hits

munchies, cravings eller hva du måtte ønske

det er tirsdag, men kunne like gjerne ha vært en mandag ellers torsdag.

Jeg har så sykt lyst på potetgull. Det bare flimrer for øya og jeg dagdrømmer om nydelige sprø chips.

Jada jada, mann burde holde seg unna fett og sukker, unna salt og fritert. Vertfall når du er under kategorien feit (slapp av folkens, jeg vet forskjell på en størrelse small og meg. Og smal er jeg ikke)

Men jeg har så lyst på..

Og noen ganger så lar jeg viljestyrken vinne, så absolutt. Jeg tar ei gulerot og knasker ivrig i vei på den. Jeg tar en te når jeg har lyst på noe søtt og jeg svetter unna fetthungeren med litt husarbeid.

Men så finnes disse dagene altså, da det ikke går. Det nytter bare ikke. Tydeligvis er det bare jeg; og kanskje slik ca 1 % andre, som føler det slik. Men det får så være. Jeg tar et slag for oss jeg.

For oss som har godteskåla gjemt oppe i skapet sammen med posesaus og kokosmelk. Der du vet unger og gubber aldri leter. For oss som har en liten pose chips liggende i en skuff i gangen, sammen med votter og skjerf. Der du vet unger og gubber aldri leter. For oss som har ei plate sjokolade på de utroligste steder på kjøkkenet, den vi tar frem når vi er helt alene. Der du vet unger og gubber aldri leter. Vi som sier nei når ungen spør om vi har noe godis, fordi vi vil ha det lille som er igjen for oss selv. Vi som rister trist på hodet, og sier "dessverre kjæresten min men det er helt tomt for sjokolade". Fordi vi vet at 5 ruter holder ALDRI til oss to.

Vi må stå sammen, vi må nyte hemmelighetene våre i smug og lære oss å gi litt f**n i skyldfølelsen. 

Så alle dere som hver dag bare knipser unna sukker og søtsaker. Dere som fnyser av de som må ha litt chips eller noe fett. Dere som mener det er bare å ta i et tak, skjerp dere eller ta dere sammen. Vel DERE kan ta dere en bolle og la oss som noen ganger bare MÅ ha lov til å bare måtte det. Så kan dere kose dere med ei selleristang på veien.

 

♥kine

#antiperfekt #bakfasaden #deflestespisergodis #potetgull #cravings #viljestyrkevisdegfrem 

det var det ingen som sa noe om..et par ting jeg skulle ønske jeg viste FØR graviditet og småbarn

det er utrolig hvor mye folk skal belære deg i visse situasjoner i livet. Som den jeg er i nå og den jeg har vært i de siste 4 årene snart.

Småbarnsrollen, og for ikke å snakke om gravid rollen. Det stopper jo ikke med råd og tips. "når jeg var" "når jeg hadde" "når mine var små" "du MÅ" og "du MÅ ikke" Det bare fortsetter. Og  til tider er det kanskje  vel  og bra, at folk vil dele av erfaringer og egne opplevelser. Men hvorfor i huleste er det ingen som fotalte meg hvordan det EGENTLIG GÅR TIL??? hvorfor pyntet så mange på sannheten? for når jeg i dag, noen år klokere, noen rynker rikere og litt søvn fattigere; sier til alle disse rådgiverene hvordan min tid som gravid og småbarnsmor har vært så mangler det ikke med "åhh ja..husker det" "akk, slik hadde jeg det også" "ohh min er også sånn" "ja det er bare en fase" "det vokser de av seg" "det er ille når det holder på" Men ingen, INGEN fortalte det før jeg fikk barn.

Så da ser jeg det som min plikt å ta opp noen av dagens og hverdagens hindringer og utfordringer. Jeg skal dele mine opplevelser av noe jeg tror veldig mange egentlig opplever, men ikke helt tør og innrømme. For det er ikke slikt som skal ut på sosiale medier vertfall. På sosiale medier der er nemlig livet utrolig perfekt. Det er faktisk rart at det finnes dager med regn på det sosiale mediet!!

Men for meg både regner og slafser det til tider. Og etter super respons fra omgangskretsen på at jeg lovpriser samsoving i forrige innlegg skal jeg nå by på meg selv litt (trykk på lenken for å lese om samsoving)

http://konatilremi.blogg.no/1515449236_so_og_ro_tipp_og_tn_m_vi_sove.html.

Til advarsel for dere som ikke gidder å lese om småbarnsforeldre sine problemer eller gravide utfordringer: IKKE les da vel

 


Starter NÅ

ÅREKNUTER

dette er et gravidproblem. Riktignok finner mann en del hvis mann googler, og da står det tilogmed at det er ganske vanlig. Spesielt på slutten av et svangerskap. Men hallo!!!!ingen googler vel:  "hva er ganske vanlig i slutten av et svangerskap av skavanker og ting ingen forteller om før du har det?"  

altså det burde vi gjøre.

Åreknuter er særdeles lite sexy, kanskje noe av det minst sexy som finnes. Spesielt hvis du som meg er velsignet med melkehvit hud og den forholder seg slik. Når bena ser ut som en forvridd versjon av det finske flagget, det er ikke da du føler deg som heitest altså! Jada, mann skal elske sin kropp, men det finnes jo tider da det er særdeles vanskelig må jeg si. Åreknuter kan fint opereres, noen ganger dekket av staten tilogmed hvis du er ille. Jeg har gjort det en gang jeg altså. Jeg viste derfor også godt hva som ville komme med dette svangerskapet her. Kjøpte inn støttestrømper i alle mulige lengder og varianter så for t jeg viste det var en på vei. Men akk..åreknutene er som ugress. De kan vokse og finne smutthull over alt tror jeg. Så da vagger jeg rundt her da. Likbleik etter en vinter,og en sommer som heller ikke ga mye håp med åreknuter fra toa og opp. og vet dere hva det beste er?? erfaring messig fra sist runde jeg var smelt på tjukken så kommer det jaggu i meg åreknuter i det aller helligste også jo nærmere en fødsel mann kommer. "heeeelt normalt kjære du" sa jordmor sit. Jodda,jaggu sa jeg smør! kanksje heeeelt normalt. Men seriøst. Der nede skal de da ødelegges nok, må vi starte FØR ungen kommer?

nei folkens..åreknuter eller ikke. Det fine er at har du ikke hatt så mye av det før du ble på tjukken så forsvinner de nok av seg selv når ungen er ute. For de enda mer heldige, slike som meg med gener som elsker å produsere. Ja da blir det vel en sommer med hovne ankler, unge i puppen og en mann som tripper rundt og sier "men kjære, jeg synes du er pen akkurat som du er" <-det tar vi et annet blogginnlegg om. når menn sier ting i dèt tonefallet vet dere.

HÅRET

Du vil ikke tro hvor fort håret gror, det er som en løvemanke på toppen der. Og det blir altså så tykt og glannsfult, volum som er over all fantasi. Det er vidunderlig..men tabu sier du? skulle ikke dette være tabu. Jo for når håret vokser som ugress på hodet, da vokser det som ugress OVER ALT.

Og det er ikke en heldig kombo. Apelegger og en mage som gjør at du kan glemme og se dine egne tær. Langt mindre tro du klarer å håndtere en barberhøvel på en smidig måte. Og når da leggene i tillegg er stappet med åreknuter så er det faktisk ikke så lett med tynne strømper og en elegant kjole over. Slik som alle gravide på bilder går kledd.

PUPPER

De vokser, og det noe så sinnsykt! Joda vel og bra. Men de vokser i ulikt tempo, det klør og stikker. Ømt som bare rakkeren, og det er før en unge skal begynne og gnage på de. Så er det jo alt rundt. 

Når ammingen ikke fungerer. Når melken ikke kommer, eller når melken kommer i alt for strie strømmer. Når det er 40 i feber og brystbetennelse, eller intens melkespreng når du endelig har en kveld ute med jentene. Når tårene strømmer fordi puppa henger som to utvaska kluter etter at melken er borte. Når du føler du kan kaste de på nakken for å vaske under. Da er ikke store pupper i noen måneder så utrolig kult allikevel skal jeg fortelle.

bilde lånt fra google

HEMORIDER

Hvis mye over her er tabu så er kanskje den største av de alle denne. Hvorfor kan vi i hytt og gevær snakke om revning og sår. Om sprengt og ømt. Hvor vondt det er og føde og alle plager som hører til underlivet? Men beveger vi oss et par cm til, nei da du. Det er det ingen som har hatt. Men tydligvis opplever 75% av alle gravide dette. Så NOEN må da ha hatt en eller to? og det må da ha vært like plagsomt for dem som for meg?? Jeg håper det vertfall. Dette vil jeg ikke være alene om.

GASS

Luft luft luft..det er så mye luft. Og jo nærmere klekketid mann kommer jo mindre kontroll har mann på denne lufta og. Skal love deg at ingen, INGEN, fortalte meg at når du blir gravid vil du gå rundt og konstant småfise. For jeg med fjerteangst hadde kanskje revurdert hele forplantningsbehovet der og da.

EGENTID, PÅ BADET

at å gå på do regnes som egentid.

Med en gang det har kommet et nytt medlem som krever full fokus og full oppmerksomhet, ja da er det visse ting som må vike. Som den lange gode dusjen, lakking av negler eller bare det å kunne gå på do alene.

Nå er jo dette en fase så klart, for de første årene kan du helt fint gå alene, da kan ikke ungen bevege seg så mye på egenhånd. Også kommer det vel til et punkt hvor det ikke er så kult å være med mamma på do kan jeg tenke meg. #flaut

Men akkurat nå, så er det lite privatliv på badet. Noen ganger så sniker jeg meg inn der, og håper i det lengste at døra forblir lukket. Jeg svarer ikke engang når det ropes "maaaammmmaaaa hvor er du??" Disse 4 minuttene helt alene er vidunderlig skal jeg love.

Eller hvis mann er ferdig tildlig på jobb og rekker hjem for en dusj så gjør jeg heller det enn å vaske tøy for å si det slik. Kan dusje tanken tom for varmt vann. Sier det ikke til gubben engang, bare jatter med når han spør om det gikk greit rett fra jobb til barnehagen. Det ingen vet har de ikke vondt av

Så frem til det igjen er greit at mamma er på badet, alene, så får jeg vel by på meg selv og ha en til tider litt for nysgjerrig 4 åring der med meg. 

GI OPP, I DISKUSJON MED EN 3 ÅRING

Det virker så lett. Å få et liten krabat til å gjøre akkurat som du vil. Men for alle som har prøvd å dra en tur innom butikken etter barnehagehenting, alle som har pusset tenner hver kveld, alle som har laget bakt torsk til middag og ikke pølse, alle som har kjørt forbi en lekebutikk og ikke gått inn og alle som har hatt sjokoladen litt for synlig i skapet på en onsdag. Alle dere vet kanskje at det er ikke like lett og si nei. Mann er sliten og trøtt, vil ikke være sur og grinete i tillegg. Så da sier vi i et svakt øyeblikk ja til den isen, ja til en enkel tannpuss og ja til pølser til middag for 3 dagen på rad. Og det må da være lov noen ganger det også.

SKO STØRRELSEN ØKER

Under selve graviditeten er det vel litt logisk, det er hovne bein og ankler samt mye vann i kroppen. Men ingen sa et ord om at dette ville vedvare også etter at ungen var ute. At det som før var en liten størrelse 40 nå permanent har blitt en 40,5 opp mot 41!!! Så takk og farvel alle mine vakre sko,samlet igjennom mange år. Vi har delt gleder og sorger. Dere står på loftet og samler støv, for jeg håper på en mirakelkur og at dere vil passe engang i fremtiden. Eller at jeg får et skoskap dere bare kan stå i. Hadde jeg vist er det mulig vurderingen hadde blitt 87 par sko vs et søtt lite barn..faktisk ikke så lett det der ;) hahah

SAVNE LIVET

Jeg skal helt ærlig si at jeg savner livet. Ikke nødvendigvis det å feste natten lang, tre dager i uka og leve kun på impuls. Men jeg savner et glass vin eller to når jeg er gravid, jeg savner å ha et tonn energi til å møte alle venner og bare ha det gøy. Jeg savner tiden før barn da alle ringte og spurte om mann ville finne på noe. Når en kinotur var noe mann bare gjorde helt på impuls. Jeg savner å ligge på sofaen i armkroken hele helgen uten noen planer om aking eller husvask. Jeg savner å jobbe døgnet rundt og være en av gjengen. Jeg savner at alle venna kommer innom på et glass og de lange samtalene. Men jeg elsker også livet litt akkurat slik det er nå da. Men det må være lov å savne. Være lov å rope ut: VI HAR BARNEFRI OG VI DIGGER DET!!! 

TA OPP FØLSOMME OG TABUBELAGTE TEMAER

ja utrolig men sant, det er også FY FY. Men vi må snakke om det. Vi må opplyse og fortelle, slik at ikke noen sitter der og føler seg helt alene i en stor verden. Det er godt å vite at du ikke er alene. 

* ønske seg en gutt eller jente. Vi gjør da det, men det betyr ikke at vi ikke elsker det som måtte komme.

