk! Selv om mamma titta litt strengt på meg, for jeg skal ikke si slik. Men jeg sa det faktisk en gang til, rett til deg kjære Helsesøster. For jeg synes du var en BÆSJ.

Så sier du " nå er du veldig lite stor gutt" Det er dårlig gjort kjære Helsesøster, at du får si ord som sårer, men ikke jeg. Dette lærer vi om i barnehagen. Snakke pent har vi noe som heter der. Det er litt slitsomt å lære det, kanskje du vil være med på en samling hos oss i avdelingen så får du også øve litt? De voksne i barnehagen sier nemlig vi må øve på å snakke snille ord til hverandre, slemme ord skal vi holde inne i oss hvis noen blir lei seg.

kjære Helsesøster, jeg prøvde ikke å være slem eller lite stor gutt. Jeg forsto bare ikke hvorfor vi måtte gjøre ting som jeg gjør hos doktoren når du startet dagen med å si at her skal vi ikke gjøre noe farlig eller som gjør vont. Jeg forsto ikke hvorfor jeg ikke fikk tegne ferdig til deg og vise at jeg kan masse mer, jeg forsto ikke hvorfor du sa til mamma at vi får ta det en annen gang. Også spurte jeg mamma om vi skulle kjøpe is nå for vi var ferdige. Da sa du vi ikke var ferdige. kjære Helsesøster, du forvirra meg. 

kjære Helsesøster, du fikk se at jeg kunne bokstaver. Jeg kan alle mine bokstaver jeg, og mamma sin for den ser du som bokstaven til Mc Donalds. Men du sa jeg ikke kunne telle til 100. Er ikke hundre kjempe masse? Jeg kan telle til 19, men noen ganger teller jeg uten 7,12 og 16. Men jeg prøver kjære Helsesøster. Du sa til mamma at det var rart jeg ikke kunne alle bokstavene også. Hvorfor snakker du OM meg til mamma når jeg sitter der egentlig? Selv om jeg ikke kan telle til 100 så forstår jeg hva du sier altså. Jeg forstår ganske masse faktisk. Og jeg forstår kjære Helsesøster når du mener jeg ikke har gjort en bra jobb. Men jeg forstår ikke hvorfor. Og når jeg ikke forstår, og du ikke forklarer ja da synes jeg du er en bæsj.

Jeg tror faktisk kjære Helsesøster at mamma'n min også innerst inne synes du var en bæsj. Hun sa vertfall i telefonen når hun ringte pappa med èn gang vi kom ut at du var noe som er mye styggere å si en bæsj. Jeg får IKKE si det ordet, men det begynner på H og slutter på ette.. også kalte hun deg ei forpint megge. Jeg tror mamma var forvirra over deg også kjære Helsesøster. Tror mamma faktisk var litt sint, det er en følelse jeg jobber med i barnehagen.  

kjære Helsesøster, jeg prøver å lære å være en flink gutt. Jeg prøver å gjøre det alle voksne forventer av meg til en hver tid. Noen ganger bare bruser det rett og slett litt over. Jeg mener ikke å bli sint, men jeg blir frustrert når noen ikke forstår. Jeg prøver å ikke snakke så utydelig, men det er så mange ord som vil ut på en gang. Jeg prøver å sitte stille, men det er som om det klør litt i rumpa etter nye ting å utforske. Jeg prøver å vise hva jeg kan, selv om jeg verken kan alfabetet eller telle så langt. Men jeg kan tegne, jeg kan synge, jeg kan drive rollespill. Også kan jeg vist noe som heter empati, omsorg, medmenneskelighet og sosialisering. Men disse ordene vet jeg ikke helt hva betyr, vet du kjære Helsesøster?

kjære Helsesøster, er jeg virkelig så ille? Er jeg så dum som du fikk meg til å føle meg? Er jeg så lite flink til å tegne? Er jeg slem? Jeg følte det slik, men da jeg spurte mamma når vi spiste is sa hun at det ikke er sant. Hun sa kjære Helsesøster, at uansett hva du hadde fått meg til å føle så var jeg den beste og mest unike gutten i hele mamma sitt univers. Univers er mest av alt sier de på Disney Chanel. Så det så.

Hilsen en litt vilter gutt på FIRE HÅR.


♥kine

#bakfasaden #viktigmelding #fireår #storgutt #helsesøter #viktigjobb #uniktmenneske #ingenerlike #aksepter #foreldreogbarn #mammablogg 

-> her kommer ingen bilder, for ingen bilder skal behøve å illustrere en fortvilt og frustrert liten gutt

4 kommentarer

Cathrine Ruth

11.05.2018 kl.12:34

Har hørt fra søstern min at helsesøster på ungdomsskolen ikke hjalp henne men gjorde ting verre for henne. Hun sliter nå med angst, deprisjon og er sensetiv for lyd og lys. Helsesøster blandet seg i ting som var helt på jordet. Så dette er skikkelig trist at dem ikke har en skikkelig helsesøster som vet hva de snakker om og som vet hvordan de skal gå frem for de ulike menneskene. For nei, ingen er like! Jeg likte veldig godt det du skrev om at for mamma er du universet. Og det er viktig for små barn å ha en mamma som forteller barnet hvor mye de elsker dem.

konatilremi

11.05.2018 kl.13:30

Cathrine Ruth: Hei kjære du. Så trist at søsteren din måtte oppleve det, at man ikke engang som tenåring kan bli hørt og forstått. Det er så viktig at hver og en blir sett på som akkurat det, hver og en. Med et opplegg og en plan for den enkelte.
Ja, jeg tror at overøser du ditt barn med noe så grunnleggende som kjærlighet så har du lagt et godt grunnlag vertfall.
Håper din søster finner lyspunkt i hverdagen og at det finnes gode stunder.
Riktig god helg.
Klem kine

Hm

11.05.2018 kl.13:14

Disse helsesøstrene skal man ikke tro er så forbaska kloke. Gå til kontroller for å få vaksiner og sånt, men drit i dem ellers. En del av dem klarer absolutt ikke tenke utenfor den firkanta byråkratiske boksen.

Jeg er bestemor. Men minnes da min yngste var på 4 års kontroll. Hun kunne både hinke, stå på ett bein, osv. Og kjeften hennes gikk som en kvern. Vår fantastiske helsesøster smiler stort, roser barnet og sier plutselig til meg: Jeg er så glad over å se sånn unge, se at det går an å bli sånn uten barnehage som alle mener er helt nødvendig.

Neppe politisk korrekt helsesøster, men den gang gikk heller ikke alle barn i barnehage. I dag er det nok nødvendig, ellers blir det et ensomt barn uten lekekamerater. Alle er i barnehagen. :)

Cathrine Ruth

12.05.2018 kl.22:23

Tusen takk. Ja hun jobber seg mot en bedre fremtid. <3 hun er utrolig sterk.

Skriv en ny kommentar

konatilremi

konatilremi

32, Oslo

Bak fasaden er kanskje de fleste litt "antiperfekte". For livet er ikke så ille tatt det meste i betraktning. Fornøyd kokk, rødtopp og Småbarnsmor med den velkjente tidsklemma hengende på venstre skulder, alltid en synspunkt virrende i hodet og litt for mye tale kommende ut av munnen til tider. Men lykkelig, ja det er jeg! Blogg om at alt rett og slett ikke trenger å være så perfekt hele tiden. Jeg byr på meg selv, for at noen andre kanskje også skal føle det er greit og gi litt beng om hva alle mener akkurat i dag.

Kategorier

Arkiv