der er LEGGETID

jeg trekker pusten, teller sakte til 10, nynner et lite mantra for meg selv før jeg stålsetter meg og går inn i stua. Øyekontakt med junior og jeg sier, med det jeg mener er en meget pedagogisk rolig stemme " vennen min, nå er det leggetid". Følgende scenario hvor han nikker, legger vekk lekene, vinker kjærlig natta til pappa for så og loffe etter meg inn i seng. Legg seg, dra dyna opp til haka, en nuss på mammas kinn. Natta mamma, også sover han.

Vel dette skjer IKKE hos meg, ALDRI!!!

Etter at jeg har annonsert leggetid går vi fra en rolig harmoni til fult beredskap. Først ut er fornektelse: NEEEEEIIIIII jeg ikke sove nå. Du er bæsj! Før jeg rekker og reagere, løper han inn på vårt soverom. Vi er inne i fasen villede: Mamma jeg er borte..det forventes at jeg skal lete litt. monn tro hvor kan denne ungen være. Jeg finner han, kiler litt på bylten som ligger i senga mi. Latter bryter ut(mamma er villedet, oppdrag utført)vi har en liten lekekamp i senga, suss og klem. mamma er fortsatt satt ut av spill. 

jeg trekker pusten, "nå må vi pusse tanna og si natta til pappa skatten, nå skal vi sove"

Den lille krabaten gjør en olympisk byks ut av senga og beveger seg i en fart som for meg er utrolig med så små bein. Inn i stua, det er pappa som skal bli den allierte.

"pappa pappa pappa, leke sammen med meg nå. Se jeg har laget Bath-the-man lego" Et stolt og sjarmerende blikk opp på pappa, og oppdraget er utført. Pappa er villedet og smiler kjærlig. "åhhh så kul"

Jeg kremter i døråpningen, et kremt for å signalisere at nå må du forstå at det er leggetid gubbe! Et kremt til og mannen titter min vei. Tydeligvis er det påtrengende blikket mitt tydelig nok og han sier "nå må du høre på mamma"

Junior viser sin misnøye med at all lego kastes utover stuegulvet! Du er bæsj mamma, jeg er ikke trøtt mamma og skal ikke sove nå mamma bare etterpå- og slik fortsetter det. Vi tusler nå inn på badet, han vet vel innerst inne at kampen om tannpuss er tapt. Vi pusser tennene til mors flotte sang " det blir ikke hull i en tann som er ren, og tennene de pusser vi jo en etter en. Og godteri spiser vi bare til fest, slik en gang i uka er best. For det er flaut flaut flaut, det er flaut flaut flaut og bare kunne spise GRAUT!" 

Etter litt forhandling, litt bestikkelse og litt irritasjon er vi endelig på vei inn i senga.Jeg fast bestemt på at leggerutiner skal mer eller mindre følges, dette skal jeg vinne. Da skjer det:   Ei lita myk hånd tar hånda mi, to knall blå øyer titter opp i mine og et litt skjevt smil sier "mamma, jeg litt redd spøkelsen. sove senga di" Og det er alt som skal til for og smelte et meget bestemt og målrettet mammahjerte, det er alt som skal til for at jeg tenker ja,kom du vennen. I senga vår er det alltid plass

"kom da, så henter vi puta de og går inn til mamma og pappa sin seng"

Med puta under armen, ei myk hånd godt flettet i min og tassende skritt går vi inn på det store soverommet. Vi krabber opp sammen, putene danderes. Plasser utdeles og vi legger oss for og lese litt. 

"mamman min, det er deilig og ligge her" visker han inn i øret mitt. Og jeg kjenner en liten klump i halsen.

Og etter litt sabeltannsang og noen hakkebakkeskogen strofer, med øyelokk som blir tyngre og tyngre så faller den lille bylten til søvn. Litt over tidsskjemaet og godt plassert i vår seng. Det er en smokk i hver hånd og en velbrukt koseklut som låner plassen til pappa. 

Mens jeg ligger der, en smule emosjonell så treffer det meg:

Her kan han få sove å lenge han måtte ønske. Her i senga til mamma og pappa som for en tøff treåring akkurat nå er det tryggeste stedet i verden. Han sover og tar mye plass, men alt det fordufter etter et blikk på verdens mest fredfulle ansikt. Her hvor han har en seng, her hvor han har et hjem og her hvor han har ubegrenset av kjærlighet. Dette er tanker jeg har tenkt før, men de er så lett og glemme. Man putter de gjerne litt bak i rekken. Bak tankene om riktig barneoppdragelse, at rutiner skal følges til punkt og prikke slik de står skrevet i en bok. At alt skal gå etter normen, så jeg glemmer og lytte til min egen fornuft og mitt eget barn. Jeg lover meg selv at jeg skal minne meg på det så ofte jeg kan. 

 sov godt min skatt∼mamma

#foreldreogbarn #barneoppdragelse #bakfasaden #leggetid #småbarnslivet #kjærlighet #denfølelsen #mammahjertet

♥kine




 

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

konatilremi

konatilremi

31, Oslo

Bak fasaden er kanskje de fleste litt "antiperfekte". For livet er ikke så ille tatt det meste i betraktning. Fornøyd kokk, rødtopp og Småbarnsmor med den velkjente tidsklemma hengende på venstre skulder, alltid en synspunkt virrende i hodet og litt for mye tale kommende ut av munnen til tider. Men lykkelig, ja det er jeg! Blogg om at alt rett og slett ikke trenger å være så perfekt hele tiden. Jeg byr på meg selv, for at noen andre kanskje også skal føle det er greit og gi litt beng om hva alle mener akkurat i dag.

Kategorier

Arkiv

hits