* vil ikke vil ikke vil ikke..føde normalt. Hva? det vil da alle? Eller vil ikke vil ikke..ha keisersnitt. Hva? du er da heldig som får det.

* og sist, men ikke minst. En for alle dere som føler på dette:  Ikke ønske seg barn. For noen vil ikke ha barn. Det er faktisk ikke vår rett som småbarnsforeldre at vi føler vi kan prakke på dem alt pratet vårt om barn og bleier, amming og graviditet. Noen vil ikke, de vil ha hund. Respekter det.

♥kine

#antiperfekt #livetbakfasaden #bakfasaden #godmorgennorge #tabu #detalleharingensnakkerom #bypådegsjæl #gmn

 

 

so og ro, tipp og tå,nå MÅ vi sove

sove sammen, sammsoving. Tabu hos noen, halleluja hos andre. Lovpriset hos oss!!

Vi, eller vertfall JEG, hadde mange runder når junior var rundt 6 mnd gammel med hvordan vi skulle gjøre med soving fremover. Leste bøker, så programmer og googlet meg nesten på en doktorgrad! Jeg ville så klart gjøre det ganske rett og ganske så bra for akkurat vårt barn. Slik som alle andre foreldre vil.

Jeg ordnet seng med uro og dempet lys. Myk madrass og svalt sengetøy. 

Vi hadde på denne tiden kun et soverom så eget barnerom var liksom ikke i tankene ennå. 

Og dette barnet ble puttet i sin seng, han skreik, han grein, han var fortvilet. Mammahjertet skreik, det grein og snakk om at jeg var fortvilet. For min lille sjarmør han ville ikke sove i noen egen seng.

Sammen med oss, midt i mellom mor og far sov han som en drøm. 

Men jeg ga ikke opp. Bytt madrass sa noen, ja så da ble det ny madrass. 

Han digga ikke den så mye mer enn den første, så da fikk han begge! 

Hev senga hans litt sa noen, da da bygde jeg opp senga da. Men i vater eller ei, han ville ikke!

Han kunne derimot fint sovne i vår seng også flyttet vi han over. Men ettersom vi ennå ikke hadde en hel natt søvn så ble det mye våkne-opp til oss- sovne- ned i egen seng- våkne..også hele runden en gang til.

Nå var han kanskje snart året. Sov ennå ikke en hel natt, men det var greit. Han sto ikke opp klokka 0530 heller. ALDRI!! 

så satt jeg en kveld, sliten og med en selvfølelse langt under par. Skroller meg igjennom dårlige programmer på tv-svoop svoop- stopper på en dansk tvkanal som viser en dokumentar om samsoving. 

Og der, sent en kveld med tåresprengte øyne og hormoner langt på utsiden, så er det denne lille dokumentaren som skal få meg til å innse at magefølelsen jeg har hatt er helt fin. Jeg har drømt om og tenkt mye på samsoving. Altså at junior bare kan sove sammen med oss hvis det er der han vil sove. 

Jeg, jeg som utad prøvde å virke så forbanna kul. Jeg hadde det da helt fint og dette nye mammalivet det var ingen problem. Så klarte jeg ikke engang å få orden på noe så grunnleggende som SØVN! og det rett etter at den fordømte amminga også gikk dit pepper'n gror. Men denne jordmoren på tv, hun som så ut som dratt ut av en film. Med stort krøllete hår, litt i anelsen sølv. Klær som minner litt om den kule musikklæreren og litt om hun vi alle likte på heimkunnskap.

Denne dama hun sa helt rolig og helt alvorlig på tv: Slapp av..det er bare soving. Og før dere vet ordet av det er poden tenåring og vil absolutt IKKE vite av tanken på at h*n har sovet sammen med dere. Så sov, nyt og ta fritiden et annet sted. Det ordner seg.

FOR: 

Det handler ikke om hvor de sover, men at de sover!!

Det handler ikke om hva andre mener, men at dere har det bra.

Og det handler ikke om å være så fordømt perfekt, men å levere det som er best for dere.

Slik; der har jeg luftet det! Så kan alle dere som tisker og visker om at han sover sammen med oss få bekreftelsen, dere som ikke kjenner noen som sammsover skal få et ansikt utad og alle der som tror at unger er så fordømt lett burde innse at dere tar FEIL

♥kine

#samsoving #bakfasaden #antiperfekt #foreldreogbarn #foreldremanualen #gjørsomduvil #småbarnsliv #nabarn

 

 

 

Nytt år nye muligheter

Endelig var siste side i 2017 skrevet,og for en avslutning. Jula den flyr liksom avgårde uansett hvor forbanna god tid du tror du har i midten av november. Rare greier det der.
Jeg timet og tilrettela, jeg lagde lister og fulgte planer. Men NEI,bloggen måtte vike den gitt.
Så da får 2018 bli året. Og for et år,kommer jo til å ha så mye å blogge om.
Jeg vil være mye forbanna på barnevognsmafiaen, frustrert over våkenetter og bleieskift, oppgitt over fordommer mot feite folk og føle for noen oppgjør med a4 mentaliteten. Jeg skal gledelig blogge om det første glasset med vin og ungefrie helger.
Byturer med vakre mennesker og klær som endelig passer (hvis de gjør det da...)

Jeg skal slå et slag for alle som føler seg litt utenfor og for alle som ikke står helt frem selv.

Også får jeg vel dele en og annen glad sak midt i mellom.
Men FOR ALL DEL, si i fra hvis jeg skulle forsvinne inn i en rosa boble av babysnakk og eventyr historier om at hverdagen er rosenrød. For det er den nok ikke. Jeg har da vært i denne situasjonen før, og den var ofte en dans på roser den. Roser med torner.

Så alle sammen..fra nå og fremover blir det blogg med hogg. Om livet akkurat så #antiperfekt som jeg mener det er. #bakfasaden til livet som litt halvfeit tobarnsmor det kan by på mye latter for hvermannsen vil jeg tro.

God fornøyelse og husk nytt år nye muligheter

♡kine

At jeg ikke har tenkt på det før..

Noen ganger så bare faller det ned i hodet på deg.. SMARTE LØSNINGER!
Sikkert noen som har funnet opp det meste før, men disse strålende ideene har aldri nådd frem til meg.
Derfor er det SÅ utrolig deilig når jeg finner de. Om det er av seg selv eller inspirert av dagens medier.
Og vet dere hva, her skal jeg dele noen av mine favoritter med dere. For en ting alt dette har felles så er det at det gjør hverdagen litt enklere for rotet forsvinner LITT raskere

○pynt med spill
Rett og slett heng opp alle puslespill og brettspill på veggen!  Jeg bruker borrelås til malerier. Null hull og veldig enkelt. Så kan minsten rive de av veggen ved bruk og lett henge de opp igjen.

○nøkler + Lego =sant
Lag et mega kult og personlig sted for å henge fra dere nøkler.
Så kjøper mann enten nøkkelring med Lego på så den kan festes rett på. Eller lim knagger av Lego klare til å henge nøklene dine rett på. Kun fantasi og humør som setter grenser.
Og en stor fordel at det reduserer både frustrasjon og høy bannefaktor når mann er fult påkledd og litt stressa på tid. Det er varmt og alt som gjenstår er å låse døra-》hvor er nøklene?

Så klapper jeg meg selv på skulderen og tenker at interiørdesign det får noen andre ta seg av 😉

♡kine

#bakfasaden #ryddienfei #smarteoppfinnelser #smarteløsninger

Ut på tur, nyt naturen ,vær en nordmann

Det er helg.
Det er fri.
Det er barn.
Det er familie.
Det er forventninger.

Forventninger om at så fort vi har fri skal vi ut i skogen, løpe i marka, hoppe i skogen og klatre i trær. Du skal gi barna naturopplevelse og familien kvalitetstid.
Dette forventes så det er bare å følge opp.
Vel..Jeg er dritt lei hele maset.
Javist skal barn,og voksne også for den del,ut i skog og mark. Vi har godt av både frisk luft og opplevelsen det gir. Men må det gjøres for enhver pris?
Når mor er sliten og mangler søvn, når far er stresset og har hundre prosjekter hjemme eller når junior er dritt lei og vil helst bare leke med Lego på rommet eller gå på sklia i hagen?  Må mann da pakke sekk og niste for å begi seg milevis ut i skogen bare fordi det er det vi nordmenn gjør?

Vel vi skulle også ut og boltre oss i dag. Vi skulle pakke sekk og la bena få løpe.
Står opp og spiser frokost..regnet daler ned. Og jeg er såpass lite friluftsmenneske at jeg skal innrømme at der og da forsvant det meste av min motivasjon. Men akk,ville junior på tur skulle vi da på tur.
Så jeg spørr: "hvor vil du gå i dag da vennen? Skal vi gå i skogen eller? "
Bygutten titter på a mor: "mamma det regner ute. Jeg vil på lekeplassen og på baker'n"
Så da fikk han bestemme. Vi tok en tur ut vi, pakket både sekk og niste. Kako og pepperkaker fikk også bli med. Og en liten klementin på toppen.
Vi kledde på oss etter alle kunstens regler; det finnes ikke dårlig vær bare dårlige klær.
Vi nynnet oss hele veien ned til barnehagen i nærområdet. Den er nesten helt ny med de feteste leker og uteareal. Det er klatrevegg og sklier, husker og sandkasse. Det er himmelen av en tur når du er liten.
Vi krysser faktisk to lyskryss og en parkeringsplass på veien. Må se opp for alle folka fra t banen også. Så er rene utflukten.

Vi drakk kako og lagde sølekake. Vi hoppet i vanndammer og akte sklier. Vi lekte sabeltann og politi. Det var helt toppen. Og der en skogstur kunne ha blitt slitsom halvveis når fingertuppene var litt vel frosne, så pakker vi sekken og tar turen opp til bakeren for en bolle og håndvask. 
Så tur i nærområdet får tommel opp og null tabu fra nå av!!

#turinærområdet #utpåturaldrigsur #søndagstur #familieliv #nablogg

♡kine

orden i sysakene

"Hei kjære. Har du kommet hjem? Så bra. Fikk du handlet? Åja, de hadde ikke det nei" og slik går dagens samtale. Sikkert flere som kjenner seg igjen..før denne avsluttes med:

"åja, mamma og pappa er på vei. De kommer innom for en kaffe og blir litt etterpå. Hade a, snakkes"

HVA? WHAT? SVIGERS KOMMER!!!!! 

Det går noen minutter med riving av hår, hyperventilering og nesten panikk.

For hva er alfa og omega når det kommer besøk? Ren kåk! 

Det skal ikke være hybelkaniner i hjørnene i stua, en gang som flyter over av vinterklær, sko og alskens greier, et bad som samler støv bedre enn alle klesruller i verden og akkurat nå når du ha kjøkenet stappet etter gårsdagens kuliariske middag.

Slapp av, da er det bare en ting å gjøre:

JUKSE! Førsteinntrykk, lukt og syn sansene er avgjørende. Hvor lang tid har vi til rådighet?? toppen 60 minutter. Dra opp ermene, på med engangshansker. Her skal det skinne

Jeg setter opp så mange kurver det er plass til, fyller de til randen og vips! Der er rotet ute av syne ute av sinn. Skoene stappes inn i skoskapet, jakker inn i garderoben og overflødig legges nedi kista. For en følelse, for et syn. Tok bare 15 minutter også. Da kan svigers, muttern eller naboen snart komme på besøk. Gangen er klar.

Så ryddes det i lekene, alt stappes i de fine kurvene jeg har kjøpt, null sortering i dag, men rotet blir borte. Legoen i stua finner sin plass. Jeg stabler det  i høyden i hjørnet på barnerommet. Drar over bokhylla med en våtserviett, retter på bøkene i vinduet og stabler spill. 20 minutters fix på barnerommet. SJEKK

BADET

Du hører klokka tikke og håper på litt kø, shit "jeg har glemt badet"

Frem med klor, ajax og dusjen. Doen, flisene og vasken får en fin spryt ajax før du spyler. Sikt alt inn mot sluket, samle alt opp og voila rent bad. En kork med grønnsåpe ned i toalettet, skrubb med dobørsten og skyll ned et par ganger. Det skinner på under 15 minutter

Har du litt bedre tid, ta litt klor i såpedispenseren på vaskemaskinen ( forbehold at maskinene tåler dette så klart!!) og sett på en rask vask. Det vil lukte bedre enn på nærmeste svømmehall.

 

Mitt siste tips er den umiskjennelige lukten av nyvasket, og det på bare 10 minutter. 

varmt vann + grønnsåpe og en god sang på radioen. Vask godt ved inngangsdøren, da lukter det deilig med en gang gjestene kommer. Hell en klunk i vasken på kjøkkenet, skyll av den. Tørk av bord og evt stoler litt rundt omkring. Det er ingenting som lukter bedre enn grønnsåpe når du vil la alle tro du har stått på alle fire og skrubba leilighet en hel dag.

 

Så får du håpe svigers har med noe til kaffen eller at det ligger ei kjekspakke langt bak i skapet. For det har du ikke tid til å gjøre noe med.

riiiiiiiiiing, der ringer det på døra. Svigers er på vei opp trappa. Løp og sett på kaffetrakteren.

