kjolen som aldri passer(mer).

Klær..det er nok flere en meg som har klær, mye klær.

Vi har penklær, hverdagsklær, dyre klær, uformelle klær, billige klær, komfortable klær, sexy klær, treningsklær, flotte kklær, litt mindre pene klær også har vi FOR SMÅ KLÆR. 

Det er disse klærne dette skal handle om. De plaggene som ble kjøpt i glanstiden, den glade ungdom. De som satt som et skudd, veldreid rundt kroppen. Disse klærne som jeg aldri kaster, disse som er stuet bort lengst inne i skapet eller i en egen bag i boden. Dette er klær som definerer drømmen, håpet og den innbitte troen om at en dag..en dag! 

Men hvem er det jeg prøver å lure egentlig? For jeg også vet at disse plaggene kommer aldri til å sitte på min kropp igjen, vertfall ikke som et helt plagg. Disse ble kjøpt før rumpa este ut, før hoftene hadde båret et barn og lenge før puppa møtte tyngdekraften. Midjen var mulig å holde inn, og låra satt som støpt. Det eneste som er mer eller mindre det samme må være lengden på 1,71! Og den kommer jeg ærlig talt ikke så langt med.

Så kan du spørre deg da, hvorfor i hule beholder jeg disse plaggene. Jo for de minner meg om en tid med små problemer(som var STORE på den tiden), om hemningsløs sult på livet, drømmene som ble skapt, minner som ble laget og fremtid som ble lagt. Alt i disse plaggene som jeg sparte til i månedsvis for å kjøpe. Så selv om jeg også er såpass realistisk at jeg vet rompa ikke vil finne veien inn i den lappette jeansen, eller at jeg ikke uten en hoftereduksjon og to str ned i frontlykter får på meg den utrolige sorte kjolen fra London så velger jeg å holde på drømmen. 

Og disse plaggene funker ganske bra som motivasjon en dag hvor hodet er godt trykka ned i sjokoladeplata også, for en gang da...

Derfor kjære alle der som sitter med et lite hemmelig lager av klær som egentlig kunne ha blitt donert bort: DET ER HELT GREIT FAKTISK!!!

Selv skal jeg sjekke kontoen, og håpe den er såpass full at jeg kan kjøpe meg en ny genser i morgen. En som passer og som skal gjøre det en stund fremover. For jeg liker både sjokoladebolle og muffins, så den fine sorte kjolen kommer nok aldri til å svinge seg på Johns bar mer. Men kanskje denne genseren kan!

ta en bolle folkens, og slapp av!

#dengangda #nostalgi  #antiperfekt #klær #fultklesskap

♥kine

kan mann bruke klær som dekorasjon??

ikke en sjans at den genseren engang kan bli kviset på!

 den gang da ;) 19 år og på vei ut i livet! 

 

 

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

konatilremi

konatilremi

31, Oslo

Bak fasaden er kanskje de fleste litt "antiperfekte". For livet er ikke så ille tatt det meste i betraktning. Fornøyd kokk, rødtopp og Småbarnsmor med den velkjente tidsklemma hengende på venstre skulder, alltid en synspunkt virrende i hodet og litt for mye tale kommende ut av munnen til tider. Men lykkelig, ja det er jeg! Blogg om at alt rett og slett ikke trenger å være så perfekt hele tiden. Jeg byr på meg selv, for at noen andre kanskje også skal føle det er greit og gi litt beng om hva alle mener akkurat i dag.

Kategorier

Arkiv

hits