 

 

kine (som rydder slik 50 % av tiden, så vet dere det)

#bakfasden #antiperfekt #ryddienfei #rentnok #hverdagsutfordringer #tidsklemma #foreldreogbarn #nablogg 

 


 

Over sized

Ta et par søk på Google
- mammaklær
- fine mammaklær
- behagelige mammaklær

Og det er straks fullpakket med både reklame og tips til nettsider.
Gjerne fra de store motekjedene som H&M, Lindex,Cubus, kaphal osv..
Du skal skrolle langt ned før du finner en dedikert mammabutikk
MED STOR MOTE

For tipsene de er jo ikke å ta feil av, og blir du smelt på tjukka så burde du gå opp noen str. 1-2 str 2. trimester og en str til når du nærmer deg klekketid.
Greit nok det,og logisk for de fleste.
Men hva når du alt er str 44? Kanskje en 46 over rumpa. Vanligvis har jo alle disse kjedene klær som går langt over dette,flott mote for formfulle ladies. Men neida,ikke når du er gravid. Da skal du faen meg ikke være BB-big and beaty, XLNT ei heller hedret som vakker og formfull.
Da skal du nemlig passe inn i jeans i str 46 når du nærmer deg 8 måneders vagging. Og ikke nok med det,de er slim fit også!
Strømpebukser går opp til xl ,og har du flaks finner du en tunika som IKKE har innsving.

Javist, det finnes nettsteder du får kjøpt klær eller mann kan sende etter fra Statene.
Men seriøst? Må jeg virkelig bruke en liten formue på en bukse jeg kanskje passer inn i 2 måneder? Og det er noe med at kroppen forandrer seg i et tempo det er umulig å forutse. Mann kjenner ikke sin egen kropp, det lages valker på steder du aldri har hatt det før. Som regel kommer det et frontparti selv Pamela Anderson hadde blitt sjalu på og noen hofter bare ekte latinos kan elske.
Rett og slett: vi kjenner ikke vår egen kropp mer. Derfor, Er det for mye forlangt å kunne prøve disse klærne?? Er det for mye forlangt å få lov til å kjøpe klær som de fleste andre også ville ha brukt?
Er det for mye forlangt å få føle seg litt forbanna normal? Selv om hormonene raser,kroppen vokser og det vakreste på jord er rett rundt hjørnet?
Og spar meg for våset om at dere har seg selv å takke osv..gidder ikke engang dra igang et avsnitt om temaet!

Så kjære alle dere som fører plagg litt over smal og medium:
Hva med å følge opp den store moten deres med litt vakker møte for oss som går julen i møte vaggende med en hel innsjø innabords

♡Kine
#bigandbeaty #klærtilgravide #stormotegravide #sjerpings #billigkjeder #vilbareværenormal #heltunormal #antiperfekt

Ja bare sitt

Bussen er full!

Det kommer på en far med to gutter,barnehagealder. Dobbelt sett sparkesykkel og sekk.
Han får endene sammen og hverdagen til å møtes med et glimt i øyet. Han holder humøret oppe på to morgentrøtte poder, han forventer ikke så mye.
Ingen reiser seg.

Bussen er full!


Det kommer på en gammel dame,godt over pensjonsalder. Kanskje har hun jobbet med medmenneskelighet hele livet. Frem til årene tæret på strakk hun alltid ut ei hånd,trøstet og hadde alltid tak rygg.
Ingen reiser seg.

Bussen er full!


Gravid og vaggende kommer hun inn. Hun som akkurat har fulgt eldste mann til skolen. Hun sluntrer ikke på staten,hun er på vei til jobb. Hun smiler og stråler hele dagen,selv om ryggen værker og bena er litt hovne.
Ingen reiser seg.

 

For når bussen er FuLL da virker det som om at har du fått en plass så kan det være samme søren med alle andre.
Vi skal ikke dømme de som sitter heller, kanskje har han kjekke unge gutten akkurat kommet seg etter en stomi operasjon og faktisk må sitte. Kanskje har den flotte damen i sine beste år en benprotese under den stilige drakten og kanskje er noen ikke helt i form.
Kanskje er hun en nybakt mor ute for første gang alene,så sliten at hun ikke enser.
Kanskje har han som ikke ser opp akkurat fått sms av exen:du skal bli far.
Kanskje er noen på vei hjem fra nattevakt og ikke har sittet ned på 10 timer.

MEN ALLE DERE ANDRE.
Dere som helt fint kan stå noen stopp. Dere som sitter bak kontorpulten hele dagen og burde stå litt. Det er lov å reise seg for både gamle,unge,syke,gravide og de med små barn.
Det er lov å vise litt medfølelse og gi alle en fin dag.
Det er da for svarte lov å vise litt folkeskikk!

Kanskje reiser ikke jeg meg først hver gang heller, kanskje jeg drøyer et sekund i blant i håp om at noen andre er før meg.
Men jeg gjør vertfall så godt jeg kan, jeg gir med glede bort setet mitt til de som trenger. I håp om at noen gjør det for meg også.
Jeg vet hvor slitsomt både en 12 timers arbeidsdag eller en litt for tung unge på armen kan være. Men jeg vet også at noen har det værre. Og det er DEN personene som fortjener å sitte ned.

Fortell den dvaske tenåringen hjemme at mann reiser seg.
Fortell deg selv at det er på tide og våkne opp.
Det må være slutt på at vi tenker
"Ja bare sitt".

♡kine
#jabaresitt #våkneopp #medmenneskelighet #bakfasaden #antiperfekt #menjegprøver

trass eller

trassalder, gjøre-selv-alder eller hva faen du velger å kalle det.

 Jeg kaller det trass alder, og det trenger ikke være så utrolig negativt ladet. Men det er nå litt trass, og jeg mener det er en viss alder.

Vi river oss i håret.

Denne lille skapningen som kan gå fra å være storsjarmør og synge for full hals til 1-2-3 skrike så nabolaget må tro noen blir torturert og det lyser illrødt i topplokket.

Men dette er ikke om hvordan barn er i trassalderen, hva de gjør feil og hva som kan rettes på. Dette er hvordan JEG som mamma blir når junior er i trassalderen. For hvis han er i trassalderen, så er vel jeg i kjærring alderen. Eller heksealderen, grinete-mor-alderen, 

Jeg takler trassen 50/50 vil jeg si. Noen ganger så gjør jeg som det står i boka altså. Jeg snakker rolig, prøver å finne hva som var den utløsende faktoren og hva kan jeg gjøre for å rette på dette. Jeg lar han få albuerom og jeg lar han få skrike ut hvis det er det han vil. Alle følelser er følelser, også de sinte og frustrerte. Og dette er følelser vi voksne har ganske ofte. Det går bra og ting roer seg fort. Vi snakker sammen og konflikten er avverget.

Men så da, så har du de andre 50. Der jeg så absolutt ikke klarer å følge boka, jeg klarer ikke å være så pedagogisk som mann burde, jeg puster ikke og teller ikke lenger enn til 3. Det er vel kun en ting jeg gjør, jeg blir flau over meg selv etterpå! Dette som ingen andre forteller at de gjør, ingen gjør jo feil. Alle følger boka. Vel; jeg gjør feil! Jeg vet jeg gjør feil, men noen ganger er begeret fult. 

For denne hjerteknuseren av en sjarmørsønn jeg har han kan også trigge meg noe helt sinnsykt. Vi har en helt likt temprament, altså et EKSPLOSIFT et. Dårlig kombo.

Han trasser, han blir sint. Det kastes ting eller mat i golvet, noe kanskje rives i stykker og han er tydelig frustrert over noe. Jeg sier rolig de første gangene "hva er det? kan du fortelle hvorfor du er sint?" Men jeg sier det bare de første gangene. Så hever jeg stemmen litt for fort, jeg er litt for kvass, jeg er litt for amper og jeg har et kroppspråk som er litt for sint. Selv om jeg ikke mener det så bare blir det slik.

For når ungen blir trass eller litt vanskelig, er det mamma som blir en utenomjordisk GODZILLA.

Jeg er den som blir irritert, jeg blir frustrert og jeg blir hissig. Jeg hever stemmen, jeg prøver å få inn et ord eller to. Jeg vil ha dette fort over, jeg vil jo bare ha litt harmoni. Og tro du meg, jeg er et voksent menneske med såpass selvinnsikt at jeg kan i ettertid både se og forstå hva som går feil underveis. Men der og da, disse gangene det går så skakt så bare gjør det det. 

Kanskje kan jeg skylde på det røde håret, kanskje kan jeg dra hormon kortet og kanskje kan jeg si at hverdagen tærer på. Men hvem gjør den ikke det hos.

Så alle der flinke, dere som aldri skriker eller hever stemmen til barna. KLAPP KLAPP KLAPP for dere.

Til dere andre, hvis det er flere som meg: KLAPP KLAPP TIL DERE OGSÅ, vi som prøver så godt vi kan. Mamma eller papparollen kom ikke med en brukermanual. Og disse bøkene som er skrevet, jammen er de ganske dårlige manualer til tider! 

Mitt beste råd er pust og innrøm at du kanskje ikke taklet den episoden helt perfekt. For jeg har ennå tilgode å møte Den Perfekte Person.


Men når kampens hete har roet seg, jeg går inn og sier UNNSKYLD. Jeg forklarer nøye at mamma skal ikke bli sint egentlig. Voksne skal lytte, men at han må bruke ordene sine til å fortelle.

"er vi venner?"

"ja mamma du er søt" 

"du er søtere *suss på kinnet"

"nei mamma jeg er gutt, jeg er sabeltann. Skal vi leke sammens?"

og der var vi tilbake i normalen. Vi to, så like, så forelska og så hengivne til hverandre. Han fyller mitt hjerte til randen, han får meg til å gråte av glede og han får meg så irritert. Jeg kan fra bunnen av min sjel si at han vil jeg elske resten av livet!

Så skal i nok komme oss over både trass, hormoner, frustrasjon og tenåringsoppgjør på vår vei. 

 

#trassalder #foreldre #foreldreogbarn #foreldremanualen #bakfasaden #antiperfekt #duerbranok 

♥kine

 

 

 

Vikeplikt

Uansett hvordan jeg vrir og vender så har døgnet kun 24 timer. Det er fakta.

Og som om ikke det er nok at det er vikeplikt hele dagen, så er det disse små tingene som viker også.
Luksus problemene bare hoper seg opp.
Farge håret
Lakke negler
Kjøpe sminke
Se en serie på Netflix
Rydde i sokkeskuffen..
Listen er uendelige,og jeg tror de fleste halvslitne småbarnsmødre er enige om at denne listen er kanskje den det et mest krise med,allikevel har den størst vikeplikt.
For et liv

Så hvordan får den moderne familie tiden til å gå opp?  Den store hverdags kabalen som skal legges hver dag, med forbehold om uforutsette hendelser og kø!
Hos oss føles det som om jeg bedriver NM i planlegging og logistikk,og allikevel er det så mye som må vike.
Kvalitets tid og egentid ryker først.
Deretter trening og hobby.
Før søvn, venner og husarbeid må går dunken.
Det er en hverdag med leveringsplanlegging og pugging av rutetabeller.
Tidsklemma har aldri klemt så mye. Og jeg har bare ETT barn..bøyer meg i støvet for dere med tre fire stykk,en god reisevei og den andre forelderen på turnus på et lasteskip. Klapp deg på skulderen for DU er en superhelt.

Så derfor har det vært litt slunken blogg innsats det siste,men jeg håper på at i takt med vinteren vil det ta seg opp. Kan jo alltids begynne og blogge på do mens jeg pusser tenna og leser avisen.
Jeg må hedre alle dere som får tid til alt, spesielt hvis det er helt sant at dere får tid til alt.
Jeg må hedre dere som rekker å blogge på fulltid,med flere barn på slep og et fullpakket skjema i sosiale og medienes verden.
Håper dere er så lykkelige som dere hevder at dere er!

Sist vil jeg hedre alle dere som tørr og innrømme at tidsklemma har tatt dere igjen. Dere som tørr og innrømme at dagen ikke strekker til og at dere lar ting vike. At det er forhold som må lide og drømmer som bare blir med tanken.
Til dere vil jeg bare si:
Dere er ikke alene, Jeg er også i denne kategorien. Ganske vel representert også.
Vi kommer oss igjennom det på en eller annen måte, men vi må ha lov å si at det er jammen meg slitsomt!
TIDSKLEMMA GÅ OG DØ, VI SKAL OVERVINNE DEG TIL SLUTT!!

 

https://no.wikipedia.org/wiki/Tidsklemme

 

bilde lånt fra google.no

 

#tidsklemma #vikeplikt #altduikkerekker #antiperfekt #bakfasaden #slikerdet

♥kine

 

 

sting..følelsen når den dårlige samvittigheten stikker

klump i magen

svette hender

klam i nakken

rask pust

uro i kroppen

...den umiskjennelige følelsen av DÅRLIG SAMVITTIGHET


det å kjempe mot eller kjempe sammen med den dårlige samvittigheten er nok oppgaven jeg ble minst forberedt på som småbarnsmor. Ikke et sted i alle bøker jeg leste sto dette med stor skrift, ikke en gang hos helsesøster var dette et tema, aldri nevnt av venninnene med barn og ikke et nyss i media.

Skal mann ikke ha dårlig samvittighet da?? 

Fra lenge før junior kom til verden har det vært ting å ha dårlig samvittighet for. Feil prioriteringer, uløste oppgaver, steder jeg skulle ha vært og folk jeg skulle ha besøkt. Fokuset har dog kanskje forandret seg litt i takt med stilforandringen i livet. Før var det dårlig samvittighet for festen jeg ikke dro på allikevel, venninna jeg ikke rakk og ringe opp eller at det var litt lenge siden sist mann var hjemme.

Så kom det barn. Og når ammetåken og barselboblen hadde lagt seg så kom hverdagen. Tilbake på jobb, en jobb som ikke hadde fått barn. Tilbake i livet rundt, livet rundt som ikke hadde fått barn heller tror jeg!

Det stresses i hverdagen, jaktes mot klokka og den kabalen som aldri går opp. Er mann hjemme gnager følelsen av at mann skulle vært på jobb. Er mann på jobb vet du innerst inne at du burde vært hjemme. Junior blir en kasteball i mitt alt for korte døgn, hit og dit. Passes av en tante, en kusine, en venn og villige besteforeldre. Og da folkens, får jeg jaggu dårlig samvittighet for det også. Også får jeg dårlig samvittighet for at han ikke får super middag hver dag, det er dårlig samvittighet når jeg tenker at han kanskje ikke har nok klær til dagen i barnehagen. Det gnager i mellomgolvet når de ringer og sier han er syk, jeg leverte han da bare i god tro den dagen. Burde jeg ha sett noe? lot jeg vær å se etter?    Klumpen i magen vokser i takt med telefonene mot øret 0600, "Hei jobben. Jeg er hjemme med sykt barn i dag". Det kværner i bakhodet at jeg burde ha trent i går og dagen før der også.

Også som toppen av kransekaka så får jeg noen ganger dårlig samvittighet FORDI jeg har dårlig samvittighet. 

 

Til meg selv har jeg en ting og si, som noen burde ha skreket ut for lenge siden:

SKJERP DEG FOR SVARTE!! DETTE ER LIVET..og livet er ikke det letteste.

Det er ikke alltid medgang. Men på jobben har vi et fantastisk mantra idet mann entrer husets roligste rom(dass) 

foto: lånt google.com

For en dag må da denne gnagende følelsen gå over? I mellomtiden får jeg vel bare innfinne meg med at slik er det å være voksen, noen ting får mann ikke gjort noe med. 

Og jeg skal love alle mine venninner og venner uten barn at jeg skal forberede dere når den tid kommer. Jeg skal også forsikre dere om at kjærligheten til den nye rollen overveier all dårlig samvittighet i verden, at følelsen som regel forsvinner i takt med en god skje is, og at noen ganger tar søvnen overhånd og du glemmer alt. Men jeg skal ikke fornekte, jeg skal ikke skjule og jeg skal ikke lyve. For DET gidder jeg vertfall ikke ha dårlig samvittighet for!

♥kine

#tidsklemma #etbarneliv #antiperfekt #bakfasaden #dårligsamvittighet #denfølelsen 

 

 

Skattejakt

Det finnes flotte leker, dyre leker, moderne leker og leker som overgår det meste.
Også finnes det leker for fantasien.

I dag skulle vi på søndagstur i skogen, og junior hadde et ønske :skattejakt!
Så da måtte ho mor lage skattejakt da. Jeg kunne ha pakket med noe sabeltann greier,litt gull og latt han leke mens jeg drakk en kaffe og nøt sola.
Men det er så mye mas og jag i vårt liv, så mange ganger junior må leke selv for vi er opptatt med noe annet.
Derfor ble det skattejakt SAMMEN i dag.
Jeg fant frem en tom eggekartong, han fant frem fargestifter også farget vi ulike "avdelinger "i eggekartongen.
Skattejakten gikk ut på; ganske enkelt og ganske gøy,at vi skulle finne ulike ting i naturen med de fargene vi hadde valgt. Og rett og slett legge de på rett plass.
Skal love deg vi hadde det gøy.
Fargene grønn, brun og rød klarer vi lett. Gress, en kongle og et blad- sjekk. Blå, svart og rosa litt vanskeligere. Men vi leter i skog og kratt, Vi ser i rosebedd og under huska. Han med den største pinnen i mans minne som sverd og jeg får utdelt en liten stubbe til kikkert!

Hiv og hoi snart er skatten vår!

Så ut i skogen eller bare parken rett utenfor, tilogmed på vei til butikken.
Bare husk å lage klar den flotte skattekisten før dere går!

♡kine

#utpåturaldrigsur #familieliv #enkeltoggreit #skattejakt

Stopp tiden..

Noen ganger ønsker jeg at tiden sto stille..eller i det minste at døgnet hadde rundt 28 timer.
Nå er en slik dag, ikke fordi at jeg har en fullspekket dag i dag. Nei fordi junior sovnet på sofaen for 15 minutter siden.
Jeg vet at jeg burde bruke tiden på en av to ting
1- prøve og vekke han slik at han sovner en gang før midnatt
2- la han sove litt og bruke tiden smart på HUSARBEID
vaske tøy,shine kjøkken,rydde leker ja du vet!

Men jeg har valgt alternativ 3 i dag jeg. Jeg lar han sove, men har tatt han opp i fanget og bare snuser inn den deilige lukten som er HAN. Nyter at han sovner helt uten bekymringer i fanget mitt,kanskje det tryggeste stedet han vet om?
Jeg ser på TV og gjør ikke en dritt egentlig.
For dette øyeblikket kunne gjerne ha vart i det uendelige. Denne følelsen det gir å bare være nær.

Så folkens ta en mandag på sofaen,la klær være klær og lekene flyte. Det gjør de her..helt sikkert hele kvelden. Og jaggu jobber jeg sent i morgen så de flyter vel frem til onsdag tenker jeg.
Det skal jeg være stolt av.
Livet er for kort til støv på hjernen og hysteri. Og det er ALT FOR KORT for å gi for lite kjærlighet.

♡kine
#bakfasaden #antiperfekt #hybelkanin #detflyter #nyttiden

kjære DU

Du, DU som hver dag smiler når min lille 3 åring kommer inn døra.

Samme om han har en trøtt dag, en sur dag, en vil ikke være i barnehagen dag eller en toppen dag. 

Samme om det er sol eller regn, sludd eller vind, om snøen laver ned eller sola steiker; DU smiler alltid og sier god morgen.

Takk DU som alltid har tid til å finne et plaster når minsten mener han ser blod på fingeren, selv om det er mange andre barn som også vil ha din oppmerksomhet. 

Takk for at DU løser en krise med å blåse opp engangs hansker og lage troll, prinsesser og løver til alle barna.

Du, DU som helt rolig tar i mot meg når jeg kommer litt småstresset for å hente en som har ramla og dere har ringt. DU som satt i sykebilen sammen med mitt barn når verken jeg eller pappan var der, DU som ikke brydde deg om spy i fanget eller at det bare ble ropt etter mamma. for du,DU trøstet og bare var der. DU som møtte to paniske foreldre og forklarte helt rolig hva som hadde skjedd. 

Takk for at DU gjør meg oppmerksom på en tegning som junior har laget, for den var så fin mente du. Hvor mange tegninger ser ikke DU i løpet av en dag, en uke et år? Og du sier sikkert at de fleste av de er like fine som denne.

DU som hopper i sølepytter og lager sandslott. DU klatrer i trær, kler deg ut og kan alle barnesanger som finnes. DU som lar alle samtaler de små har være like viktige. DU som har lært mitt barn å si takk, telle til ti og vente på tur. DU som hver uke synger en sang og lager et show. DU som lærte han å sitte ved bord og spise, bruke en skje og si "god helg"

Det flotte med at du er DU er at du bare velger å gjøre alt dette. Du har kanskje ingen fancy utdanning eller en tungtveiende bachelor innen "barn".

 

Men DU velger å komme like blid til jobb hver dag for å være det jeg mener er grunnsteinene i alle barnehager,

DU er ASSISTENTEN.

Den som ofte barna digger mest.

 

Takk for at DU velger dette, for at DU har en slik omsorg og kjærlighet for andre mennesker at DU bare vil omgås våre barn hele dagen lang.

Takk for at DU tar til deg alt vi sier, selv om du garantert ikke alltid er enig. Når jeg mener ditt og datt om påkledning, om utelek og soverutiner. Når jeg mener at kosestunden burde være si og så, og maling ikke skal spises. DU bare sier selvfølgelig, og tilrettelegger for mitt barn. Akkurat som du må tilrettelegge for alle andre sine barn og alle andre foreldre sine meninger.

Jeg sier kanskje aldri at DU gjør en god jobb rett til deg, men DU skal vite at det gjør DU! Vit at du ser mitt barn mer våkent på en dag enn hva jeg gjør, vit derfor at jeg stoler 100%på deg og hvem DU er. For DU er en av de viktigste personene i mitt barns liv. 

Så kjære DU, kjære ASSISTENT i min sønn sin barnehage. Aldri slutt å være DU, aldri slutt å være akkurat så barnslig og så unik som DU er. 

DU former mitt barn og det er jeg uendelig takknemlig for.

Med hele mitt hjerte tusen tusen takk

♥kine

#deviktigejobbene #assistenten #barnehage #takkforatduerdu #DU

 

husmoremne...snart vertfall

Shit..tomme for brød og knekkebrød!!! Slik går det når ho mor er hjemme alene i tre dager uten mann. Han er den som har næringsvett av oss, så da passer han på at vi har det vi måtte trenge. Junior og jeg vi lever lenge på riskaker og yoghurt. Men nå hadde vi altså ikke engang det.

Så da var det bare å bake da. Ble både knekkebrød og rundstykker, men det som imponerte meg selv mest var "tacolefsene" jeg dro sammen av litt reste mel. 

De funket både som provisorisk pizzabunn til han som absolutt skulle ha pizza til middag, de var knallgode med kremost, skinke og litt salat til kvelds. Håper de er like gode til taco også, det får tiden vise for jeg har testet å fryse de ned..hvem vet kanskje de tåler det også.

Sender med en ca oppskrift, da dette var noe jeg gjorde på ren slump utifra hva jeg hadde. Liker du en annen meltype så kan det helt sikkert byttes ut. Bare husk at grovere mel suger gjerne til seg mer væske.

♥kine

#tacolefser #tortillalefser #hjemmebakt #husmor

 

150 g speltmel

100 g maismel

100 g hvetekli

0,5 dl nøytral olje (jeg brukte raps)

2 dl vann

1/2 ts salt

2 ts bakepulver

Bland alle ingrediensene sammen til en smidig deig. Ikke for hard

Legg over et kjøkkenhåndkle og plastfolie. La hvile i ca 20 minutter på benken

Del deigen i så store emner som du ønsker lefsene. Form dem til boller, og la de vile under kjøkkenhåndkle og plast i ca 10 minutter til. 

Så er det bare å kjevle de ut til ønsket tykkelse. Som pannekaker gjorde jeg.

Stekes i en tørr stekepanne på middels varme. Lefsene vil blåse seg litt opp(boble). da kan du snu de og gjøre samme på motsatt side. Men stek de lenger hvis du ønsker litt farge.

 

TIPS: hvis melet ditt har stått lenge i skapet kan det være at det trenger litt mer væske enn helt ferskt mel ;) 

kjolen som aldri passer(mer).

Klær..det er nok flere en meg som har klær, mye klær.

Vi har penklær, hverdagsklær, dyre klær, uformelle klær, billige klær, komfortable klær, sexy klær, treningsklær, flotte kklær, litt mindre pene klær også har vi FOR SMÅ KLÆR. 

Det er disse klærne dette skal handle om. De plaggene som ble kjøpt i glanstiden, den glade ungdom. De som satt som et skudd, veldreid rundt kroppen. Disse klærne som jeg aldri kaster, disse som er stuet bort lengst inne i skapet eller i en egen bag i boden. Dette er klær som definerer drømmen, håpet og den innbitte troen om at en dag..en dag! 

Men hvem er det jeg prøver å lure egentlig? For jeg også vet at disse plaggene kommer aldri til å sitte på min kropp igjen, vertfall ikke som et helt plagg. Disse ble kjøpt før rumpa este ut, før hoftene hadde båret et barn og lenge før puppa møtte tyngdekraften. Midjen var mulig å holde inn, og låra satt som støpt. Det eneste som er mer eller mindre det samme må være lengden på 1,71! Og den kommer jeg ærlig talt ikke så langt med.

Så kan du spørre deg da, hvorfor i hule beholder jeg disse plaggene. Jo for de minner meg om en tid med små problemer(som var STORE på den tiden), om hemningsløs sult på livet, drømmene som ble skapt, minner som ble laget og fremtid som ble lagt. Alt i disse plaggene som jeg sparte til i månedsvis for å kjøpe. Så selv om jeg også er såpass realistisk at jeg vet rompa ikke vil finne veien inn i den lappette jeansen, eller at jeg ikke uten en hoftereduksjon og to str ned i frontlykter får på meg den utrolige sorte kjolen fra London så velger jeg å holde på drømmen. 

Og disse plaggene funker ganske bra som motivasjon en dag hvor hodet er godt trykka ned i sjokoladeplata også, for en gang da...

Derfor kjære alle der som sitter med et lite hemmelig lager av klær som egentlig kunne ha blitt donert bort: DET ER HELT GREIT FAKTISK!!!

Selv skal jeg sjekke kontoen, og håpe den er såpass full at jeg kan kjøpe meg en ny genser i morgen. En som passer og som skal gjøre det en stund fremover. For jeg liker både sjokoladebolle og muffins, så den fine sorte kjolen kommer nok aldri til å svinge seg på Johns bar mer. Men kanskje denne genseren kan!

ta en bolle folkens, og slapp av!

#dengangda #nostalgi  #antiperfekt #klær #fultklesskap

♥kine

kan mann bruke klær som dekorasjon??

ikke en sjans at den genseren engang kan bli kviset på!

 den gang da ;) 19 år og på vei ut i livet! 

 

 

 

har han ikke gjort det enda altså?

Tiden stiller krav, krav helt fra vi er små.

Jeg fikk spørsmålet her om dagen om ikke junior har sluttet med bleie enda. "Det er vel på tide nå som han har blitt så stor?" Vel jo faktisk så har han slutta med bleie, han tisser stående som en hvilken som helst mann og driter også som en. Stolt som en hane når han er ferdig på do. Han vil ha privattid,så jeg må vente utenfor, og han vil absolutt ikke ha bleie på når han skal sove.

Riktignok så sniker jeg på han bleie på natta, for han våkner rett og slett ikke alltid når han behøver. Men jeg skal ikke ta fra han stoltheten av å legge seg uten vertfall.

Så hvorfor var dette så viktig for spørsmålets holder? Hvorfor var det nesten merkelig hvis han ikke hadde slutta med bleie? Han er 3 år!! Selvfølgelig vet jeg også at rundt om i verden så finnes det kultur både for å slutte mye før og litt senere. Men jeg vil påstå at en 3 åring både med og uten bleie her i nord det er ganske normalt. 

Det stilles så mye krav, tilogmed til 3 åringen min. Han skal ha lært å snakke, kommunisere og forstå. Han skal kunne tall og farger. Han skal vise total forståelse for alle beskjeder og snart så forventes det at han både takler motgang og et nei uten og mukke.

Jeg mener at barn må da få være barn, mine barn de begynner ikke på skolen før de faktisk begynner der. Barnehage for meg er ikke synonymt med skolehverdagen. Så hvis de vil ha bleia litt lenger en kompisen, for det er trygt og godt og forhindrer uhellene så la de da ha det! Det skader ingen om trusa er tørr når du er 2 eller 4. Den det skader er vel i sånne fall egoet til mor og stoltheten til far. Mine barn skal få lære i sitt eget tempo, la kravene komme i rimelighetens tempo. Vi øver på både det å akseptere et nei, at ikke alt kan kjøpes når mann vil og å vente på tur. Det er tålmodighetens gylne regel hver dag, noen ganger praktisert litt bedre enn andre.

Men hvis junior ikke vil tisse på den litt skumle doen, eller ikke vil bæsje når mamma ikke er der ja da får han ei bleie på da hvis det er hva han vil. Ta tiden til hjelp folkens, drit i hva alle andre sier og ikke les dere ihjel på bedrevitende bøker. Det er DITT barn, det lever SITT tempo og det er DERE som vet best. 

Tiden vil fortsette og stille krav, så la de bagatell kravene få ta sin tid og nyt heller hva som finnes. 

Og hvem vet, kanskje slutter din med bleie alt  i morgen. Kanskje har jeg skiftet mitt siste laken i går. Kanskje teller hun som ikke kan plettfritt til 10 om en uke. og kanskje, kanskje lar flere der ute sine barn bare få være akkurat det: BARN

♥kine

#labarnværebarn #bleieslutt #bleieskiftarbeider #antiperfekt #bakfasaden #gjørsomduvil

bilde lånt fra google

Superdad

han er en  superdad, superdad, SUPERDAD!!

Han leker, han lærer, han trøster, han irettesetter. Han er kul, tøff, spennende, han er et idol. Han er alltid der, han er alltid til stede. 

Han er pappaen du leser om i alle blader, i alle bøker, på alle nettsider. Han er den ene og alene. Han er perfekt.

Pappaen som alltid har tid, som kan legge vekk jobb og mobil hver ettermiddag for at det finnes tid til lek og moro. Han lager kule nistepakker og baker når de trengs. Han er SUPERDAD


I en perfekt verden kanskje, i et ideal univers finnes denne skapningen.

Pappaen hjemme hos oss han prøver å finne tid, han leker når han kan og han trøster på sin måte. Han kan ikke alltid legge vekk jobb og mobil, han er ofte sliten og har mye og tenke på. Han baker kanskje en toropose i skuddåret og smører matpakke ved nødstilfeller. Han er ikke på alle idrettsarrangement i nærområdet og han følger absolutt ikke malen i en enste bok du har lest.

Men han er VÅR SUPERDAD. Han står ført i køen på fornøyelsesparkene, han bader når barna vil bade, han hopper i hoppeslott og han lager såpebobler. Det er han som finner på småsprellene vi mødre river oss i håret av, det er han som lar barna være oppe litt lenger enn hva vi mener og det er han som fyrer de litt opp. Han er den som kan sette seg inn i hvor kjedelig det er å være barn sammen med voksne, det er han som ikke vil at barna skal kjede seg. Det er han som vil at barna skal være så mye skjemt bort som sunt er, det er han som vil at det kun skal være harde pakker under juletreet.

Han er kanskje ikke perfekt, men han er jammen ikke langt unna. Han er den kule, den barna kan løpe til og vite de ikke får kjeft. Han er den snille politiet i bad/nice cop. 

Så kjære pappaen vår, andre har kanskje en mening og et synspunkt om deg. Du er fantastisk fordi du bryr deg ikke det støyt om hva folk mener. Du er for oss den perfekte SUPERDAD, slutt aldri med det. Så kan jeg ta på meg rollen som den litt sure mora, den mammaen som har den lange pekefingeren, hu mor som alltid maser om å rydde og den forelderen som alltid roper om vask henda og puss tenna. 

For sammen er vi stappet av oppdragelse, kjærlighet og hengivenhet!!

♥kine

#superdad #antiperfekt #barneoppdragelse 

 

 

barndommens nostalgi

SIRKUS SIRKUS SIRKUS

Vet ikke hvem som gledet seg mest? Jeg, gubben eller junior?? 

Vi skulle på sirkus. Jeg som var på sirkus ofte når jeg var liten hadde noen barnslige minner og forventninger om hvordan det skulle være. Håpet om at flaggene i plast var akkurat som før, sukkerspinn og lysende leker.

Gubben som erindret penkledde mennesker og store telt med uendlige meter under taket.

Junior som har et minne forbundet med sirkus. Sirkuset til Kardemommeby.

SÅ dro vi da, så klare og så forventningsfulle. 

Og for en kveld. Riktig nok kom ikke sirkusprinsessen ut på en majestetisk hvit hest , men det var klovner og akrobater. Det var en talemåte det bare har på sirkus og i bokseringen, det var trylleshow og turn. Sjonglering og dyr. Popcorn, brus, sjokolade og kjærligheter. Og det var lysende leker!! Så i ekstase var vi foreldrene at vi gikk i hver vår kø og kjøpte hvert vårt lysende sverd til junior, fordi vi ville være den kule forelderen. Snakk om ikke og snakke sammen* humrer*

Vi slo på stortromma, det var første rad med VIP plasser og alt for mye godis en helt vanlig ukedag. Jeg kjøpte kjærlighetsmokk i snor og slush i utallige smaker. Vi hadde på skjorte og penbuksa.

Men vi koste oss, og noen ganger så må mann kose seg. Noen ganger handler forventningene om å lage minner for fremtiden, og snakk om minner. Jeg håper at når junior blir stor vil han sitte igjen med minnene om sirkus like fabelaktige som de jeg har, om ikke bedre!!

Så ta med barna på sirkus. Slapp av, dyrene får både mat og vann. Tror de får en del kos også skal jeg være ærlig. Og i 2017 i et norskdrevet sirkus tror jeg faktisk at hadde alle hatt det så forferdelig hadde de slutta. Jeg tror også de hadde klart og formidle til omverdenen hvis de var der mot sin vilje. Og jeg tror ingen som ikke har en ekstra glød for det du gjør hadde kastet deg ned en liten trå av et tau med kun ankelen som sikring.

Så: ta med barna på sirkus!

♥kine

#sirkus #arnardo #barneliv #minner

hodet tomt og magen full

når hodet er tomt og magen er full... det er da du har tenkt og skrive tidenes innlegg. Det er da du skal finne opp kruttet og det er da du skal bli kjent! Vet så feil kan mann ta gitt. For når du har stappa innpå alt for mye mat fordi det var så godt, når du har latt klokka bli litt for mye og når du har brukt opp all din kreative side på leke fantasislott og entre en piratverden.Da er vel kanskje ikke tiden inne for og være så produktiv da. Tydeligvis ikke fant jeg ut. Dette ar tiden for og kaste beina høyt opp i sofaen, dra pleddet rundt seg og skrive innlegget om at noen ganger så blir det bare ikke noe innlegg. Det funka ikke. Da får jeg være glad at jeg ikke har dette som mitt livsgrunnlag, at jeg har en jobb og gå til som gir penger i banken uansett. Da kan jeg nemlig ta meg slike friheter med at det bare blir et innlegg om ikke et innlegg. Og det beste er at jeg kan egentlig bli ganske fornøyd med det også. For hva er vel mer nært definisjonene min på og være ANTIPERFET eller et lite blikk BAKFASADEN enn at bloggen ikke går fremover så jeg bare skriver om at den ikke gjør det. Hva er vel bedre enn å dose det opp med litt selv ironi og vise alle dere skriveglade med skrivesperre at jeg kan være deres ansikt utad! Jeg tørr nemlig og ikke være helt perfekt der også jeg. For de vennene jeg har som bare henger med meg pga min blogg, ja de har jeg verken hatt lenge eller er særlig og samle på. Så alle dere som trenger en klapp på skulderen når det ikke går helt som dere vil: Her er den *klapp klapp klapp* Det ordner seg nok dette også.

Selv så blir jeg liggende på sofaen litt til, og tenker over alle innlegg jeg skal skrive neste uke. Ses da!

#bakfasaden #bloggombloggsomikkeblirblogg #antiperfekt #dagensproblem

♥kine

 

teknofree eller teknofreak

"vil se pÆdden"

Junior har annonsert hva han har mest lyst til i hele verden akkurat nå. Det er og leke med nettbrettet, eller pædden som han så fjongt kaller den. 

Denne diskusjonene begynte i hustes fire vegger for flere år siden. Jeg på min side mente at barn burde sjermes i stor grad for teknologiens inntog frem til de var slik ca 5 år, at telefon og nettbrett ikke hadde noe for seg. Ut i skogen, lek i parken, ramle i søla var bedre. Far i huset deriomot var meget bestemt, her skulle junior introduseres for teknologien så fort som mulig. Han burde innen han var 3 beherske barnevenlige apper og ha godt utbytte av disse.

Jeg har tatt mange diskusjoner, jeg har tatt mange kamper og jeg har stått mye på mitt når det kommer til min mann. Men jeg vet hvilke kamper jeg burde ta, og jeg vet når jeg burde svelge kamelen. Hans argument med at tiden faktisk går fremover ikke bakover, at innen junior skal begynne på skolen skrives de fleste oppgaver via nett vant sterkt. Da han trumfet det hele med at teknologien skal bare være et supplement ikke en erstatning for real lek idet fri så måtte jeg vel si meg enig.

Innen junior var 2 kunne han finne frem til fantorangen appen og youtube. Han viste hvordan bokstaven c så ut, for trykket han på den som "charlie and the numbers" frem. Han lærte seg for og synge sanger både på engelsk og norsk, han kunne fargene en dag og sier rett som det er "mamma du er mommy og pappa er daddy".

Så har han tatt skade? Har han lidd denne nøden som foreldrepolitiet garantert vil pårope seg at jeg har utsatt han for? Sliter han sosialt? Nei vil jeg vel si, han er en super sosial gutt, elsker og hoppe i vanndammer eller løpe runde på runde på lekeplassen. Han forguder puslespill eller plastelina, skape noe er fantastisk. Men noen ganger så vil han kanskje ha litt annet påfyll. Han vil spille et spill på nettbrettet, han skal vise pappaen noe som han ikke helt kan forklare med ord eller han skal finne frem en sang vi skal synge. 

Det skal sies at jeg ikke mener et nettbrett eller en tv skal være barnevakt døgnet rundt, mann skal ikke la vær og omgås sitt barn for å gi det en duppedings. Men alle dere foreldre: om du er sliten eller litt opptatt, du må få middagen ferdig eller bilturen blir lang. Du må vaske opp sølet eller få ryddet inn varene, bussturen til barnehagen strekker tålmodigheten til minsten eller du må ta denne telefonen. Ja da er det helt innafor da. Nettbrett, favorittfilmen, en app eller en mobil. Men gjør det med måte, gjør det bevist og vær smart. 

Bruk nettvett fra de blir introdusert, følg med på hva de ser på. Ta deg tiden med og lage et skikkelig filter på youtube, som faktisk er en kanal beregnet for 18+. Der kan det komme frem de rareste ting. Lær barnet hva som er lov og se på og hva som er feil. Så vil du ende med et barn som vårt. Han har mer eller mindre fri tilgang på multimedier, men bruker det ikke på nær så ofte som mann skulle tro. Han tyr til det hvis han er sliten eller vil slappe litt av. Han hører like gjerne på en lydbok som og spille et spill. Når andre barn maser om foreldrenes telefon, som til slutt ender i krangel og stress.

Så tommel opp for fremtidens datagenier, tommel opp for litt fri barneoppdragelse og en stor tommel opp for å trosse foreldrepolitiets ambassadører. Spesielt dere som sitter på bussen sammen med meg hver forbanna morgning!!!

livet med endometriose, det er akkurat som før!

takk facebook for alle minnene du kaster tilbake på oss. For hvem hadde vel husket denne dag  i fjoråret, for fem år siden eller ti?

For min del ble det et minne tilbake til i fjor, når jeg hadde hatt en liten aha opplevelse. En liten påminnelse om hvor fort ting kan snu, men så gikk det så bra allikevel.

Tar det fra begynnelsen, fra den tirsdagen jeg med godt mot og en tilmålt smil om munnen krabber akkurat så sexy mann klarer opp i stolen hos gynekologen. Det er nemlig ingen mulig måte i verden hvor det kan gjøres litt grasiøst på, det er kleint uansett. Men mann setter seg nå til rette, rumpa langt ut på kanten. Den vante legen som beroligende messer "pust rolig" "ligg stille" "dette går fort". Aller helst ville du  tatt en øl først,men vet at det resulterer kun i en ting: tissetrang og full blære!

Det er når jeg ligger der, prøver og tenke på noe helt annet jeg hører det du ikke vil høre. Nei det er ikke en fis, det hadde kanskje vært bedre. Det er legen som litt for høyt sier "OJ!! " "Oj.." det lille utbruddet du ikke vil ha fra gynekologen som står med ultralyd i det aller helligste.
De sekundene som alltid er så lange, det medfølende blikket du helst ikke vil ha..før du nølende tørr å spørre "er det farlig? " 
"Nei"
..så takke faen for det tenkte jeg!!

Åler meg ned fra stolen. Sakens kjerne er  at hun fant en cyste på eggstokken min, en ganske stor en også. Hun nevner et ord jeg så vagt kan huske og ha hørt før.. ENDOMETRIOSE. Men et ord jeg har googlet, lest, søkt og funnet ut meget mye mer om nå. 

Jeg blir raskt henvist til ullevål, hun mener jeg burde ha en rask undersøkelse og en rask sjekk. Det er til 90%sikkert at det bare er endometriose,men hun vil ikke ta noen sjanser. Det er tross alt en stor cyste som sitter i underlivet. Og jeg er midt i gruppen for å utvikle underlivskreft, 30 år nybakt mamma og slik middels aktiv på treningssenteret. 

Går en uke, Ullevål neste. Der bestemmer de at jeg burde ha en operasjon ganske snart. Får time noen uker senere. 

Det skal være en rask rutine operasjon, inn og ut samme dag.  Frisk og rask. Chop Chop. .Det skal ta max 30 minutter med kikehull.
Underveis i operasjonen finner dog legen 6 cyster til, fordelt på eggstokker, buk og blære. 30 minutter blir til ca 3 timer. Og en enkel liten operasjon blir plutselig til 3 dager på sykehus. Men fortvil ikke, for det gjorde ikke jeg. For 7 cyster og ingen hadde tegn til å være ondartet, fjernet en eggstokk og fant ikke noe tull der heller. Men denne nye sykdommen som har kommet inn i livet mitt, endometriose, den forklarer mye.

Det ble noen tøffe måneder på en hestekur av noen hormoner. Frøken Bekkengen skulle i overgangsalderen for alt det var verdt! Å herregud, stakkars alle gamle damer som går igjennom dette. Jeg føler med dere. Hetetokter og svette, tisse femten ganger om natta, lite energi, humørsyk og rett og slett ganske grell. Hvis dere trodde jeg var et vandrende mareritt uten morgenkaffe, spør min bedre halvdel hvordan morningen var med kona på hormonsprøyter! Stakkars type.

Og til alle dere jeg møtte, som jeg var ufordragelig mot: SORRY av hele min rumpe( skulle sagt hjerte, men rumpa er større)

Den følelsen når ting langt bak i tennårene bare faller på plass.

  • Smertene som var ubeskrivelige ved menstruasjon, spy og feber.
  • Krampene i ukene før som var være enn rier.
  • Kvalmen hver gang mann har spist mat med fete meieriprodukter, men som aldri har slått ut på noen allergitest.
  • plutselige perioder med utrolig lite energi, helt uten grunn
  • smerter i korsryggen som liksom aldri ble borte
  • ofte problemer med magen         

Alle disse svarene som bare er YES!!! Så får endometriose være endometriose. Jeg får leve med den, ikke leve utifra den.

Det har nå gått et år, testene viser at jeg har vertfall 3 cyster som er på god vei tilbake. Disse vokser i god fart, tenk om musklene hadde vokst like fort du. Men enn så lenge er det ikke de største smertene, det er levbart. 

Så får vi se hva tiden bringer om legene mener at jeg burde fjerne resten av "apparatet" ganske snart for å hindre at kroppen må igjennom en runde til. Om jeg kanskje kan leve med det i mange år eller om ett år en løsningen. Jevnlige kontroller og meget god oppfølging er løsningen! 

SÅ kjære alle dere damer der ute, lurer du på hva dine smerter kan skyldes? Tar ikke legen deg seriøst? Nevn at du vil utredes for endometriose, det er en MEGET VANLIG SYKDOM, men ingen snakker om den! La oss snakke den opp, la oss rope det ut. Det er ikke nødvendig med lange krampenetter og umenneskelig smerte hvis det finnes en løsning. Nå er ikke alle på langt nær så rammet som meg, og takk for det. Men like viktig: SJEKK DEG. 

SJEKK DEG, ta en celleprøve og følg opp underlivet!! Livet er for kort for at du tar turen til legen neste år

#endometriose #sjekkdeg #livetsomkjærring #snakkomdet #antitabu #kvinnehelsen #endo 

♥kine

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

http://www.endometriose.no/

Endometriose, den skjulte kvinnesykdommer

utdrag fra endometriose.no

Endometriose kommer fra de greske ordene endo (innvendig) metra (livmor) osis (sykdom, problem eller abnormalitet). På engelsk kalles sykdommen endometriosis, ofte forkortet til endo. Vevet som kler livmoren innvendig og som støtes ut ved menstruasjon kalles endometrium (livmorslimhinne). Hos noen kvinner finnes vev som ligner livmorslimhinnen utenfor livmoren, hvor det ikke hører hjemme. Når dette oppstår kalles det endometriose. Dette vevet på avveie kan bli funnet i eller på eggstokkene og egglederene, utenpå livmoren.

Under menstruasjonsblødningene blør også endometriosevevet (som altså finnes utenfor livmoren). Blodet fra dette vevet blir fanget inne i bukhulen hver måned. Opphopningen av dette blodet og andre substanser som utskilles, fører til irritasjon og skader på omkringliggende områder. Det dannes små blemmer. På bukhinnen er disse blemmene så små som knappenålshoder, på eggstokkene kan det dannes cyster som kan bli så store som appelsiner (endometrioma). Dersom endometriosevevet er i nærheten av livmoren, tarmer, blære eller andre organer, kan denne irritasjonen gi smerter. Kroppens naturlige reaksjon på irritasjon og skader i vevet fører ofte til dannelsen av arrvev og sammenvoksninger, noe som kan føre til mer smerter. Andre komplikasjoner, avhengig av hvor endometriosevevet befinner seg, kan være at cyster sprekker (som kan gjøre at endometriosen sprer seg til nye områder), blødninger på tarm/blære og innsnevring av f.eks. tarm eller urinledere. Arrvevet og sammenvoksningene kan også hindre passasjen av egg til og gjennom egglederen og dermed føre til infertilitet. 

Selv om endometriose ifølge legene er en godartet sykdom (ikke dødelig i seg selv) er den ofte svært smertefull, og kan i svært sjeldne tilfeller indirekte være livstruende. Farlige situasjoner kan oppstå hvis f.eks. endometriosevev eller sammenvoksninger innsnevrer eller trenger gjennom tarm- eller blærevegg. Innsnevring av urinleder på grunn av endometrioseforandringer kan ubehandlet føre til nyresvikt.

 

 

er det verdt det..

Lakenskrekk eller våkenetter

Ømme danseføtter eller såre brystvorter

Late dager i parken eller full action i lekeland

Øyafestival eller Dyreparken

Vinkveld i solnedgang eller varme melk i soloppgang

nattlig skift eller bleieskift

vind i håret og roser i kinn eller floker i håret og poser under øya


Ofte så veier mann livets fordeler og ulemper, mann tenker på livet før og nå. Men hvorfor skal det være så forbanna forbudt og si disse tankene? Skal det ikke være lov og drømme til fortiden? Være lov og si at noen ganger hadde det vært deilig uten barn? Er alt verdt det?

Når trass netter og ungeskrik har tatt over for bassrythmer og allsang. 

Men det er vist tabu, det skal mann ikke si. Da er du dårlig mamma da, du bryr deg ikke, du tar ikke ansvar, du er ikke moden for rollen. I følge en og annen bok om foreldrerollen, der A4 malen står skrevet svart på hvitt.

Jeg skal slå et slag for alle dere foreldre som i smug savner ungdommens glød, dere som savner nettene hvor dere ranglet gatelangs med en kebab i ene hånda og et salig glis om munnen. Jeg skal gå i fronten for dere som river dere i håret når enda en middagstallerken er kastet utover golvet, når enda en bok er revet i stykker i sinne. Jeg skal kjempe for dere som savner svale vinkvelder med jentene når minsten har tegna på den nymalte veggen, når sofaen har fått enda en ikke identifiserbar flekk du vet aldri går bort.

For kjære alle dere, om du er en lett hysterisk småbarnsmor eller han tøffe pappaen som triller tur og later som livet er akkurat der du hadde sett for deg at det skulle være.

Kjære deg, du skal vite at :

DU ER IKKE ALENE!!

Jeg savner også alle kveldene vi hadde gode samtaler og løste verdensproblemer over en øl eller to. Jeg savner spontaniteten i at mann fikk en telefon en torsdagskveld og 30 minutter senere var på vei ut døra. Jeg savner at hver helg er spikket av kule planer, jeg savner at alle sparepengene går med til neste års festival. Jeg savner en kino på vei hjem fra butikken, jeg savner lange middagsturer på restaurant midt i uka. 

Jeg savner at puppa peker oppover og ikke nedover. Jeg savner skikkelig den tiden jeg fikk på meg alle buksene på carlings og jeg savner at jeg hadde mer høye enn lave sko.  Jeg savner at det var mer ryddig golv en overfylt hjemme, jeg savner overskuddet til og vaske over badet hver dag. For ikke og snakke om tiden når skittentøykurven var tom.

Men midt i all denne milde frustrasjon, dette ønsket om en svunnen tid så sitter jeg omgitt av så mye kjærlighet. Så ubetinget kjærlighet, av den typen som blir gitt til meg uansett. Selv om puppa henger ned og rumpa strutter ut, selv om golvet har flekker og vasken ikke blir tatt. For når jeg gir litt morskjærlighet blir jeg belønnet med uendelig kjærlighet tilbake.

Så kjære alle dere som noen ganger føler som meg, husk at det kommer en dag i morgen også. Husk hva livet har til deg her og nå, og glem aldri aldri ALDRI hvordan ei real fyllesyke er. Kanskje frister ikke 25 år og livet er en fest så mye allikevel. 

God kveld, god natt og du er GOD NOK som du er!

#antiperfekt #bakfasaden #småbarnsliv #livetfør #livetførbarn #slikvardetda

♥kine

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

feriemodus.. SLUTT!!

piiip piiiip piiiiip PIIIIIIIIP!!! 0510 og klokka kimer og galer som en gal.

Det er mandag morgen og hverdagen kaller! Kroppen stritter imot og hjernen er i total dvale. Som en zombie kommer jeg meg opp av senga, inn på badet. Hva vil kroppen fortelle, åja jeg må tisse. Går på do. Det summer en stemme i hodet, må ha kaffe må ha kaffe.. subber inn på kjøkkenet. Lager kaffe, disker sammen matpakke. Håper jeg pakket ned alt i sekken i går, for orker ikke tenke nå. Tror det meste er med.

Inn på badet igjen, dusj og sakte sette på meg trynet. Sminke gjør store underverker denne dagen. Inn og vekke gubben som grynter til svar. Han ruller ut av senga når jeg annonserer vi MÅ dra om 32 minutter. Jeg gjør meg klar. Finner frem klær tin junior, han er i dvale og blir lett skiftet på i dyp søvn. 20 minutter har passert og gubben subber avgårde for og hente bilen. Jeg bærer sekk, veske og unge ned trappa, alt plasseres i bilen i den rekkefølgen. Sola sender oss noen små stråler og vi er så trøtte i trynet. 

Litt kjøring og vi er på barnehagen, som første barn etter ferien! Junior våkner, han leveres motvillig og kursen går mot jobb. 

God morgen verden, god morgen alle sammen og GOD JÆVLA MORGEN MANDAG OG HVERDAGEN!! Vi snakkes tirsdag..og nå er de tsnart fredag og helg så da er det bare og lade opp til enda en ny uke

♥kine

#godmorgen #bakfasaden #hverdagen #tilbaketillivet #slitsometetterferie

mil etter mil etter mil etter mil...etter mil etter mil

Sommertur- roadtrip- norgesturne..

kall det hva du vil, men vi har kjørt bil denne sommeren. 289 mil i bil, med en 3 åring i baksetet! 

Det kunne ha utartet seg som en harmonisk tur. Hvor vi setter nesa frem og kjører til første sted. Stopper underveis, nyter utsikten og stedene. Spiser en bolle, tar en is. Vi kjører litt til. Tar en snæks i bilen, sover en dupp og vips så er vi fremme. Dagene går med munter sang og latter fra bilen. Vi ler når det regner, plasker i søledammer og venter på sola. Vi nyter storbyene og tettstedene, vi ser på turist attraksjoner og øde landeveier. Vi koser oss, og har en super tur.

Og vet dere hva, det var jammen AKKURAT slik turen ble. Noen ganger går alt mye bedre enn forventet!! 

Vi har vært ute på veien, kjørt bil i Norge og sett de mest utrolige ting.

Det ble en tur fra Oslo -  is og havnelangs i Sandefjord - slappe av og møte venner i Risør - Kristiansand hvor vi mønstret på som Sabeltanns menn - Flekkefjord - sjokoladestopp i Egersund før vi nådde Stavanger - ferjer til og ferjer fra Haugesund - Bergen byr på 22 grader og sol - Strynfjellet byr på snø og ubeskrivelig utsikt før vi møter spektakulære Geirangerfjorden - Trollstigen ned med kurs mot Atlanterhavsveien, som tok oss via Molde og til Kristiansund - sola skinte over Valdresflya til Beitostølen - og vi satte kursen mot solfylte dager på Eidskogen.

Vi har svingt av og tatt de utroligste veier, vi har markert på gps'n hvor vi ville dra og satt nesa dit. Vi har sett de mest fantastiske ting. Norge har så mye og by på folkens!!

Så klart var vi litt skeptiske til all kjøringen, spesielt med en overaktiv 3 åring med på tur. Men vi pakket jo bilen med godt mot, se tidligere innlegg, og håpet på det beste. Vi hadde en ide om at vi startet rolig, ikke så lange distanser slik at vi kunne ta mye stopp og kose oss under veis. Så fikk vi heller øke utover reisen. Det var en oppskrift som funket 100%for oss. Vi hadde turer på et par timer de første stoppene. Vi hadde mange morsomme opplevelser underveis, vi var på lekeplasser og vi spiste is. Vi la inn litt ekstra kjøring når junior valgte og sove i baksetet og vi tok masse ferjer. 

Vi skulle på ferie med mottoet : 

ferie hvor vi skal oppleve, leve og bare være der det passer oss.

Når mann kjører rundt så må mann jo nødvendigvis sove litt også, litt forskjellige steder også faktisk. Vi hadde før turen kun booket overnatting frem til Stavanger. For da kunne vi ta det litt som det kom, vi kunne dra dit vi ville og vi kunne ta ting på sparket. Teltet var pakket ned, så i nød kunne vi slå det opp dersom alt på vår vei var fult.

Men det var ingen problemer. Vi har sovet på hotell, vi har hatt netter på hytter med vann og strøm, det har vært campinghytter nede ved vannet der dassen ligger rundt svingen( eller bak en busk som Remi sier), flotte leiligheter via AIRbnb og telt i enden av Geirangerfjorden. For noen opplevelser!! Og gjør mann det til noe gøy og spennende så faller det helt i smak hos 3 åringen også.

Vi er ingen friluftsmennesker, vi er ikke som noen fjellgeiter som løper opp på nærmeste topp. Vi har kost oss i sofaen, men en film på nettbrettet og potetgull i skåla. Utsikt over en fjord og solnedgang i tusenvis av farger.

Men vi tok bilen og kjørte til Strynefjellets høyeste topp vi kunne komme til via bil altså! og vi kasta snøball og var på jakt etter ekte norsk fjellvann i en bekk. 

Vi har spist de obligatoriske lefsene på nesten alle ferje turene vi har tatt, vi har spist NYDELIGE jordbær i Valldal. 

Så skulle dere lure på hva neste ferietur måtte være, hva med en runde i Norges land? Jeg anbefaler det for alle!!

Mine topp tips med en 3 åring og nesten 300 mil på hjul- en guide hvordan VI(ikke alle andre, men vi) overlevde og gjorde turen til noe magisk

  • Nettbrett!! Det gikk i filmer, apper og youtube bak der. Jeg er slik passelig lei kapteinsabeltann sanger og vennebyen strofer, men det var det vært.
  • Snæks. Som ikke nødvendigvis er stappa med sukker og søtt klisseri. Hos oss overlevde vi lenge på ritzkjeks og riskaker når sulten meldte seg helt plutselig
  • Mat. Stopp og spis mat FØR sulten tar overhånd på både liten og stor. Grinete 3 åring, sur gubbe eller bitter kjærring. Alt er like ille.
  • Stopp. Se ting, opplev og nyt stedene dere passerer. Er det en morsom lekeplass eller en unik liten butikk der? kanskje de har gårdsysteri eller en kuhage.
  • Pute. Ble brukt som bord, dyne, leke og pute av minsten.
  • Leker. Vi hadde med litt leker, og før hver tur fikk han velge tre som han kunne leke med på turen.
  • Snakk. Inkluder de der bak. Vår lille hadde utrolig mye innspill på det meste, og veldig gøy med tur fra et barns perspektiv. Han så kuer når vi så kø, han så borger når vi så fabrikker, han så snø når vi så mange mil igjen.

God tur

♥kine

#godtur #ferie #norgestur #roadtrip #sommer2017 #feriemedbarn #småbarn

 

 

 

 

 

 

 

Standard værmelding fra yr

Vi har fartet rundt. Det har vært storby og tettsteder. Vi har vært på øde landeveier og E39. Det har vært fine hoteller og telt. Vi har spist middag i tre timer på restaurant og vi har grilla pølser foran hytta.

variasjonen har vært storslått og akkurat hva vi ønsket oss. 

Men en ting har jaggu meg holdt seg ganske stabil hele turen,

kun noen små krumspring i hver retning: 

Det er VÆRET!

For vi har hatt mer eller mindre kjedelig vær. Ikke masse masse regn, vertfall ikke mer enn hva mann klarer av. Men ikke masse sol heller for å si det slik. Det har vært grått og overskyet. Og de gangene sola har skint, virkelig vist jeg fra sitt beste, ja da har den alltid blitt etterfulgt av et regn like plutselig og like vått som forventet. Det har vært tåke og dis, fukt og torden. 

Men har det lagt en demper på ferien vår??? Neida ikke denne gjengen her, vi har jo - takk høye makter sier jeg nå- pakket for en hel arme. Vi hadde med både regntøy og sydvest. Jeg fant et par ponchoer og en paraply bak der også. For ikke og snakke om rent og tørt skift til enhver anledning. Teltet var vanntell og jaggu hadde vi en pressening lengst bak i bilen også!! Takke meg for pakkingen min kan du tenke nå ja.

Men alle settene med badetøy, solkrem i litervis og badedyr i titals varianter. De har vel ikke blitt mest brukt kan jeg love.



 

Så hva gjør mann da med en aktiv 3åring når regnet høljer. Vi hadde ankommet Stavanger, skulle være her i to dager, og det bøtta ned. Mer som i store kass og fat enn små bøtter.

Heldig for meg har jeg en mann med rare interesser, og et overblikk over ting og gjøre på de fleste steder. Også de tingene du ikke viste du ville se faktisk.

Så vi slo ihjel tre timer på Oljemuset. Super interessant for far, og veldig spennende for junior. Det var duppetingser og store båter om hverandre. Anbefalt!

Mellom regnskurene fikk vi sett både gamlebyen og flotte byggverk. Vi fikk tatt en tur innom den lokale slakteren og spist masse is på bryggekanten. Vi fikk spist dyr lunsj som ikke veide opp til forvenningen og vi fikk sett et par gode turist severdigheter også.

Vi hadde en tur innom Norsk Hermetikk Museum, det viste vel de fleste at lå i Stavanger ;) Der fikk vi se på mye spennende og mye gørr kjedelig!! Junior fikk lage seg en egen hermetikk etikett og fikk en "sjokoladefisk"- han var superhappy.

Jeg snek til meg turens første kaffe på en riktig kaffesjappe. Der du vet at skummet blir akkurat så perfekt du vil ha det, og de ikke drysser ned kaffen din med kanel fordi det ser kult ut. Storby er kanskje min favorittferie altså, vertfall etter et par dager i lekeland og noen netter på hytte uten dass!!!

Vi mesket oss på hotell, hvor jeg hadde bestilt rom med ekstra stor seng. Det var så mye plass at vi sov som konger alle tre. Vi spiste frokost akkurat slik mann skal på et hotell. Du vet, vi smaker litt på alt. Spiser det vi liker. Går mange ganger. Tok en croissant først for det er digg. Ja, luksuslivet er herlig folkens!

Bak fasaden så måtte vi vaske litt tøy. Gubben tok ansvar og vasket i badekaret på rommet. Vi tørket klær i hele hotellrommet og måtte takke nei til vask mellom dagene vi var der. Da fikk vi en diplom og et bonus gavekort. For vi hadde vært miljøbeviste og takket nei. Det sparte både miljøet for det ene og det andre. Så flinke vi er altså..hahah.

Vi pakket sammen og satte nesa mot neste mål. Kvelden i forveien fant jeg en super fin leiighet på AIRbnb som var i Haugesund. Så da blir neste topp der da..håper de har noe annet en et hermetikkmusem og bryne oss på. Vet det er mye god sjokolade på veien vertfall!

♥kine

#ferie #stavanger #barnpåtur #norgestur #visitnorway #bakfasaden #gjørhvamannkan










 

tråkk da kjærring

Flekkefjord..

Neste stopp på ferien var to dager i Flekkefjord. Vi hadde leid en koselig hytte på en campingplass, du vet en slik en med tekjøkken, sofa fra 1970, uten tv, med støm, uten bad og rett ved vannet med en beliggenhet du kun ser på postkort. Det var helt supert. Vi hadde jo en plan og og overnatte mest mulig forskjellig på denne turen, så tiden var da inne for campinghytte.

Hvorfor Flekkefjord var det mange som lurte på. Jo det har to enkle forklaringen og en litt rar.

* Det er midt i mellom Krisitansand og Stavnger, og Stavanger er neste stopp

* Etter en hel dag i Dyreparken/Badeland orket vi ikke mange timer i bil

* den litt rare: De har en dresinbane på gamle Flekkefjordbanene som vi ville prøve.

 

Søndag morgen kom, og vi hopper opp for vi er så klare for en tur på dresinsykkel. Jeg pakker med det jeg tror vi trenger.

* vann/drikke

*kaffe på termos

* litt kjeks og annet snæks

* litt mer vann

* smører matpakke etter alle kunstens regler

* en kviklunsj så klart

Nå har jo vil null erfaring med dresinsykkel, og skal vel ikke skryte på oss så mye sykkel heller.

Men på hjemmesiden sto det at fra 12 år kan mann sykle eegen sykkel så hvor slitsomt og avansert kan det være?

Vel jeg kan svare dere først som sist på det: Avansert?nei, du tråkker eller bremser. Ferdig snakka. Slitsomt? Ja..hvis dette er normen for dagens 12 åringer, ja da er det ikke noe og bekymre seg for i fremtiden. Vi kommer til og ha et land fult av muskelbunter som kan tråkke sykkel vertfall. For bare sykkel i selg selv er jo ganske tung.

Men over til turen.

Vi hadde snakket litt på forhånd hvordan vi gjør med Junior, det sto på hjemmesiden at det var en liten krakk på sykkelen som var for barn 3+. Men jeg fant en blogg om noen som hadde vært på tur et annet sted hvor det var mulig og feste barnesetet på selve sykkelen. Så vi tok nå med oss setet bort og tenkte vi hører hva de sier.

Vel fremme ved sykkelen, vi får utdelt hjelm og refleksvest. Det settes på hodelykt og vi stopper fast bagasjen. Og barnesetet! For hvis det finnes en 3 åring som kan sitte rolig på en plank så er det vertfall IKKE min. Personalet syntes vi var supersmarte der vi dro en stor jekkestropp rundt barnesetet og festa han i selve stolen med pappas Gant belter! Skal da reise med stil.



 

Rett før vi alle skal dra så er det en familie der som ikke får plass denne runden. De har med seg to utviklingshemmede barn, der den ene sitter i rullestol. Og da kommer noe så typisk norsk frem fra den sporty gjengen helt fremst. Noe så totalt unødvendig, men så typisk!!! De sier noe ala: " ja altså kanskje like greit dere ikke fikk sykkel, for dette er jo ganske slitsomt. og mann burde vel være litt trent skal man klare og sykle med en rullestol som bagasje. Mye fint og se i Flekkefjord også" Seriøst folkens??? Hvis denne familien ville ta med sine ut på tur så hva med en oppløftende ord? Jeg klarer vertfall ikke dy meg helt og titter han bleigette gubben i treningstights rett inn i øya..uten og si noe. For han skal da se at vi to halvfeite(kanskje nærmere hel i noens øyne) som har stoppet på et barnesete og en unge på denne sykkelen. Vi er ikke så forbanna trente vi ,men skal da ta denne turen. Nå mer enn noen gang.

Før jeg sier til de mer rullestolen: " hvis dere er her når vi kommer tilbake skal jeg fortelle hvordan det var, for klarer vi og fullføre skal jeg love dere klarer det også" "Takk" sier mannen og smiler. Gubben i tights han har alt syklet avgårde..

 

Så fikk vi et kart, beskjed om at ingen får snu før klokka 1400(nå var den 12,30), være tilbake før 1600, hold avstand til de foran, pass på glatte tunneler og at når dere kommer til vanntårnet er dere halvveis

Og da tråkka vi i vei da. Som nest siste sykkel på tur. Jeg gledet meg til og se landskap og natur, suse fremover på en nedlagt togskinne. Oppleve noe vi ikke hadde gjort før. Vi skulle ta små stopp og nyte hva Norge hadde og by på. Jeg hadde faktisk gledet meg litt, dette er noe mann liksom bare ser i Donald Duck jo. Så vi tråkker på, og vi tråkker og vi tråkker og vi tråkker..og vi tråkker.

Det er mulig at de som dro ført, disse tur menneskene med riktige klær og vannflaske på ryggen, bare suste fremover. At de ikke syntes denne turen var det minste slitsom. De som sikkert er innom treningssenteret 4 ganger i uka og jogger ei mil hver dag, de bare tråkker på og koser seg.

Men vi,gud hva vi tråkka. og jeg lo. For dere må prøve og se dette for dere. 

Jeg fremst, rødt hår til alle kanter og rødsprengt i trynet av all sykling. Gubben bak, han vakre skapningen på godt over 110 kg som tråkker enda mer og er enda mer annpusten. Også har vi junior i barnesetet, god stroppet fast som roper "mer fart, fort fort fort mamma!!" 

Det er altså så slitsomt, det er som en økt på bootcamp. Og det settet bare graver seg langt inn i ratten og pedalen er litt skeiv. Men vi trår nå på, vi ser humoren i det og tar tiden til hjelp. Gubben grynter vel frem at ja dette du, det var en koselig fin liten aktivitet du hadde funnet på. Vi drar frem kartet og ser at det er ikke så lenge til vi er ved vanntårnet. Jeg sier at vi kan jo snu der etter vi har spist, for jeg er vel enig at hvis dette r og sykle på dresinbane ja da kan det være til helskottan med alt. 

Vi ankommer vanntårnet, og det er kjempe fint. Det sitter mange der som har pause, så kanskje vi ikke har vært så trege allikevel da.? Vi snakker litt og skal vi snu skal vi ikke.. Da sier de ved siden av oss at dere kan da ikke snu nå, det fineste gjenstår. Jeg sier men hvis dette er og sykle på flatmark så frister det ikke så mye mer. Da sier han vel dagens vakreste storfe: " men nå har vi jo syklet konstant med stigning, så blir det rett slette litt fremover nå, så bærer det nedover litt. Resten er som en lek" Ja men da fortsetter vi vel da!! Vi har altså syklet dette dråget av en sykkel konstant oppover i nesten 8 km. 





 

Med mat og drikke innabords, etterlengtet energi påfyll, så setter vi igjen kursen videre. Og for en tur!!! Shit, vi ser fjorder og daler, det er fjell og natur om hverandre. Vi kjører i gamle steintunneler uten lys. Den lengste over 1 km lang. Det er helt vilt at her har det kjørt store godstog i gamledager. Vi fyker fremover, vi tar selfies og vi ler. Det er fortsatt litt slitsomt noen ganger, men dette er null stress. Dette klarer alle 12 åringer i verden. 

Så begynner jeg og se på klokka, kanskje vi skal snu sier jeg for vi må tilbake til 1600. Gubben sier ikke f*en.  Har vi kommet hit skal vi fullføre. Og dere som kjenner min mann, når det går en liten f*en i han, ja da klarer han tilogmed og bestige fjell. Så vi trår hva beina klarer. Vi suser frem. Og vi møter ganske mange som har snudd, så vi må løfte denne forbanna sykkelen av skinnene sikkert 30 ganger. For så klart det kan ikke disse gubbene i tights gjøre. Nei bedre at vi med barnesete og det hele på får løfte litt. 

Så er vi fremme! Vi snur og setter kursen hjem. Junior tar en liten hvil i setet, godt pakket inn sover han som en stein. Og da vi igjen kommer vanntårnet forstår vi at nå blir det bare nedover i 8 km. For vi har nå brukt like lang tid på 2 mil som på 8 km. 

Vi suser ned mot dalen. Det er altså så gøy. 

Vel fremme, og klokka er 1548. God innenfor. 

Der står familien fra tidligere. De smiler da de ser oss. Gubben i tights har vel fortalt dem igjen at dette vil de nok ikke klare. Vel sier jeg, joda. Og de tråkker avgårde.

 UT PÅ TUR ALDRI SUR

Så til alle dere som er innom Flekkefjord, ta en dresintur. Det er faktisk veldig fint og morsomt.

Selv om rompa var så støl dagen etter og låra så såre at det var slitsomt og sitte i bilen. Men gøy det var det, både på tur og på vår egen bekostning. For vi må da ha vært litt av et syn! 

#dresinsykkel #Flekkefjord #norgestur #ferie #bakfasaden #

♥kine

http://www.flekkefjordbanen.no/index.php/dresinutleie







 

ferieblogg..eller bloggferie

"Alle fonen hele tiden!"

3 åringen roper det ut med entusiasme, han er glad for at vi tre, vi som er på ferie sammen, skal sitte med hver vår teknologidings i fanget og kun være fokusert på den. Da går det opp for meg, midt i et blogg innlegg om den fine ferien vi har: nå blir det ferie uten for mye sosiale medier! For denne tiden vi har sammen, den er kostbar. Javist kan vi forevige bilder,minner og tekst via mediet. Vi kan ta blinkskuddene og legge inn akkurat hvor vi har befunnet oss til enhver tid. MEN vi kan ikke erstatte vår fysiske tilstedeværelse.

Vi hadde vel vært på veien en liten uke. Jeg hadde fulgt opp blogg, facebook, insta og snap så godt jeg kunne. Var innom alle mediene flere ganger om dagen. Slik at alle dere rundt skulle få en status på livet vårt. Gubben han jobbet så fort sjansen kom. Han hadde sitt og stri med. Og 3 åringen han surfet youtube, nrksuper og viaplay om hverandre. Så der og da bestemte jeg meg. Nå blir det ikke noe blogg før vi er hjemme. For det tar litt tid, jeg må være fokusert. Skrive i min stil, legge opp og laste ned bilder. Det skal leses litt korrektur og bli fornøyd med sluttproduktet.

Denne tiden, disse minuttene og timene jeg ville brukt på dette valgte jeg de neste to gode ukene kun og bruke på min lille familie, og på alle opplevelsene vi skulle ha! For dem har det vært mange av.

Så til alle der som MÅ skrive hver dag, jeg føler med dere. Dere som må oppdatere alle oss rundt på livet deres.

Til alle dere som gjør det for at dere en dag skal bli store, jeg føler ikke like mye med dere. Vi rundt MÅ ikke vite alt hver dag. Ta dere tiden til og leve, nyte øyeblikket. Det kommer aldri tilbake.

Selv har jeg kost meg, vi har tatt masse bilder og vi har laget enda flere minner. Det kommer blogger om det meste i tiden fremover, dere skal alle få en del av oppturer og nedturer med bilferie i nesten 3 uker. Og dere vil forstå, håper jeg, hvorfor dette var viktigere enn all verdens "likes", tommel opp og følgere. Dette var oss, dette var vår ferie og dette var VÅRE MINNER!

Så folkens, lev i nuet. Ikke bry dere med alle forventninger og mas fra mediet. Mediet er der når du er tilbake også, men tiden den forsvinner.

" husk at dagen i dag, er morgendagens minner"

#ferie #bakfasaden #antiperfekt #livetsomblogger #småbarn #norgestur 

♥kine






 

Hva kosta den turen a?

Er det viktigste spørsmålet og stille oss,"hva kostet turen a?"
Vi har hatt noen dager i Kristiansand, med dyreparken og full pakke. Vi snakker sove i Abra havn, sjørøver frokost hvor vi ble hentet av kapteinen sabeltanns menn, to dager i park og badeland og sist men ikke mist kaptein sabeltann show ene kvelden.
Du himler kanskje med øya og tenker hvorfor drar dem dit. De som bare har en tre åring, han kan da ikke vite hva det innebærer.
Til alle dere, og joda!  Vi har en helt egen kaptein sabeltann døgnet rundt vi. Han titelerer seg som "Selveste kapteinen sabeltann "
Og ja til alle dere samme folk,dere som lurer: Det VAR dyrt,det kosta ta men fandern som en liten fin sydentur disse fire dagene. Men vet dere hva som var enda dyrere? De verdifulle minnene vi gikk. For snakk om OPPLEGG,jeg må bare bøye meg i støvet.

Fra vi kom til vi dro var det fult av liv. De var detaljer som overgår det meste. En sinnsykt dyr frokost syntes vi når jeg betalte, MEN vi ble hentet på brygga av Den sorte Dame (båten til kaptein sabeltann for dere uvitende)som fraktet oss inn til vertshuset på i dyreparken. Der var det pirater som sang, vi fektet med smørkniven,  spiste rottesuppe og sjørøvervaffel.
Så vår det tilbake i båten, nå skulle vi på tokt. Langemann viste vei, vi fant gullkiste og alle barna fikk en gullmynt av Langemann. Og akkurat da, når min treåring er nesten helt spekket av opplevelse, han lever seg så inn i dette og er så fornøyd. Da kommer Selveste kapteinen sabeltann ut av båten og er med oss tilbake. For et opplegg. Tilogmed jeg ble litt fascinert.

Også var det jo parken,den er en flott opplevelse i seg selv. Beste av så mange verdener. Hakkebakkeskogen. KardemommeBy. Sabeltannsverden. Dyrepark. Badeland...ja bare velg!
Også var det show. Et utrolig bra show!

Jeg har brukt mye penger på dårlig greier i mitt liv. Vi har vel alle sløst litt her og der. Kjøper en genser bare for at den var på salg. En sjokolade bare for at du har lyst på. Take away bare for at du ikke gidder lage middag.
Men disse kronene jeg brukte her de var ikke sløsing. Det var ubeskrivelige minner.

Så kan vi jo alle diskutere summene det koster og gjøre slike ting. Vi kan ha sympati med alle som ikke har råd,før jeg synes virkelig at alle små sabeltanner eller klatremuser burde få muligheten. Uten tvil.
Men denne gangen var det vår tur. Og jeg akter ikke ha dårlig samvittighet for at vi kunne ha en fantastisk opplevelse. At vi kunne gi vår lille ramp akkurat hva han ville mest i hele verden.
Jeg kan lett gi opp både shopping til meg selv,alle kaffe jeg kjøper ute og ganske mange øl for at han skal få gjøre det en gang til.
Og til dere som absolutt må spørre om hva det koster. Kanskje dere neste gang skal spørre om vi koste oss? Hadde vi det fint? Var det en opplevelse? Hadde dere kvalitetstid? For til det kan jeg gi tommel opp på alt. Men hva det koster..ja det får tiden vise når kontoutskriften kommer.

Så håper jeg dere også ser hvor kanon vi hadde det.
Ship o hoi landkrabber
#kapteinsabeltann #dyreparken #sommerferie #ferietid #småbarnsliverdyrt #norgestur
♡kine

Les mer i arkivet » Januar 2018 » Desember 2017 » November 2017
konatilremi

konatilremi

31, Oslo

Bak fasaden er kanskje de fleste litt "antiperfekte". For livet er ikke så ille tatt det meste i betraktning. Fornøyd kokk, rødtopp og Småbarnsmor med den velkjente tidsklemma hengende på venstre skulder, alltid en synspunkt virrende i hodet og litt for mye tale kommende ut av munnen til tider. Men lykkelig, ja det er jeg! Blogg om at alt rett og slett ikke trenger å være så perfekt hele tiden. Jeg byr på meg selv, for at noen andre kanskje også skal føle det er greit og gi litt beng om hva alle mener akkurat i dag.

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker