hits

ting gubben sier når han skulle sagt noe annet

Min mann, den unike og ene. Ingen er som han.

Han har sine stunder

Men noen ganger så er han sååå Remi. Han sier det som popper opp i hodet, uten filter. Helt uten å spille det av en gang først. For noen ganger kjære mannebein, så er ikke det du har lyst til å si nødvendigvis det jeg vil høre


KOna: Åhhh.." jeg kommer til å være så dårlig mamma". Midt i mellom barseltårer, litt brystspreng og overdose på hormoner. Med en unge som får luft i magen av flaske, med en kropp som helst vil sove og ikke bruke enda en time på pumping. 

Remi:" ja..får du ikke til den amminga så er du kanskje ikke laget for det du,  som alle andre."  

Burde ha sagt: det er vel ikke om du ammer eller ei som avgjør om du er en bra mamma vel? Du har da klart det helt supert med han første, har du ikke? Pust litt og legg vegg den pumpa nå. Du er bra akkurat som du er.


Kona: Uff...jeg kommer aldri til å komme tilbake til kroppen jeg hadde før denna ungen. Ingenting passer foruten feite klær. Kona, dvasken og bleik i et forsøk på å finne noe som passer der inne i garderoben. 

Remi: nei, men du har ikke gener til å være tynn du. Sier han med hånda nede i potetgullposen. Som om det var den vanligste kommentar i verden

Burde: kanksje du burde kjøpe deg noe nytt, for de klæra er litt utvaska og dårlig fasong. Desuten har du hatt et barn dr inne, gi kroppen litt tid

Så, kanskje dette skal bli en fast spalte. Ukens Remi. Mulig det kan slå ann...


KOna: Åhh jeg er så trøtt, men må henge opp tøy... med en survette unge på armen som har mageknip, nedpress i underlivet og særdeles mangel på søvn. Klokka 2312 en kveld på sofaen..

REmi: ja er ganske trøtt jeg også. Tror jeg må sove for har så mye å gjøre i morgen. Hvordan skal du gjøre med henne? (hun som bare skriker og ikke vil sove vet dere)

kona: nei men jeg sitter her med henne(på sofaen)og prøver å få henne til å roe seg vertfall. Så jeg får hengt opp klær og vaska flasker

Remi: JA får håpe hun sover litt da, jeg får legge meg med han der inne jeg. (om han junior som sover i mammas seng)

Burde: JEG KAN HENGE OPP TØY. 

note to my self: kan kanskje ikke menn lese imellom linjene????


KOna:  Når vi er ute på byen, den ene gangen. Sitter med venner og bare koser oss. Pause i hverdagen. gubben er litt sliten, jeg sier " ja men vil du at jeg skal være med hjem så drar vi bare nå da. Det går jo fint"

REmi: "bra, drikk opp da så går vi"

Burde: " ja,men jeg kan dra jeg så blir du. Bare kos deg, kom hjem når du kommer. Du fortjener å være med vennene dine når du kan. Elsker deg"


KOna: " Jeg har kjøpt kylling og skal lage en fresh salat til middag. " når vi akkurat har snakket sammen i telefonen og du sa jeg kunne lage det jeg ville. Du spiser alt. Noe lett hadde vært godt sa du

REmi: "salat??!!?? ja. Men kjøp noe brød da, så kan jeg ta noen brødskiver litt senere å"

Burde: "supert. Bra du fant på noe. Var helt tom for ideer jeg"


♥kine

#bakfasaden #antiperfekt #konatilremi #gubber #mannfolk #hverdagsliv

Ut på vift..med stellebag, plaster og vann

Vi skal ut en tur, bare en rask tur ned til byen. Mulig vi stopper innom en lekeplass for å brenne litt energi.
I dag tar vi vogn, så den minste kan sove.
"Vi skal snart dra, mamma skal bare pakke først. " klokka er 08.32.

Pakke.
Fyller stellebag med bleier og våtservietter. Ekstra skift for all slags uhell, smok, gulpeklut og et teppe. Teller hvor mange ganger hun skal ha mat, pakker sterile flasker og kokt vann. Ferdig oppmålt Nan og kaldt vann med en dråpe malt.
Stabler alt på sin faste plass i baggen,nøye testet ut.
Så er det tilbehør. Egen sekk til dette så klart
Vi må ha med plaster og ekstra sokker. Kjekt med ei jakke til mor og en genser til bror. Klokka er 08.57

Pakker ned litt kjeks for å stabilisere blodsukkeret og et eple for det funker alltid.
Hmnm..er Vi klare nå kanskje?
Vann,vi må ha med vann.
Fem minutter intens leting etter vannflasker. Bror kommer inn og lurer på hva jeg gjør. "Har du sett vannflaska til mamma?"
"Åja..den er under senga mi. Jeg lekte med den"
Fyller på med vann..

Klokka er 09.23
Og der våkner lillesøster. Da er det kun én ting som gir henne ro før vi skal ut. MAT.
Jeg tar en stor sjans, skifter bleie og klær før mating. Spare inn litt tid.
Storebror får riste flasken mens jeg lokaliserer en klut.
Mat mat mat..og en rap.
Ok,Da må vi da klare å komme oss avgårde snart.
Klokka er 0948 og jeg går igang med å få på uteklær og sette kursen mot døra.
F*** solkrem. River meg i håret av glemsomheten. Men solkrem må på, det er tropesommer ute.
Klisette hvit gugge smøres på 4 åringen, og han står ikke rolig et sekund. Det er solkrem over alt, på golv og caps,på shorts og kjolen til a  mor.
Men ungen blir ikke solbrent vertfall.
På'n igjen. Klokka er 10.01
Sekk på ryggen, bag over skulderen og unge på armen. Skuffer han største ut døra og i det jeg skal låse kommer et brak i bleia til lillemor. Hun gir oss et salig smil og en sikker eim spres. Bleieskift arbeider.
Alt og alle inn igjen.
Av med klær og skifter bleie i et VM tempo verdig.
Klokka er 10.18 og jeg setter nøkkelen i døra.
Ned trappa, frem med vogn.
Alt stables og stappes på sine faste plasser. Lillemor ligger klar for en lur og storebror klar for en tur.
Klokka er 10.32 og banen går 10.45. Shit,det gikk. To timer senere er vi fullpakket og rustet for alle hendelser. Vi er mette,nyskiftet og dekket med solkrem. Hva kan hindre oss nå?

"Mamma mamma jeg må tisse. Skikkelig "

"Kom,tiss i busken. For DEN banen skal vi rekke! "

♡kine

#antiperfekt #bakfasaden #konatilremi #blogg #småbarnsliv #utpåturaldrigsur #pakketforalt

Hurpe, hespetre og KJÆRING

Shit..noen ganger blir jeg en skikkelig hurpe.
Og det er ingen som forteller meg det!
Dem det går mest utover er vel denne mannen som alltid står ved min side. I går intet unntak.

Sommerfest i barnehagen. Jeg skulle ha med fruktfat og hadde planen klar ned til minste detalj.
Være der 15 minutter før,for min sønn har en stor kjærlighet for å bade i sand om dagen. Et skift følte jeg var på sin plass. Og sette frem frukt så den kunne beskues litt, før jeg fant tipp topp plasser.
Gubben skulle klare å finne tid for å bli med,i hans langt over gjennomsnittet travle hverdag. Han skulle tilogmed plukke opp meg og lillemor på veien. Vi må være der kvart på sier jeg i telefonen,eller vertfall litt før 3 så jeg får ordnet han

Klokka tikker.
Jeg lager fruktfat, mater baby, dusjer kroppen, skifter bleier, stryker skjorte, sminke på plass, pynter fruktfat, klær til lillemor. Litt mer mat i babyen og enda en bleie, klær på mor og pakker stellebag. Klokka er 14.32 jeg er helt klar. Smokk, telefon og nøkler er lokalisert. Sms til gubben:hvor er du?  Et minutt senere ikke noe svar.. ringer gubben: "hvor er du?"
Han er forsinka, har dratt nå.
Den røde lampa går av inne i hodet mitt og etter noen sekunder forstår jeg jo at vi rekker ikke frem til 14.55 engang.
DET får den stakkars hardt arbeidende mannen min høre skal jeg love.
Han prøver,det skal ikke stå på at han prøver.
Han snirkler seg forbi i trange gater og unngår de lyskryss som unngås kan.
Det er helt stille i bilen. Han sier ikke et ord,og min taushet ja den kan snakke for seg selv. Klok av skade og med mange års erfaring tror jeg nok han veier sine ord og setninger med omhu. Han prøver de sikkert ut i hodet for å se for seg alle mulige svar.
Jeg grynter.
Jeg puster tungt og demonstrativt.
14.57,stakkars gubben forbanner seg over alle røde lys.
Jeg, sprekkeferdig klarer ikke annet enn å slenge ut: "ja,for uten alle røde lys hadde vi jo kommet frem. SERIØST, det tar mer enn 4 minutter å kjøre "
For mitt lille utbrudd gjør sikkert saken bedre for denne allerede stressa og litt miserable pappaen.
14.59 og vi er ikke fremme, men ganske nær. Jeg kunne vel bare ha pusta litt inn og litt ut ,men neida vi kvinner er satt sammen på en helt unik måte. Kan vi slenge mer på bålet så gjør vi det, kan vi spy ut så gjør vi i høyeste grad det og kan vi skade litt verbalt så lar vi sjelden sjansen vike.
Så jeg sier : "ja nå har han det sikkert bra når ikke vi er der. Ikke får vi hørt han synge og du vet hvordan han blir. Bra jobba." Stoppet jeg der? Neida,det er ennå 1 minutt til vi er fremme og jeg akter vist å bruke det. "Kult med den mest møkkete ungen på sommerfest " "han er sikkert fornøyd når han ikke ser noen av oss der " også finalen "jeg sa du ikke trengte å bli med. Hadde fiksa det så fint selv" gubben mumler:" jaaaa...jeg føler meg bra nå" og hva gjør den søte elskverdige kona? joda hun har ennå 10 sekunder før vi stopper bilen. "Ja slik får du bare føle det,for nå har DU driti deg ut. Jeg hadde rukket det helt fint alene "

Så er vi fremme. Han parkerer like plettfritt som alltid på verdens minste ledige plass. For den var nærmest døra. Sier jeg kan bare gå inn,han tar lillemor og alt. Jeg hopper ut,helt blottet for å høre sorgen og angeren i stemmen til denne mannen jeg innerst inne vet går sterkt under kategorien Verdens Beste Pappa.
Løper inn,slenger fra meg kake på bordet og får akkurat med meg en liten,lyslugget og akk så møkkete gutt i kroken synge to strofer. Også gidder han ikke mer. Tuller litt. Han er og blir gjengens klovn og spilloppmaker. Så er de klare. Han ser pappaen sin inne og lyser opp. Ser meg og kommer bort. "Du kom ikke mamma. Men pappa er der"
Så enkelt er det i hans lille liv. Mammaen var forsinka ,men Gud så glad han var for at den store hverdagshelten PAPPA hadde kommet.
Og i det jeg senker skuldrene og ser meg rundt ser jeg en haug av forsinka foreldre.
Og midt blant dem alle står han stakkars gubben som måtte tåle 10 minutter galle fra meg. Som fikk passet påskrevet og vel så det. For hva da? For at han prøvde så godt han kunne, for at han la alle andre planer til side for å kunne være med oss på sommerfest, for at han så gjerne ville glede 4åringen, for å lette min hverdag med å hente oss. Han dere vet, han som virkelig prøver.
Dagen derpå med mye selvinnsikt og meget etterpåklok ,må jeg jo gruble litt på at det er jaggu ikke så rart vi ikke er gift egentlig.. for selv om ingen sier det så skal jeg innrømme:
Herregud jeg kan være litt av ei KJÆRRING.
Så sorry til han som alltid stiller opp. Du er faktisk et bra stykke mann.

♡kine

#konatilremi #dittbeste #antiperfekt #bakfasaden #blogg #hespetre #hurpe #mammablogg

med papir mellom hendene

E-bok

Nettavis

e-artikkel

 

Alt er deilig, lett tilgjengelig og utrolig praktisk.

Men er det ikke flere som meg som virkelig elsker følelsen av å holde i bok, bla i ei avis eller studere sidene i et magasin? Når du kan krysse ut for hva du liker, brette ene siden du er på, eller rive ut mat-spalten for å henge den på kjøleskapet.

Jeg digger det. Ligge på solsenga eller i parken ,døse av med godt lesestoff mellom hendene. Den følelsen når du liksom våkner av at boka treffer deg i panna. Ikke all verdens teknologi kan ta igjen følelsen av å bla i et magasin for første gang, de litt stive permene. Gleden av å åpne postkassa og det regelrett ramler ut. Rive av plastikken og kaste seg ned i sofaen. Den følelsen fikk jeg av å få Donald i posten som 8 åring, TOPP i posten som 14 åring, Det NYE i posten som 20 åring, Appetitt i posten som 25 åring, Foreldre og barn i posten som 30 åring.. Og De bladene som kommer, ja de gir meg jaggu samme følelsen enda, som 32 åring. 

Lese ukebladet fra påsken for to år siden på legekontoret, Allers hos tannlegen eller ei avis på cafe. Jeg priser meg lykkelig over at det er lett å finne frem i dagens medier, at den artikkelen du vil lese bare er et tastetrykk eller to unna. Jeg kaster meg over nyheter ved alle ledige stunder.  Men vil du sprite opp hverdagen , så bestill deg et magasin i posten du også. Er nesten som å vente på brevet fra brevvennen du hadde som liten det. 

 

DetNye har super kampanje..og sommeren er her. For en kombo, vinden i håret på båtene ut mot øyene i Oslo fjorden. Eller i parken med en iskaffe, slappe på balkongen og i hagen, ja hva med på toget. Hvem vet, kanskje det tilogmed finnes noen tips for de grå dagene der inne.

Nå får du faktisk tilbudsabonnoment for Det Nye med 8 utgaver til 279,-.
I tillegg får de som kjøper abonnement en svarsgave, en beige Lycke Crossover veske.

Tar du med deg den morgenkaffen eller den kaffen du drikker i parken som take-away hjemmefra enn 9-10 ganger har du spart det inn og vel så det. ;) 

http://abo.detnye.no/DNY180501/blogg/

kode:

Siste frist for levering: 01.aug.2018

og hva med å legge til # detnyelycke når magasinet endelig har kommet!!

God sommer, eller vertfall god kveld

♥kine

#detnyelycke #sponset #detnye #sommertid

 

alle bilder lånt fra www.magasinarkivet.no

Jaså, du kan oppdra mine barn du..

Du,du som mener du er Gud i barneoppdragelse. Du,du som mener du kan alt om hvordan andre skal oppforstre sine barn. Du,du som ikke har barn og derfor føler du har all rett til å forklare hvordan det burde gjøres.
Du,du som faen meg ikke har peiling!

Det fasinerer meg til en viss grad disse menneskene, De som føler de har all rett til å oppdra mine barn. Da snakker jeg ikke om erfarne besteforeldre som garantert har noen tips i ermet,eller hun venninna med 4 barn og 3 av de med diagnose. Ei heller om de uten barn som kommer med velmente tips og råd. Jeg snakker om de bedrevitende drittsekkene. Det være seg om de har barn eller ikke.

"Altså,hen der må da slutte med smokk nå. Du skader han. Ødelagte tenner for alltid,ikke lærer de å snakke rent heller"

"Altså, når hun fortsatt bruker bleie og er 4år da er det slappe foreldre som er skylda. Hvor vanskelig er det liksom "

"Herregud,tenk å ha med seg ungen ut så sent "

"Altså,mine barn de skal spise det jeg serverer de"

"Bare lag tydelige rammer og regler så hører de"

"Trass er kun en unnskyldning "

" jeg skal da lære mine barn oppdragelse,og ikke ha en unge som løper rundt som hen vil"

"Hæ? Sover hen ikke i egen seng. Det er jo bare å legge ungen der og la den gråte fra seg. Stopper til slutt"

"Skal du dra fra ungen i 4 dager når den er så liten ? "

"Amming er noe alle får til hvis de prøver"

"Det er jo bare å be de sitte rolig. "

Så kjære,jeg sier kjære for håper at dere også gjør det i beste mening,kjære dere som alltid må stikke nesa i andres saker. Det er faktisk ikke noen fasit på barneoppdragelse selv om du kanskje tror det. Mulig du er godt skolert og har en master i både det ene og det andre. Mulig dine barn var en dans på roser og at livet ditt er sabla A4. Mulig du tror du kan så mye bedre enn alle andre.
Vel jeg skal fortelle akkurat deg en liten ting jeg, om hva jeg mener om at du skal oppdra mine barn for meg helt uavhengig om jeg spør om råd eller ikke.
KAN DU IKKE BARE GI FAEN!
Jeg gjør faktisk så godt jeg kan. Jeg gjør faktisk det jeg mener er best for mine barn. Jeg prøver ikke å sabotere deres små liv bevist. Jeg,kjære du, har nemlig for dem bare en tittel: mamma

♡kine
#antiperfekt #bakfasaden #blogg #konatilremi #dittbeste #mammapolitiet #småbarnsliv #foreldreblogg #foreldreogbarn

[ ikke alle disse sitatene er fra egen erfaring,men så absolutt fra egen ører ]

Tenk den som kunne vært blekksprut

Eller kanskje ikke en dvask blekksprut nede i dypet, men å ha en slik 6-7armer det hadde kommet godt med noen ganger. Spesielt når man bedriver super-multitasking

DU vet de gangene når
middagen koker, du rører i den ene kjelen så ikke sausen brenner seg. Du krydrer det som steker i panna mens du lett vipper det som er i den rundt. Chop-chop og grønnsakene til salaten kuttes. Alt dette gjøres så klart med hun minste på snart 8 uker på armen. Hun har riktignok spist, så ligger bare der og venter på en god rap og en fis. Fisen du håper og ber om at IKKE er en full ladning i bleia.
Hylekoret når deg før du ser han, MAAAAAAAMMMMMMAAAAAAAAAA JEG MÅ HA PLASTER NÅÅÅÅÅÅ! junior har funnet et minimalt sår på kneet, det kom nok i løpet av dagen.  Men når blod først er oppdaget er det kun én ting som gjelder, plaster.
Med ungen fortsatt på armen, ene albuen bortom vispen, så får du tak i plaster. Ned i knestående, låra verker og melkesyre brer seg på et nano sekund. Men du får nå satt på plaster.  Rør rør rør..reddet akkurat sausen.
Frem med tallerkener og bestikk, prøver å lure 4 åringen til å dekke på.  Men han er jo meget såret som han sier, han må ha en is. Megler og diskuterer hvorfor vi skal ha middag først. Høres helt urimelig ut i hans ører. Da vil han ha trøst. Kjelene til side, fireåringen også opp i fanget. Klarer å bære begge til sofaen samtidig som jeg får med meg vannflaska og telefonen. Det strømmer krokodilletårer fra junior, hva er feil sier jeg? "Du satte på feil plaster mamma "

Skal til å si noe..der kom fisen! Og den var absolutt ikke en fis. Så med et barn på hver hofte går turen på badet.
Han største vil dusje, yes det gir meg tid akkurat så lenge varmtvannet holder.
Et barn inn i dusjen mens nummer to blir plassert på stellebordet. En hånd holder minsten stødig fast, samtidig som den smekre mammaen åler overkroppen inn i dusjen for å skru den på. Det går med nød og neppe uten for mye vann over alt. Skifter en bleie i superfart,samtidig som jeg tisser. For så å kle på henne, lange over litt såpe til han i dusjen og rette på min egen hårsveis.
Endelig sovner den lille, han store er opptatt og jeg går ut i stua med begge hendene frie.
Shit..maten!
Reddes det som reddes kan. Lager middag mens jeg dekker bordet. Samtidig som jeg bretter klær, støvsuger stua og klargjør til morgendagens matpakke. Drikker en kopp kaffe på styrten midt oppe i det hele.
Junior er ferdig,han tørkes,gulvet tørkes og jammen rekker jeg en runde over doen med en våtserviett når man først er igang. Inn i senga med han så han kan tørke og kose seg litt.
Ser mitt snitt til å slenge meg fem minutter på sofaen med kaffekoppen og beina høyt.
Og akkurat i det rompa så mykt og deilig treffer puta ropes det fra soverommet:
" mamma mamma. Lillesøster har tissa bæsj i hele senga "

Jaja, Da er det bare å starte på'n igjen. Tenk den som kunne hatt 6-7armer.

♡kine

#bakfasaden #blogg #konatilremi #antiperfekt #tidsklemma #mammablogg #foreldreogbarn #foreldreblogg #multitasking

Pupper på ryggen

Jeg aksepterer meg selv og min kropp. Jeg er fult klar over at jeg fikk barn for under 2 mnd siden og at kroppen må få hente seg inn deretyer.
Jeg aksepterer litt forandringer, at vekta viser litt pluss og at magen fortsatt disser.
Men kjære skaper og univers, er det virkelig nødvendig å gi meg
PUPPER PÅ RYGGEN?
Og i tillegg gjøre de jeg hadde på den normale plassen mindre?
Det må jeg få si at forundrer meg litt.

For nå når vekta viser bare noen kg over hva den gjorde før jeg ble gravid, så ser jo ryggen ut som om den har fått enn 10-12 kg den. Også ryggen?  Hvorfor i alle dager har vi anlegg til å bli feite på ryggen?
Jeg kan da ikke huske å ha hørt frasene "pass på hva du spiser, det legger seg rett på ryggen" eller "all denna junken vil gå rett på ryggen altså " for ikke å snakke om"jeg må ut å trene så jeg blir litt slankere på ryggen.."

Eneste som skjer når du får pupper på ryggen er at de kjolene du tror passer absolutt ikke gjør det, de plaggene du går ut for å kjøpe nye ser litt rare ut på og gubben i huset bruker alle anledninger til å små mobbe deg og puppa på ryggen.

Så da, kjære sommer og bikinisesong 2018-> jeg er her,men mulig jeg må investere i to bikinier. En foran og en bak.
G O D S O M M E R

♡kine

#pupperpåryggen #antiperfekt #bakfasaden #blogg #konatilremi #mammakroppen #bikini2018 #mammabloggerene

kjære helsesøster.. brev fra en stor liten fyr på fire år

Dette innlegget er delvis fiksjon, delvis selv erfart og delvis litt vridd..men budskapet er helt dønn ærlig : La barn være et unikt individ, som møtes med den respekt og forståelse det ENE barnet trenger i den situasjonen. Ingen blir bedre av å settes i bås, skulle prestere A4 eller måtte være en helt lik som alle andre.


kjære Helsesøter

jeg er 4 år, på disse fire årene har jeg sett, hørt ,sanset og opplevd så mye. Jeg har lært, feilet og prøvd igjen. 

Jeg er kanskje ikke den perfekte 4 åring som følger boka helt A4, jeg liker å finne på sprell og teste litt grenser. Men jeg elsker en klem, jeg deler gjerne av sjokoladen min og jeg vil trøste når de på småbarnsavdelingen gråter. Når mamman min er litt syk bruker jeg å ligge å stryke henne over hodet, for det gjør hun hvis jeg er syk.

Kjære Helsesøster, jeg og du skulle jo ha en stund med en kontroll. Mammaen min sa dette var en kontroll fordi jeg hadde blitt så stor gutt. Jeg er faktisk blitt 4 år jeg. Det er nesten hele hånda.

Jeg fikk et brev i posten fra deg, der sto det at vi skulle hoppe, stupe kråke, tegne, se på bokstaver og leke med ball. Jeg viste mamma hjemme at jeg kunne masse av disse tingene. 

Det var litt spennende når vi kom til deg. Jeg målte meg på veggen, jeg var blitt superstor sa mamma. Også fikk jeg stå på en morsom plate det det kom opp et tall. Mamma skrev disse ned på en lapp til meg som jeg måtte passe på, for den skulle du få. Jeg ga deg lappen med en gang, slik som mamma sa.

Så spurte du hva jeg het og hvor gammel jeg var. Det vet jeg!!! FIRE HÅR!!!!!!

kjære Helsesøster, du sa så skulle vi tegne litt. Jeg elsker å tegne. Du spurte om jeg kunne gjøre det samme som deg, så du tegnet en firkant og jeg tegnet en firkant. Du tegnet en runding, jeg tegnet en runding, du tegnet en trekant og jeg tegnet en trekant. Håper du synes jeg var flink, du sa det ikke. Så spurte du om jeg kunne tegne et gutt eller jente. Jeg synes det er litt kjedelig, jeg spurte om jeg kunne tegne en turtles? Ja sa du..og jeg satte i gang. Dette er noe av det beste jeg vet.

kjære Helsesøster likte du den ikke ? For før jeg var ferdig sa du at nå skulle vi gjøre neste ting. Jeg hadde jo ikke tegnet riktig sverd til den blå turtelsen engang, og han manglet fingre. Vet du at turtles bare har 3 fingre, det er litt rart.  Mamma sa hun kunne passe på tegningen min. Synes du ikke den var fin kjære Helsesøster?  Du sa ikke det.

Så skulle vi se på et bilde, du viste meg to dører og jeg sa hvilken farge de hadde. Så sa du"kan du fortelle hva du ser på bildet?" og jeg vil da mene at det var akkurat det jeg gjorde. For jeg så et vindu, en busk, en katt, en ball, bananer og klosser. Jeg så en hund, et bord, en tegning og farger. Du spurte meg hva gjør hunden, og jeg svarte "vov vov". Nei sa du, hva gjør hunden? og jeg sa "vov vov" 

kjære Helsesøster, jeg trodde hunden sa vov vov jeg...

Nå var jeg litt rastløs og forsto ikke helt hvs vi drev med. Så da skulle vi kaste ball. Jeg viste deg at jeg kunne stupe kråke, det var bra sa du. Også kasta vi ball, det var ganske gøy. Også hoppa vi litt, og hoppa på et bein, skikkelig vanskelig. Mamma smiler til meg og sier jeg er så flink. 

Så skal vi ta noe du kaller synstest...hmm det har jeg ikke gjort før. Jeg sitter på en stol sammen med mamma og du peker på noen bilder. Litt kjedelige bilder, men det får gå. Og jeg sier hva alt du peker på er, helt til du sier vi er ferdige. Men så var vi jo ikke ferdige, jeg forstår ikke. Nå skulle jeg ha en lapp på øyet, men jeg ville ikke det. Det var skummelt. Slik som hos legen sa jeg til deg kjære Helsesøster. Neida sier du, det er ikke noe som gjør vont. Men det var ikke vont hos legen heller, bare veldig skummelt. Jeg hadde ramla skikkelig forstår du, i barnehagen. Mamma prøvde jo og fortelle deg det, om når jeg akte sykebil. Jeg ville ikke ha lapp på øyet og lys. DUMME. BÆSJ..ja det sa jeg faktisk! Selv om mamma titta litt strengt på meg, for jeg skal ikke si slik. Men jeg sa det faktisk en gang til, rett til deg kjære Helsesøster. For jeg synes du var en BÆSJ.

Så sier du " nå er du veldig lite stor gutt" Det er dårlig gjort kjære Helsesøster, at du får si ord som sårer, men ikke jeg. Dette lærer vi om i barnehagen. Snakke pent har vi noe som heter der. Det er litt slitsomt å lære det, kanskje du vil være med på en samling hos oss i avdelingen så får du også øve litt? De voksne i barnehagen sier nemlig vi må øve på å snakke snille ord til hverandre, slemme ord skal vi holde inne i oss hvis noen blir lei seg.

kjære Helsesøster, jeg prøvde ikke å være slem eller lite stor gutt. Jeg forsto bare ikke hvorfor vi måtte gjøre ting som jeg gjør hos doktoren når du startet dagen med å si at her skal vi ikke gjøre noe farlig eller som gjør vont. Jeg forsto ikke hvorfor jeg ikke fikk tegne ferdig til deg og vise at jeg kan masse mer, jeg forsto ikke hvorfor du sa til mamma at vi får ta det en annen gang. Også spurte jeg mamma om vi skulle kjøpe is nå for vi var ferdige. Da sa du vi ikke var ferdige. kjære Helsesøster, du forvirra meg. 

kjære Helsesøster, du fikk se at jeg kunne bokstaver. Jeg kan alle mine bokstaver jeg, og mamma sin for den ser du som bokstaven til Mc Donalds. Men du sa jeg ikke kunne telle til 100. Er ikke hundre kjempe masse? Jeg kan telle til 19, men noen ganger teller jeg uten 7,12 og 16. Men jeg prøver kjære Helsesøster. Du sa til mamma at det var rart jeg ikke kunne alle bokstavene også. Hvorfor snakker du OM meg til mamma når jeg sitter der egentlig? Selv om jeg ikke kan telle til 100 så forstår jeg hva du sier altså. Jeg forstår ganske masse faktisk. Og jeg forstår kjære Helsesøster når du mener jeg ikke har gjort en bra jobb. Men jeg forstår ikke hvorfor. Og når jeg ikke forstår, og du ikke forklarer ja da synes jeg du er en bæsj.

Jeg tror faktisk kjære Helsesøster at mamma'n min også innerst inne synes du var en bæsj. Hun sa vertfall i telefonen når hun ringte pappa med èn gang vi kom ut at du var noe som er mye styggere å si en bæsj. Jeg får IKKE si det ordet, men det begynner på H og slutter på ette.. også kalte hun deg ei forpint megge. Jeg tror mamma var forvirra over deg også kjære Helsesøster. Tror mamma faktisk var litt sint, det er en følelse jeg jobber med i barnehagen.  

kjære Helsesøster, jeg prøver å lære å være en flink gutt. Jeg prøver å gjøre det alle voksne forventer av meg til en hver tid. Noen ganger bare bruser det rett og slett litt over. Jeg mener ikke å bli sint, men jeg blir frustrert når noen ikke forstår. Jeg prøver å ikke snakke så utydelig, men det er så mange ord som vil ut på en gang. Jeg prøver å sitte stille, men det er som om det klør litt i rumpa etter nye ting å utforske. Jeg prøver å vise hva jeg kan, selv om jeg verken kan alfabetet eller telle så langt. Men jeg kan tegne, jeg kan synge, jeg kan drive rollespill. Også kan jeg vist noe som heter empati, omsorg, medmenneskelighet og sosialisering. Men disse ordene vet jeg ikke helt hva betyr, vet du kjære Helsesøster?

kjære Helsesøster, er jeg virkelig så ille? Er jeg så dum som du fikk meg til å føle meg? Er jeg så lite flink til å tegne? Er jeg slem? Jeg følte det slik, men da jeg spurte mamma når vi spiste is sa hun at det ikke er sant. Hun sa kjære Helsesøster, at uansett hva du hadde fått meg til å føle så var jeg den beste og mest unike gutten i hele mamma sitt univers. Univers er mest av alt sier de på Disney Chanel. Så det så.

Hilsen en litt vilter gutt på FIRE HÅR.


♥kine

#bakfasaden #viktigmelding #fireår #storgutt #helsesøter #viktigjobb #uniktmenneske #ingenerlike #aksepter #foreldreogbarn #mammablogg 

-> her kommer ingen bilder, for ingen bilder skal behøve å illustrere en fortvilt og frustrert liten gutt

40uker +- og noen bare spretter tilbake..

...mens hos andre tror jeg det kommer til å disse en evighet.

Vel, først en realitysjekk til alle dere nybakte mødre der ute. Var du feit før svangerskapet, så er sjansen liten for at du har dratt på deg six-pack eller kroppen til en av disse flotte blogger'ne som legger ut bilde bare et par dager etter-i BIKINI. Det skal vel mye til å gå ned typ 4 størrelser i klær, samme hvor mye melk du spruter ut av puppa og hvor frisk og rask du var. Hadde det vært så lett, tror jeg flere hadde prøvd den slankemetoden der.

Så er det ikke flertallet som er som meg?? Der det ta meg fanden disser nesten like mye nå som halvveis inn i svangerskapet. Magen er kanskje ikke på nivå som når jeg var høygravid, men borte er den så absolutt ikke. Så da er jeg der at klær jeg brukte før tjukka de passer ikke, og tror du ikke at klær jeg brukte i slutten av på-tjukka de passer heller ikke. Nei skal ikke være lett.

Det er valker der det aldri var en valk før, det henger på de utroligste steder. Også så løst det er da gitt, som en ballong på 3 uka; slik delvis tappet for luft og slapp i fisken. Det er slappe frontlykter og dvasken låvedør. Men å tro at jeg kommer til å hoppe inn i plaggene jeg brukte for 10 år siden, det er vel opptimistisk selv for ei i ammetåka vil jeg si. Det er lov å bare innse at hoftene har flytta seg, du har anlagt kjærlighetshåndtak til gubben og at armene er ei grevinne verdig. For hva stresser vi slik for? kroppen bruker 9 mnd på å lage dette vidunderet. Du tar gledelig imot hormoner, humørsvingninger, ekstra vekt og hovne legger for dette mirakelet. Du får tigerstriper og mister glansen i håret. Du peser deg frem, overlever bekkenløsning og morgenkvalme. Svangerskapskløe og alskens dritt. Du lar kroppen bruke tiden, du lar den få disse 9 mnd til å gjøre seg klar for den store styrkeprøven. Men vi damer er jaggu rare, for etter disse ukene så skal vi tilbake ja!! Og det helst på døgnet. Vi vil sprade rundt i høye sko og korte skjørt. Vi vil vel kanskje se ;og ikke minst føle oss fine og flotte. Vi vil så gjerne, at vi kanskje glemmer hva vi har oppnådd. 

uker før klekketid, siste jeg tenkte på var mammakroppen-4uker etter

 

Du har faktisk kommet deg tilbake. Det har kommet et lite barn med ti fingre og ti tær, som lukter nyfødt og gledelig fyller bleie etter bleie. Det kommer kjærlighet og oppslukthet. Så ta en bolle a, slapp av litt og nyt kroppen. Hold inn magen og ta en duckface selfie hvis du absolutt må legge ut et bilde av "mammakroppen 2 uker senere" 

slik, holder inn magen og vinkler ansiktet så det ser smalest mulig ut. Snurple sammen leppene litt og woila!

 

 

Jeg skal også by dere på mammakroppen jeg, den ekte mammakroppen. Den som flere modige og fantastiske mødre før meg også har fremmet. Men det kan vi ikke gjøre ofte nok.

Jeg byr på bleik hud, hengemage og sprengte jur i en utvaska amme-bh. For det er akkurat så sexy jeg går rundt om dagen. Det er mamma-moten når jeg er hjemme. Nå kan jo jeg trøste meg med at gubben bryr seg ikke det dugg, han klapser meg på rompa og bare gliser av litt heng. Og sier at er det noen som skal ta seg en bolle er det kanskje meg.

Så med en hvetebolle i hånda, håper jeg du kan le MED MEG av mamma-kroppen 2018 2 - 4 uker etter

Samme fader hvor mye jeg holder inn, valk som valk og dvask som dvask. Og det er jaggu HELT GREIT!!!!!

 

 

 

 

 

 

♥kine

#antiperfekt  #bakfasaden #mammakroppen #taenbolle #foreldreogbarn #foreldrebloggen #ektekropp #fødsel #tidenibarsel #fetmenfattet #småtjukkogalminnelig 

 

 

urkvinnen kom innom, en tre timers tid!

Fødsel..

Når man våkner med litt murring, du vet med en gang dette er rier. Det kribler i korsryggen, du har sommerfugler i magen og en krypende deilig følelse brer seg i kroppen. Det bygger seg opp, riene blir jevnere og oftere. De kommer tett og du vet at nå er det på gang. Men det gjør ikke så vont, det er jo absolutt ikke godt, men går å puste seg igjennom.

du er bestemt på en naturlig opplevelse, være der  i tiden. Ikke noe smertelindring elelr annet fjas som kan forkludre denne opplevelsen. Du ligger på en fødestue, puster og nyter. Er ett med kropp og sinn. Jordmor sier du er flink, en hengiven mann som masserer føtter og korsrygg. tar litt vann, holder kroppen hydrert. Rir den største stormen til riene av med pust og pes. Kroppen gjør seg klar. Alt går så fint sier jordmor, du jobber perfekt. 

Full åpning, hodet er i rett posisjon. Kvinnen er ikke sliten, klar for den siste store oppgaven. Savnet etter den lille overdøver de siste smertene som rir igjennom kroppen. Trykketrangen kommer. Alt bygger seg opp.

Legger seg til rette i sengen, jordmor står klar på sin plass. Far står og holder sin kvinnes hånd. 

Press press press...og plopp!

Denne vakre lille skapningen er ute. Det er ingenting å sy, alt går som en drøm. Smertene er glemt og jobben utført til perfeksjon.

Du er urkvinnen sier de! Du snuser inn verdens beste duft..nyfødt!

 

REALITY SJEKK!!!!!

Slik er fødsels historiene på tv, på film, i blader, på blogg, på insta og på folkemunne. 

Vel, min er ikke slik. Så spenn fast beltet, skru av hvis du har sart mage, ikke les hvis du tror fødsel er en rosa sky(eller kanskje du SKAL lese..)og få et innblikk i hva jeg kanskje tror er en helt vanlig dag på føden...

Fredag morgen: Murrer i kroppen, sovet litt dårlig. Sur og grinette på gubben fordi han ikke har tatt med seg søpla da han gikk på jobb.

Sover et par timer på sofaen, våkner opp full av energi og ny giv. Da var det kanskje bare falske rier allikevel da.  Vi skal oppover til mine foreldre og hente junior i dag, planen er å bli over til neste dag. Ringen det lokale sykehuset for sikkerthets skyld. Bare for å sjekke hvordan det er hvis noe skulle starte. Da kan 2 timer i bil til oslo bli langt. Null problem, bare å komme dit. Så tar vi det derifra.

Formiddagen går, setter kursen mot skogen. Ca halvveis må jeg se realiteten i øya og sier til gubben

"du..tror kanskje ikke vi skal bli der i natt. Dette er ikke falske rier altså" Hvorpå han nesten kjører av veien. 

Så i takt med at det bygger seg litt opp kommer vi frem. Men mutter'n har laget middag så vi tar nå en matbit og bestemmer at hun blir med oss til oslo. Da har vi barnevakt når vi skal inn på føden. For at det skjer iløpet av helgen er ganske sikkert nå. Teoretisk sett lørdag ettermiddag, da har kroppen fulgt malen til punkt og prikke.

Så da setter vi kursen hjem, mormor i baksetet sammen med junior som ikke forstår noen ting av hva som skjedde når vi plutselig dro. Jeg i framsetet med smårier og han far stup trøtt bak rattet. Jaja..frem kom vi. 

Idet vi kjører forbi Ikea furuset er det som om noen vrir på en forbanna bryter, rie-knappen. Det gikk fra 0-100 på et nanosekund. Og der skal jeg love deg at jeg hadde ingen tvil mer. Dette var igang, og det ble plutselig meget intenst.

Kom oss hjem, får minsten i seng, kaster oss litt rundt og setter kursen mot føden. Her kommer vi!

Inn der, klokka bikker midnatt og det er stille og rolig. Puster og peser meg igjennom noen rier før  det er inn på en kontroll. De har forberedt meg på at det kan fortsatt dra ut. Jeg er som en første gangs fødende og regne ettersom det ble en keiserlig avslutning sist. Så da regner vi med en sjekk, kaksje en cm elelr to og hjem for å sove litt.

Men neida, 4 cm og det bærer opp på føden. Og fy flate som det tok deg opp i den heisen. Føltes som jeg hoppa glatt over fire frem trinn fra sist. Da pusta jeg meg og nesten koste meg igjennom disse riene. Men nå, jeg river jo nesten hånda av gubben. 

Inn på føden, får oss et rom og jeg kaster meg rundt "prekestolen". Jordmor kommer inn, ei supersøt dame som skal følge oss denne natta. Hun titter og registrerer og sier vi får ta en sjekk til, for dette har da tatt seg opp. Så der ligger jeg, 40 minutter etter ankomst og det er 7 cm. Den supersøte jordmora sier bare "du, dette drar nok ikke ut. Du som mener du har googla så mye, har du googla styrtfødsel? " ohhhh yeah, det har jeg! Dessverre kanskje..for en styrtfødsel er ikke det du vil høre når du vet det skal være første gang. Googler du styrtfødsel+ første barn så kommer ALLTID disse ordene opp: revne, klipping og sying. Menmen, hva skal man gjøre. Jeg puster og jeg peser. Jordmor er ei grepa dame, hun bestiller en epidural med en gang. Som hun sier, vi må prøve og roe ned denne jenta litt. Så travelt trenger hun ikke ha det. Så midt i en rie; og bannskap en nordlending verdig setter hun veneflon. Og jeg småskriker litt og bærer meg. Også må jeg trykke. Kanskje jeg må på do?? Det avkrefter frøken jordmor med en gang. Hun sier bare "opp i senga, jeg må sjekke dette her" Og der, to timer etter at vi parkerte bilen så er kroppen min klar. Det er full åpning, og jordmora sier det jeg absolutt IKKE vil høre : " du, vi rekker ikke noen epidural vi altså. Du rekker ikke en paracet engang. Men du burde drikke en del vann"       VANN? VANN for f*en?? det er da ikke vann jeg vil ha.

Det føles ut som en melon er på vei ut av det aller helligste. Som om noen har tatt korsryggen min og satt den i en skrustikke. Det presser opp og ned. Krampe i beina og svettetokter. Også skal jeg ta litt vann? 

Så kjære dere, akkurat der og da blir jeg en liten variant av disse vi ser på tv noen ganger. Ikke de på film, men de på reality. Jeg skriker og bærer meg, forteller jordmora at dette går ikke. Jeg klarer ikke!!! Gubben himler med øya, og tenker sikkert at halve Ullevål hører meg. Jordmora sier helt rolig at joda, dette går nok fint. For ut skal hun. Og det skjer nå. Så midt i mitt lille utbrudd må jeg jo le. Der jeg ligger med beina til værs, blottlagt for alles skue hvis noen måtte finne på og åpne døra. Jeg presser og driver på. Bryr meg null om jeg tisser eller fiser. Jeg stønner og holder på. Det er helt sikkert scener en skrekkfilm verdig. Blod og gørr. Og vet innerst inne at den stakkars mannen min gjør alt han kan for å ikke himle synlig med øya vertfall. Og det er det jeg digger han for. Han prøver på sin måte.

Etter noen intense minutter, jeg presser alt kroppen er god for. Jordmora holder hodet igjen for å skåne det stakkars underlivet midt det som måtte gå. Jeg vil bli klar, hun vil dra det ut. Legen spør om jeg kan puste meg igjennom neste rie, altså ikke presse. Jeg skal prøve..hahha! det går ikke. Ikke faen sier jeg. Neivel, press på da. Det gjør jeg. Og det gjør så vondt. De snakker så flott om at hodet står der nå. Vel ja, det merker jeg, men det er da ikke noe flott med det! Ei venninne av meg beskrev det meget bra: som om noen holder en gassbrenner opp i dåsa de.  Og så..helt plutselig sier det plopp. All smerte forsvinner og en følelse brer seg i kroppen min ulikt noe annet jeg har opplevd før. Det er faktisk så sant som de sier, den klisjeen om at når du får barnet på brystet forsvinner alt annet. Men det stemmer fader meg! Det var magisk. Borte vekk er smertene og troen om at dette går ikke. Borte er tårene av fortvilelse fordi jeg ikke får noe mot smertene. Og borte er følelsen av å ikke være urkvinne. Og på meg titter to klare øyne, et skrik brer seg i rommet og jeg sniffer inn lukten av nyfødt. Hva da, dette kan man vel gjøre igjen tenker jeg. Jeg som 20 minutter tidligere faktisk trodde jeg skulle dø.

For alle dere som mener at det å føde uten smerte lindring er så deilig, det tror jeg ikke noe på!! Men jeg tror at dere føler dere som superkvinner etterpå. Det er ikke en konkurranse om hvor mye smerte vi tåler, vertfall er det ikke det for meg. Men gevinsten må være grunnen. Og til oss som vil ha noe mot smertene, det må da være lov det også. Det må være lov å si det høyt og tydelig, JA JEG VIL HA NOE MOT SMERTENE! Du er tøff nok, bra nok, flink nok og urkvinne nok uansett. 

 

Fordelen med en fødsel unnagjort på tre timer må være at det går så fort. Intenst, men fort. Det går liksom over før man er helt utmatta.

Bakdelen med en fødsel unnagjort på tre timer må være at det går så fort. Intens og fort. Det revnes fra a-å. Sying med minimalt av bedøvelse og i en stilling som burde være forbeholdt korte opphold. Også er det liksom så fort over. Rekker ikke  å tenke før du er mamma.

 Men det får bli mer om i neste blogg. Om alle bakdelene, de er det ingen som forteller så mye om. 

For nå skal jeg gå ut å være den urkvinnen jeg selv vil være. Hun som priser seg lykkelig over at vi har funnet opp smertestillende. For selv om jeg ikke rakk, så vil jeg anbefale alle jeg kjenner vertfall å vurdere det. Hvis du ikke er hundre på at du får en slik rosaboble fødsel da. Noen får jo de også, bare ikke alle.

♥kine

#bakfasaden #fødselslikdeter #styrtfødsel #urkvinne #tøffnok

kan jeg gå sammen med deg

I går gjorde jeg nesten en handling som gjorde at jeg rett og slett ble flau og meget ille berørt over eget tankesett. Hvis alle tenker som meg, håper jeg alle vil ta seg like mye i det som jeg gjorde. Vi er nemlig bare mennesker alle sammen, men det er lov å se egne feil. Og ikke minst er det lov å forbedre seg!

Sakens kjærne:

Jeg hadde pakka ned minstemann i vogna, det var helt grei temperatur ute så bestemte meg for å ta spaserturen til barnehagen. Det tar vel en 45 minutter i dagens tempo. Men hadde mer enn god tid, planen var en kaffe på Carl Berner- to go så klart. Før turen skulle traskes retning barnehagen i en bedagelig fart.

Svinger ut fra borettslaget og går forbi bussholdeplassen. På den tiden er det alltid litt liv og røre der, mange av arbeiderne fra Fossheim skal hjem. De ler og koser seg og venter på bussen sin. Er ei søt dame som jeg har sett mange ganger ved når jeg har tatt bussen. Hun bruker ikke ta bussen, men går litt frem og tilbake egentlig. Hun har sine små utfordringer i hverdagen og sikkert en funksjonshemming som hun også må stri med. 

I dag derimot så ser jeg hun spør et par stykker på vei nedover om noe. De bare rister på hodet, om de enn gang gidder å svare, og tusler videre. Damen går litt hvileløst frem og tilbake. Så kommer jeg, går forbi og hører hun spør om noe

"Unnskyld, hva sa du?" sier jeg

"kan..kan..kan jeg ta følge med deg nedover?" stotrer hun frem

og der folkens, der tenker jeg i et lite sekund at dette gidder jeg ikke. Hvor langt skal hun. Jeg skal jo gå i et litt tempo nedover.

JEG SKAMMER MEG over disse tankene, hva i alle dager skal det gjøre om hun vil ta følge med meg da? Takk høyere makter så slår den sunne fornuften meg drit hardt i bakhodet! 

"Javist kan du det, skal du langt da?" sier jeg og smiler.

Nei hun skulle ikke lenger enn to gater lenger ned, men hun synes det var så skummelt å gå på fortauet alene. Hun kunne bli litt svimmel noen ganger og litt redd av alle bilene og bussene som suste forbi. Så hun gikk gjerne innerst hvis det var greit.  Så der gikk vi da, på vei ned mot gata hun hadde bodd i 13 år. I en tomannsbolig. Hun fikk besøk annen hver dag an hjemmetjenesten, det var spesielt ei søt svensk jente hun likte best. For hun hadde med kryssord. Hun gledet seg til sommeren endelig skulle komme, og litt til våren for da plantet hun blomster ute. Nå skulle hun hjem og spise. 

Vi kom frem til gata, våre veier skulle skilles. Det tok meg nøyaktig 6 minutter og gå ned dit. altså ikke de store forsinkelser på min tur, da jeg vanligvis ville brukt ca 4 minutter på samme biten. 

Det gjorde så lite for meg å gjøre dette, men betydde så mye for en annen person. Så alle sammen, husk å være litt medmennesker også i en travel hverdag.

#antiperfekt #medmenneske #gjørsålite #brydeg

Så oppgitt blir jeg over meg selv noen ganger

hårklipp

Det er noe som forandres når man får barn, og det er tiden til egentid!

Altså, det er jo helt utrolig at det skal være så vanskelig å finne seg tid til en time hos frisøren.

Det var vanskelig nok med en unge, med to føles det nesten uoverkommelig. For jeg er jo hjemme med det siste tilskuddet i familien, så hun er liksom der hele dagen. Han største er i barnehagen, så skal det være uten han må det bli dagtid.

Det skal passe inn mellom mating, bleier og søvn. Kanskje vi kan time det akkurat slik at hun får en flaske, også sover hun i 3 timer. Er det egentlig innafor å ha med vogn inn til frisøren? MÅ sjekke opp det!!!

 Det skal helst ikke være en dag som er spekket med andre planer, ei heller en dag med luft i magen og survete unge. Det skal være en dag hvor levering i barnehagen gikk greit med storebror, og i rikelig god tid slik at jeg får hentet han før det stenger. Skal jeg ta det rett etter leveing, slik at jeg får et par timer hjemme før jeg må ut igjen? Eller dra rett fra frisøren og opp til hentingen?

Skal helst ikke regne for da ser jo vogn ut som et panserkjøretøy, samt at vogn+trikk er en slitsom kombo. Det skal være en dag som ikke er innenfor radiusen på tre dager etter vaksine.

også skal jeg jo ikke glemme at jeg må ha en fin dag, ikke så mye gåing dagen før for da er det press i det helligste av en annen dimensjon. Ikke en dag hvor det har vært mye luftfuktighet eller ei mye stress generelt for da popper psoriasisen opp. 

Også skal jo frisøren ha ledig tid også! Det er ganske viktig. Det skal ikke være når hun har lunsj og ei heller de dagene hun slutter tidlig. Fredager er hun som regel fullbooket lang tid fremover og et par dager hver mnd så holder hun kurs hele dagene.

Mandag er en generelt dårlig dag for alle er trøtte, ikke for tidlig noen dag for 1-2-3 så er vi forsinka ut huset. 

Også fant jeg en dag da, den passet perfekt inn. # LYKKE. Bestiller time og får spørsmål om jeg vil legge det rett inn i kalender. "ja takk"  Det kræsjer med en annen aktivitet sier kalenderen min da: PLANLEGGINGSDAG i bhg. Så da er det vel bare å starte over på nytt. Fikk akkurat en sms fra barnehagen om at det går både vannkopper og feber, slike ting som en fireåring på underlig vis faktisk bare får kastet på seg iløpet av en natt. Men holder håpet oppe, kanskje det finnes en time før sommeren som passer. . Noen ganger skulle jeg ønske jeg aldri hadde klippet av den lange fletta i 7 klasse.

♥kine

#bakfasaden #småbarnsliv #mammablogg #bareenblogg #blogg #foreldreogbarn #nablogg #tidsklemma #egentid #prøvelykken #godmorgennorge #gmn #studioalf 

Bobla som jeg skulle ønske varte for evig

Mamma
Nyfødt
Barsel
Tåke
Baby
Familie
Lykke
Tårer
Nattesøvn
Brystspreng
Usikkerhet
KJÆRLIGHET

Den følelsen av å bare være i en magisk boble,en boble fylt med lykkerus og følelser.
Jeg elsker den følelsen.
Jeg går hjemme og sniffer nyfødt baby dagen lang. Jeg hever meg over såre bryster og mangel på søvn.
Tilogmed en bæsjebleie setter igang lykken.
Det er den bobla jeg snakker om.
Og det må da være helt greit å føle på den.
Ikke alle får barseltårer og fødselsdepresjon. Ikke alle føler at de ikke strekker til. Ikke alle føler at jobben er uoverkommelig.
Noen føler bare på lykke.
Men når jeg sier det så svarer folk
"Å så heldig du er da.."
"Bare vent, det kommer nok "
"Du får det alt igjen.."
"Noen som har det "

Vel,jeg hadde et mareritt av en barselperiode sist gang. Jeg vet det kan være slitsomt. Så kan jeg ikke bare få nyte nå?
Nyte en unge som sover 3 timer i strekk, nyte en storebror som er super selv om det å dele mamma er litt vanskelig når du er 4 år.  Nyte en unge som elsker trilleturer,nyte at kroppen henter seg ganske fort inn. Nyte at stingene gror, dobesøk går flott og jeg trenger ikke bruke hårføneren som alternativt dass papir.
Nyte at vannet i beina er borte, likeså hemoroider og de store humørsvingninger.
Nyte at livet er ganske bra i denne lille rosa bobla mi.
Så skal jeg love dere på tro og ære at det kommer innlegg om slitne pupper,  ny prioritering i livet, nyvaska tøy og bæsj langt oppover magen.  Det er ei nyfødt med luft i magen og en mamma med etterrier av en annen verden. Jeg skal være brutalt ærlig!
Men akkurat NÅ så er livet flott. Og da må vel det også være helt innafor?

#nybaktmamma #småbarnsliv #nyfødt #rosaboble #mittliv #antiperfekt

♡kine

sjekklister før fødsel

Det er noe rart med den siste tiden før man skal klekke ut denne ungen, veldig mange blir helt oppsatt av å lage og fullføre noen sjekklister. Bare noen enkle googlesøk, og det kommer opp utallige eksempler.

Jeg har skrevet ned, krysset av og pakket om igjen

*fødebag-sjekk *stellebord og vogn- sjekk *klær, bæresele og bleier - sjekk *utallige søknader til nav og far har signert - sjekk *greit å huske før føden - sjekk *hva må vi ha når vi skal hjem - sjekk

også har vi den magiske listen! Den som i min verden, og et helt svangerskaps erfaring tidligere troner på toppen. Denne listen derimot finner man ikke så mye om, den står ikke ramset opp på babyforum, foreldreblogg eller barnasverden. Den må man vist erfare. Så alle vordende mødre, alle som har en plan om en spire, jeg deler min erfaring med dere. Noen vil si det er tull, fanteri og renspikka jål fra ende til annen. Vel dere om det! Jeg har nevnt disse punktene for alle jeg kjenner med barn, og nesten uten unntak er alle enige med meg. Dette er det real shit

Så her er:

KINES PERSONLIGE KLARGJØRINGSLISTE

  • Bestille frisørtime! såpass tett på termin at frisyren holder lenge, men ikke nærmere enn at jeg enten går i fødsel eller ikke orker sitte så lenge! en hårfin balanse, må kjennes på underveis. Tips: bestill flere timer, bare husk å avbestille også da ;) 
  • Farge øyebryn og øyevipper! Slipper tanken på et totalt upolert ansikt midt i mellom rier og trykk. Jeg sier ikke at full make-up er et must for meg på føden, men når du er velsignet med rødt hår, fregner, porselenhud og i tillegg BLONDE øyevipper, ja da er det innafor å prøve å se frisk ut vertfall.
  • Snop i fødebaggen! Ikke sikkert du vil ha det når det står på, men kanskje dagen derpå. Når du muligens har revnet fra stuss til muss så er ikke turen ned til kiosken det som frister mest. Og ikke sikkert den forbanna kiosken har favoritt godisen når du endelig har klart å kare deg dit. Eller hvis du må sende partner så er sjansen stor for feil produkt. Nei stapp fødebaggen full av alt som er godt. Klær og bleier til babyen får du alltids låne på sykehuset også.
  • Neglelakk på tottelottene! Det er slitsomt å ta på, du puster og peser. Føles ut som kroppen har vært en time på treningsstudio. Svetten renner og hofta verker. Men alle ti tær har fått neglelakk på og jeg er klar! Sist dro jordmor av meg sokkene midt under alt fordi det var vist bra for meg. Der blottla jeg to hovne klumpette føtter. Vinterbleike og nesten blå, null neglelakk og etter nærmere ettersyn hadde ikke høvelen kommet helt ned til ankelen den siste tiden heller. Der og da savnet jeg neglelakk! Så ha det på fra 3trimester starter ;)
  • Store truser. Det står riktignok at kjøp romslige og gode truser på veldig mange forum. Men det står ikke: gå på butikken, ta de største trusene du tror du trenger for så å gå opp 2 størrelser til. Og la de for guds skyld være mørke!! svart er bra
  • Nød sminke! pakk ned sminke til sykehuset som du vet du behersker å få på i løpet av ca 4 minutter. Det er tiden det tar fra noen ringer og sier de kommer på besøk, til de har klart å finne heis og riktig rom. Voila, du ser fresh ut for i dagens samfunn vil ALT dokumenteres på snap,insta og face'n. 
  • ha besøksklær klare hjemme. Hæ sier du? Vel når du kommer hjem vil du bare dasse rundt i gubbens boxer og en utvaska alt for stor t-skjorte. Men plutselig vil noen komme å si hei. Vel da ahr du klær klart, de ligger fremme på kommoden eller et lett tilgjengelig sted. Trenger ikke være kjole, strømper og bluse, men noe du føler deg vel nok i til å ha gjester. Husk også mitt tips om nød-sminke her ;)
  • Kaffe i skapet. I full redsel for å komme hjem fra sykehuset og innse at det er tomt for kaffe, så hamstrer jeg litt ekstra. Har du venner og familie som mine så går det unna noen liter når det blir litt besøk i fremtiden.
  • noe godt til du skal være hjemme de første dagene, som du GJEMMER for alle andre i huset. Tenk å komme hjem og innse at det er borte. F.eks sjokolade i fryseren legges i en pose hvor du har hatt bønner eller noe annet du vet ingen spiser når du ikke er der. Potetgull stappes ned i fullkorn frokostblandings pakken.

 

sjekk på alt, og jeg er klar! Da kan vi sette kursen mot føden når tiden er inne.

♥kine

#sjekkliste #antiperfekt #konatilremi #måhapåføden #tipsførfødsel 

trenger kanskje ikke dra den helt ut på føden, men litt farge på øya og en roser i kinn er jo innafor

 

 

jeg skal ut

jeg skal ut..ut av bussen!!

Helt seriøst, det er verken rakettforskning eller tankegang på så veldig høyt plan. Skal du inn på bussen må du nesten slippe av de som står i døra og skal ut først. Står du i døra, men av en eller annen grunn ikke skal av; vel da må du kanskje gå ut for å slippe av oss som står litt bak. Det hjelper lite å dra inn magen og stramme rumpa så det blir ca 12 cm glippe mellom deg og nestemann. Jeg er da for fanden ikke 12 cm brei!!!!

Jeg forstår ikke at den kan være så vanskelig heller. Det er faktisk bare å ta en skritt ut, og vinkle seg litt til enten venstre eller høyre. Woila! De som står der de viker som regel litt så du får tilogmed gå først på bussen igjen. Også er det akkurat det du gjør, går på bussen. Jeg har en 4 åring, han forstår det tilogmed!

Og er du av de som skal på, slapp av! Er det kø så har sjåføren et utrolig fantastisk oppfinnelse som kalles speil. De gjør at man kan se bakover i bussen, også på utsiden. En helt super ting. Som regel brukes de vertfall. Spesielt hvis det er KØ ut og inn av bussen, sjåføren får det med seg altså også venter h*n til du har kommet på. Det går helt fint, jeg lover deg. Pust med magen.

Også har vi fenomenet ikke sitte ved siden av noen, eller denne plassen er faktisk til sekken min. Jeg skal ikke betvile deg, den dagen du kan ise meg at sekken din også betaler på bussen. Eller er det en så dyr og fancy sekk kanskje, at det føles som at inkludert i prisen er livsvarig kollektivbillett? Men greit, det er nå engang slik i nordmenn er skrudd sammen.

Men dette med å absolutt ville stå i området rundt døra på bussen det forstår jeg ikke. Det kan ære hvor mye plass som helst litt lenger inn, men neida der skal vi IKKE stå. Noen skal sikkert av på neste stopp, derfor de velger en plass nær utgangen. Men alle som står på det knøttelille området kan da ikke være de som skal av neste stopp? Da er det mange som glemmer å gå av har jeg observert.  For min del må dere jo stå hvor dere vil, så lenge vi har på det rene punktene nevnt ovenfor. Men la da oss som ikke lider av buss-klaustrofobi eller en stor redsel for å stå litt inne i bussen få slippe frem dit. Jeg liker heller litt god plass rundt meg jeg, enn svettelukt og morgenånde til han eller hun som står som klistra inntil ryggen min. Og selv om jeg til tider kanskje er litt underernært på intimkontakt og fysisk berøring, så kan jeg heller være det enn den kontakten som oppstår i rushen på 20 bussen en tidlig lett regnfull onsdag. Våt hund lukter bedre!

Så kan vi la moralen være, bare la folk komme av eller på bussen. Vær så snill!

#ruter #morgentrafikk #kollektivtransport #nordmennietnøtteskall 

♥kine

     bilder lånt fra google.com

tjukk eller på tjukka!

NEI NEI NEI

100 kg..PANG!

det gjør noe med den mest hardbarka kvinne tror jeg når vekta bikker og det er tre tall som vises. Ikke vet jeg helt hvorfor det skal gjøre noe egentlig? Og hvorfor er det tabu å snakke om? og hvorfor så feil?

Dette skal ikke bli en debatt om ditt og datt, om hva som er sunt eller ikke. Livsstil eller valg.

Men hvorfor er vi så opptatt av dette TALLET????

Jeg har aldri vært en size small, tror ikke vekta har vist under 75 kg på så lenge jeg kan huske.

Men jeg har da ikke alltid vært en sixe XXL heller.

Jeg var vel en helt vanlig medium i tenårenes beste tid. Men jeg veide faktisk 70+ kg.

Så ble jeg eldre og glemte alt, fysikken har økt og den har sunket. Men vekta den har vist mellom 80 og 90 de siste årene. Jeg har aldri vært så fit som rett før jeg ble gravid med junior i 2013, og ikke veid så mye heller. 86 kg, og løp på trening stup i et. 

For det vi må huske på er at vekt er bare et TALL!!! Det kan da ikke være så viktig, det som er viktig er vel den fysiske formen. For ikke å snakke om den psykiske formen. 

Nå bryr ikke jeg meg så mye om hva dette TALLET er nå heller, jeg har ikke engang en vekt hjemme.

 

Men så blir mann gravid, og det mases opp i mente opp dette tallet. Jada, jeg også forstår det til en viss grad.Men nå har da damer over størelse large også født barn. Og det i store deler av verden å. 

Men samtidig som gleden ved å skulle handle rosa klær, atter engang få snuse inn nyfødt baby og dulle med små babyføtter så kom vissheten om at denne gangen var jeg ikke på mitt mest trente. Jeg hadde verken fremtredende magemuskler eller markerte overarmer. Det hang litt her og der, dissa litt når jeg jogga og de kuleste kjolene funka bra stående med hold-in.  Men jeg var da fornøyd. Og jeg har gjort en del jobb siden forrige fødsel. Jeg har løfta utallige kilo på vekta, jeg har vært hos Pt, jeg har tenkt på mat og ernæring og jeg har beveget meg mer enn mange andre. Men likevel så viste jeg at denne gangen kom jeg garantert il å bikke 100 kilo, og mer til.

Sist fødsel står det ved innskriving på føden 106,2 kilo. Og alle sa til meg før jeg født at jeg var så heldig som ikke la på meg noe. Jeg så ut som før, bare med en stor mage. Vel sannheten er at da la jeg altså på meg 20 kg folkens!!! Det er da ikke ikke'no det. Så enten gadd dere ikke si sannheten, og jeg så bælmfeit ut, eller så er det bare et TALL. et forbanna TALL som gnager jeg inn i den kvinnelige hjernen som en rotte på matjakt.

Så nå er jeg her igjen, vekta har vist det magiske tallet 100 for noen uker siden. Og det vil være mer enn 106,2 når jeg atter engang blir skrevet inn på føden. Så vet jo jeg også at noe forsvinner gange fort, det er en lykkerus å gå på vekt etter at ungen er ute. Greit nok det er mye jobb og slitsomt denne fødselen, men at det drar med deg så mange kilo på så kort tid da gitt. DET er tallet vi burde snakke om det: "hvor mye gikk du ned under fødselen da?" ikke "hvor mye la du på deg under graviditeten?"

I går tok jeg ut batteriene i vekta, og fortalte jordmor at jeg veier meg så kan hun føre opp. Jeg skal ikke la meg knekke at tre helt maktesløse tall disse siste ukene. Og til alle dere som jager, dere som jager vekta. Prøv heller å jage en sunn livsstil, en fasong og et mål i stedet for. Men egentlig kan dere gjøre hva dere vil for min del, jeg kan tilogmed klappe dere på skulderen og rose opp i skyene om hvor flinke dere er. Men drit i å spørre hvor mye jeg la på meg, drit i å fortelle at kampen etter fødsel for å nå idealet er vanskelig og drit vertfall i å spørre hvor mye veier jeg. Det kan du lese her, også legger du på et par gode kilo til. For nå kommer det tre uker med vann i kroppen, ekstra blodlagring og en unge som skal vokse i rekordfart. Så bruk du tiden din på en matematisk formel, så bruker jeg tiden på cafe med de som måtte ønske og bli med. For er ikke mye som smaker bedre enn en bolle på en onsdag, omgitt av de som digger meg både over og under 100!!

Så slenger jeg med litt bilder, noen er nåtid, noen er fortid og noen er nesten glemt. Så får det bli opp til dere å finne ut hva som er 86 kg, 100 kg eller kanskje tilogmed mer. Jeg husker nesten ikke.

♥kine

#påtjukken #bakfasaden #antiperfekt #viover100kg #gravidtabu #tamegsomjeger #gifaen #småbarnsliv #babyblogg

200 filter

Hvem er disse som våkner hver dag og ser ut som en superstjerne klar for rød løper?
Som våkner med glød i ansiktet, ingen poser under øya og som på toppen av det hele klarer seg med 5 minutter på badet.
Og ja, jeg snakker om damer.  Ikke unger, menn eller andre utenomjordiske vesen.

For min egen del så ser ALT helt feil ut når jeg står opp, rødsprengt og noe som kan minne om gymbagger under øya.
Det tar vesentlig mer tid enn hva jeg har hver morgen å gjøre meg klar.
Også på toppen av det så får du en Snap av noen som smiler inn i kamera og ønsker god morgen.
Det er da jeg lovpriser og takker for FILTER 👐👐👐
noen ganger føles det som jeg trenger 200 av dem.
Og for en flittig bruker jeg, og mange med meg er.
En liten livsnødvendig flukt fra hverdagens speil.
Klikk, og du ser ut som en hippie med dalende blomster. Eller en pesende hund. Hva med den søte kaninen som passer best med trutmunn.

Jeg elsker det.
Så alle snaps fra meg,vertfall nesten alle ,Er og blir min lille flukt fra hverdagens skjønnhetsidealer!

God morgen!

♡kine
#snapchat #hverdagen #allfilterneeded 

gozilla på tjukken

Ja..så var mann på tjukken da!

Det er sjelden en god kombo at gozilla blir satt på en ni måneder hormonoverdosekur! 

Så hva skal mann si..for det har jo vært nok av reaksjoner. Og rart er det, for er som regel enten "ja det var på tide" eller "oj, det var ikke helt planene eller?"

For å være ærlig, så nei det var ikke helt planen. Altså, jeg vet meget godt hvordan et barn blir til og hva som er konsekvensene av den type aktivitet. Så er ikke overasket i den forstand. Men at det skulle gå så fort var det ingen som trodde. Vertfall ikke de som kan og vet hva de snakker om. 

Spoler tilbake en god del tid. Sitter på legekontoret og hun superhyggelige legen med spesialisering i endometriose er brutalt ærlig i sin sak

"skal dere ha flere barn burde dere starte og tenke på det NUH, og belage deg på mange runder med nedturer. Vi snakker abort, vi snakker ingenting og vi snakker nok mest sannsynlig en runde med prøverør. Det er ikke gøy kan jeg fortelle". Med andre ord hun la ikke et lite sandkorn imellom, rett på sak.

Så gikk jeg inn i 2017 med de forutsetningene da, at skulle det bli flere barn ville veien bli lang. Og det burde helst ha gått jævlig fort for disse cystene vokste jo som ugress bak utedo. Og jeg burde helst få stoppet det med en eneste gang. Er jo i terorien to ting som hjelper mot endometriose

1 - bli gravid

2 - overgangsalderen

jippi, hvilke valgmuligheter! 

For ikke å snakke om den rose belagte veien hvis vi velger alternativ 1. Alle som jeg snakket med det om sa jo at dette er vel ikke et vanskelig valg. Dere burde jo bare satse. Dere burde jo bare gå inn i det. Alle sa det, foruten hun som har barn via prøverør, hun sa FY F**N, den veien er tøff å gå. Husk det. Google det så får dere se selv. 

Så uten egentlig å ta et valg, uten helt å vite så tok vi vel et valg allikevel...

Men glem alt av prøverør og lang tid!!!!!! Her gikk det unna i svingen og på tjukken ble mann. Panikken kom snikende, vet ikke om det var mest hos meg eller gubben. Jeg fordi dette var lenge før jeg så for meg enda en runde bleieskift og våkenetter. Enda en runde med garantert vektøking og hormoner å utsiden. Ingen klær som passer og en gange like vaggende som en elegant pingvin. Jeg hadde endelig en jobb jeg elsket, jeg hadde endelig til til å treffe venner og være sosial.        Gubben derimot var vel mer bekymra for hvor i all verden finner vi tid til dette. For ikke å snakke om enda en runde bæsjebleier og ei kjærring som garantert har hormoner totalt i ulage. HELE TIDEN! Ei som klager å syter over klær som ikke passer og at han alltid sover ei natt igjennom. Ei som blir gretten av å være hjemme og bitter av å ikke være konstant å farten.

Og alle spådommer de slo til gitt. Jeg klarer ikke, av en merkelig grunn, smaken av kaffe når jeg er gravid. Så da kan dere jo tenke dere selv hvem det går utover. Jeg tar meg i det, smiler og prøver så godt jeg kan uten for husets fire vegger. Men hjemme, ja da du! Der holder det med et par brukte sokker på golvet eller en søppelpose som ble glemt. Jeg går i taket. Jeg er dritt lei urtete og at jeg blir kvalm at hvetebakst. Jeg er godt på vei for å bli pensum i sinnemestring, og det ikke som den som har gjennomført. Så nå teller vi uker, teller ned til den store dagen da ungen skal ut. For det skjer jo, liten tvil.  Men endometriosen midt oppe i det hele, den har satt seg på pause. Der er det null fremdrift og alt ser strålende ut. Så noe bra kommer det da ut av det hele (jaja..jeg vet at det kommer en bra ting til da. slapp av).

De siste ukene har jeg lagt merke til at gubben har utrolig mye kveldsjobbing på agendaen, og opptil flere seminarer både i og utenfor byen. hmmm, kan dette være tilfeldig monn tro? at han nå er på seminar og tilfeldigvis er på et spa hotell. Eller at han neste måned har en to dagers med middag rett utenfor byen ;såpass nære sa han at det er ikke noe problem for han å komme hjem hvis noe skulle skje, men han blir der for det er så tett program. Jeg vil kalle det et smart trekk, på grensen til kvinnelig list. Han kom meg bare i forkjøpet den gamle reven. Han har vel innspurten til fødsel 2014 friskt i minnet og tok noen smarte valg. Skal huske å minne han på disse inne på fødestue 2, akkurat da jeg trenger noe fra kiosken eller en liten massasje på korsryggen er på sin plass. 

Frem til det lever jeg som en rødhåret utgave av gozilla, jeg vagger meg frem, jeg smiler til alle der der ute også skal jeg kanskje kjøpe meg noe fint på ebay..vet aldri.

Ha en strålende humørsvingende dag alle andre hormonelle der ute

♥kine

bilde lånt fra google.no

 

#endometriose #gravid #gozillapåprøve #antiperfekt #bakfasaden #påtjukken #foreldreogbarn #mammablogg #livetsomgravid #livetmedendometriose

barna skal ut i all slags vær

Mandag morgen, våkner til "snøstorm og stiv kuling" (ok, så ille var det vel ikke, men dere forstår) Det blåser rundt husveggen og er rett og slett guffent. Spesielt mandag morgen.

Hverdagen består jo i at jeg vagger meg ut med junior, om det er is, slafs, snø eller vind; til barnehagen kommer vi oss da. For jeg mener jo at han har godt av en tur dit selv om jeg skal være hjemme. Møte kompisene, leke, få ut litt energi, være ute, ake og base i snøen og være kreativ. Så vær ingen hindring. Det henger både ulltøy, vindtøy, bobletøy og supertøy på plassen hans, så fryse skal han ikke gjøre med det første. 

Men så var det denne mandagen da, dagen etter morsdag hvor jeg og gubben satt oppe alt for lenge og så på tv. Hvor jeg ikke har sovet noe godt fordi det har vært baluba i magen. Også denne liksom snøstormen. 

Så da klokka ringer 0700 snur jeg meg mot junior i senga, han sover så søtt. Må drømme noe vakkert for han smiler så inderlig. Det er noe av det vakreste jeg kan se på, han som sover med smil om munnen. Og han der han sover gjerne til klokka 0900 han altså, for jeg må vekke han hver eneste dag. Så der og da bestemte jeg meg. La klær være klær, norske ordtak og rett kutyme så være. Jeg sender en melding til barnehagen jeg om at i dag får junior fri. Så snur jeg meg og sover i to timer til.

0900 er det en liten fyr som hvisker "mamma" og der ligger han da, uthvilt og så glad. Skal vi barnehagen nå spør han? Jeg sier nei, skal du kanskje være hjemme hos mamma. "JAAAAAA" roper han, og da var avgjørelsen endelig!

Så ligger vi i senga, planlegger dagens timeplan mens snø og vind kan kose seg der ute. Junior han tre ønsker, han vil se på "knekse beiener"(det er pinoccio , du vet han med knekte bein..haha), han vil drikke kakao også vil han bygge lego i stua. Vel, de tre skal jeg da klare å innfri. 

Så med kakao på kok og filmen ruller over tv'n så starter vertfall denne tjuvlånte fridagen ganske så bra.

Og dere skal ikke se bort i fra at vi må en tur på butikken også, kanskje vi setter på dressen og tar akebrettet ned. Vertfall hvis det slutter og snø store kjæringer. Og vi skal klare å være litt kreative også, har både maling, plastelina og farger i hus vi. Lego og perler også ;) 

Så i skrivende stund, når halve dagen er over; så har vi hatt det ganske fint så langt. For noen ganger trenger man ikke gjøre alt som seg hør og bør, noen ganger er det helt greit å ta en pust i bakken. Skru ned tempoet litt og nye hverdagen. Så kan jeg love dere at det blir barnehagen både i morgen og dagen derpå, for det blir jo litt oppladet energi en dag som denne. Men stappet av kjærlighet og kvalitetstid, det er den!

 

♥kine

#bakfasaden #hjemmemedmor #barneoppdragelse #foreldreogbarn #hverdagen #foreldreblogg #kosedag

bilde lånt fra google

 

spark meg bak..og så i retur!

shit..

jeg må bare bøye meg i støvet jeg for alle de som blogger hver dag, om noe nytt. De som blogger annen hver dag også, med innlevelse og iver. De som blogger 3 ganger i uka, selv med huset fult av unger og en fulltids jobb ved siden av.

For hvor har du meg i dagens samfunn?

Hjemme i  permisjon, kun en unge - og han er på barnehagen hver dag-, gubbe som alltid jobber og en vennegjeng som er så travle at det halve hadde vert mer en nok.

Jeg burde jo blogge dere ihjel..så hva skjedde??

Du, det lurer jeg på også. For plutselig så forsvant både tid og skrivekløe. Jeg har hatt så mye ledige dager, og ikke klart å rable ned mer enn et par innlegg da og da. Så jeg våknet opp i dag, og får rett og slett gi meg selv et spark bak. 

Riktignok så har jeg gjort de utroligste ting disse dagene. Jeg har sortert snart hele boden. De fleste esker er gjennomgått og de er organisert. Barneklær på en side, noe skal pares noe skal doneres. Leker er møysommelig sett over, og det vanlige dilldallet på boden er kasta. Også har jeg rydda inne i et par av kjøkkenskapene, det gjør mann aldri ellers liksom. Er så befriende. For ikke å snakke om hvor mye plass man får når man innser at det holder i lange baner med 4 matbokser og ikke 9!! Eller når jeg fant ut at ALT som lå på øverste hylle ikke hadde blitt rørt siden vi flytta inn for snart 2 år siden *flaut*

Så noe har jeg jo gjort i permisjonen. Og jeg skal innrømme at dette siste trimesteret av denne runden på tjukken har gjort meg utrolig sliten til tider. Snakker null null energi. Uvant og litt frustrerende. Men etter noen runder med meg sel så forsto jeg at kroppen må hvile den også noen ganger. 

Men nå dere, nå er fasen over. Fasene tilogmed tror jeg. Jeg har masse energi. Jeg har masse å skrive om. Jeg har gjort masse av ryddinga i boden. og Jeg har masse av tid igjen til denne ungen kommer ut(tror jeg selv vertfall)

Så min nye hverdag: Velkommen skal du være :) :)

♥kine

#bakfasaden #antiperfekt #tidsklemma #påtjukken #sliten.no #bruktiden #foreldreogbarn #barneoppdragelsen #prøveråfåtilenblogg #bloggipanikk

 

 

heldige han som har kokk som mamma

det hører jeg altså så ofte.. spesielt i samtale om at barn er trasse  i matveien og for ikke å snakke om når det kommer til den o hellige 

MATPAKKA!!!

Den som er det første tegnet på status symbol en liten pjokk skal oppleve(tror jeg) Der hvor de andre foreldrene veier opp i mente hvilken type foreldre du er.

Er du den som har alt i korrekte beholdere, null plastikk og bare resirkulert matpapir.

Er det bare økologiske og kortreiste råvarer, gjerne selvplukket i sesong på en gård litt utenfor byen. Eller i drivhuset på den alt for store uteplassen du har.

Det må vertfall være fargerikt og spennende. Frukt og brødskiver må da stikkes ut etter alle kunstens regler i pepperkakeformer. Eller sikkert noe som heter utstikkere for frukt. (for kan vel ikke bruke det samme??)

Det må være hjemmelaget smoothie på ergonomisk riktige flasker. Det må være eksotisk frukt så barna lærer seg ulike smaker. Det skal ligge lagvis og korrekt utifra næringsinnhold, og når det skal spises på dagen. Gjerne med en smørbrødliste av instruksjoner til den stakkars barnehagearbeideren. Skal varmes- må ikke varmes- spises i glass- dryss over müsli 3 minutter før servering... for de har jo tross alt bare 20 barn og passe på!

 

Også må vi ikke glemme at dette må postes på facebook og insta for enhver pris. Så det må vi ta bilder av før vi legger det i sekken. Dette spite junior til lunsj. Ja han eeeeelsker fullkornsgrøt med rosiner og kli. Smoothie på grønnkål, økologisk eplenektar og cottage cheese går ned for fulle mugger. 

 

Vel vel vel..min sønn, han som er sønn av kokken han spiser ikke skinke engang. Brødskiven serveres helst med bare smør, og agurken må skrelles. Smoothien rangeres etter farge, smak ikke så viktig. Banan er en tommel opp, det samme er helt helt vanlig yoghurt. Slik som barn har spist i generasjoner. Han vil ha med seg riskjeks hver eneste dag. Samme med et par biter eple eller druer, og gjerne litt paprika. Og dette kan han være fornøyd med HVER ENESTE DAG, 5 DAGER I UKA!

Jeg kan godt spe på med en nøtteblanding eller kanskje hjemmelagde grove pletter. Men da sier jeg spe på, det må ikke gå utover normalen. Jeg kan også stikke ut både pannekaker og melonen som et eple eller en runding, fordi han synes det er kult. Men ikke alltid, hele tiden! Og helst bytter han ut brødskiven med riskake også. Ja kjære mammapoliti, hold dere i bordkanten: jeg gir ungen min riskaker! fy på meg da!!!!!! kokk og alt. Men jeg er faktisk mer opptatt av et barn som spiser.

Jeg skal love dere at jeg sitter inne med nok faglig matkunnskap til at jeg kunne ha konkurrert med matpakkene til noen av de beste på instagram. Så høy på meg selv vil jeg tørre og være. Du trenger nemlig ikke være verken ingeniør, fysiker eller så sabla god kokk for å klare å lage sunn, riktig og næringsrik mat. Smoothier i flere farger, grove pannekaker helt fri for sukker, hjemmelaget müsli og vannmelon kuttet med pepperkakeformer. Men du må jo være frekk nok til å showe of på sosiale medier, være den som vil at alle i barnehagen skal tenke"åhhhh se på den matpakka da"

Vel..der kommer det jo opp et viktig aspekt med hele min matpakke filosofi. Hvorfor skal vi legge opp til klasseskille og mobbing utifra ei stakkars matpakke? Hva med den ungen som faktisk bare har to brødskiver og et eple. Ikke dandert fancy, helt uten flott innpakning. Tine yoghurt med plastskje og kanskje en boks tørket frukt. Når ble det feil? Når ble det helt greit at vi må ha så utrolig fancy mat til ungen i barnehagen??? 

Så her kommer et utkast av mine matpakker, litt slik som normalen er hos oss. Lite fjongt, en matboks som har et formål: den er praktisk, og det er mat som junior liker. 

Så skal jeg prøve å legge ut matpakker da og da, for å minne dere alle på at det er ikke der vi skal gjøre forskjell på barna våre. La de være barn, la de være like og la oss snart ta opp kampen om

  GRATIS MAT I SKOLE OG BARNEHAGER!!!!!!!

♥kine

#matpakke #mammapolitiet #antiperfekt #mammablogger #nablogg #foreldreogbarn #spisvariert #duerbranok #familie #blogg #barn #småbarnsliv 

 

forholdet..det skal leve.

kjæreste tid - Alene tid

Forholdet må pleies og vannes. Det er som en eksotisk blomst. Dype samtaler om kvelden, dele våre følelser om en slitsom dag. Det knitrer i peisen og vi deler en flaske vin. Den følelsen når Tv'n skrus av så vi bare kan la multimedier ligge og være tilstede.

Alt av husarbeid tok vi sammen før på ettermiddagen, vi brettet tøy og vi satte inn i oppvaskmaskinen. VI.

Blomster hver måned. Frokost på senga. Kino. 

Holder hånda og ligger i armkroken hver kveld. 

Deler en halvtime på badet hver morgen.

Frokost sammen i en hektisk hverdag.

Små lapper og vakre meldinger. 

 

 

Neida jeg tuller.

Vi står opp hver for oss, vi har en treåring mellom oss i senga og vi jobber til ulike tider hver dag. 

Vi spiser kanskje middag sammen, men som regel tar han noe varmet opp fra da jeg og junior spiste litt tidligere. Eller det blir "middag" klokka 2100..vi tar noe enkelt a.

Noen ganger er det for trangt i senga så jeg legger meg på sofaen. En natts søvn er blitt mer verdt enn å spoone i timevis.

Den som står opp og dusjer FØR junior får varmt vann, må mann ta til takke med sist i rekka er det nok kaldt.

 

Men det finnes flere måter og si " J E G  E L S K E R  D E G" på..

Når han sier "jeg kan hente dere ved barnehagen så trenger du ikke ta bussen."

Skal jeg kjøre i morgen så du får sove litt lenger?

"La mamma hvile litt. Kom vi kan se på batmann."

Når jeg spør om det går bra hjemme, og han bare svarer jada. Jeg vet han juger, for junior er som regel et lite krapyl rundt leggetid når jeg ikke er hjemme. Men han sier jada slik at jeg blir ute med venna så lenge jeg vil, uten dårlig samvittighet.

Når alt av søppel er gått ut med når du står opp. UTEN at mann har spurt om det.

Når du vet at tulipaner er mine favorittblomster, selv om du glemmer å kjøpe det.

Når du får smash i valetinesgave

Når gubben synes at du ikke trenger å sminke deg for enhver tur ut døra, "har da sett deg uten før jeg" som han sier.

Når han blir med på storsenter en lørdag, fordi jeg bare må se på noen klær(som jeg ikke trenger og sikkert ikke kjøper heller)

Når jeg blir irritert fordi han bruker lang tid på badet, men når han kommer ut så er både en maskin satt på og dusjen skrubba.

Når jeg fikk nye sko, som ikke var verken bursdag eller jul. Fordi skoene jeg hadde var en anelse usexy som han sa.

Når han kjøper favoritt potetgullet mitt, selv om han ikke liker det så godt. Og sikkert himler med øya når jeg blir sur fordi jeg mener jeg blir feit. Men jeg hadde vel blitt sur hadde han kjøpt sin favoritt(den jeg absolutt ikke liker)også.


Det er kanskje ikke rosenrødt eller i en liten boble hele tiden. Mange andre har jo de perfekte forhold. Jeg leser om de på facebook, jeg ser bildene på instagram og jeg får høre om de på vinkvelden. Men jeg kan fortelle dere alle at vi har det bra, selv om vi ikke hopper i høyet 7 ganger i uka, ikke har barnefri en langhelg i mnd og vi sover ikke alene på soverommet. Vi skrur ikke av tv'n og vi spiser aldri frokost sammen i uka. Vi er uenige om husarbeidet og barneoppdragelse. Vi er uenige om hva det vil si og slappe av, uenige om hva som skal prioriteres først og uenige om at vi er uenige.

Men jeg prøver ikke å innbille noen at det er HELT PERFEKT ETTER BOKA heller.

At dere rundt meg må tro for enhver pris at her er prakteksemplet på et samliv. Jeg tenker jo med meg selv, at dere som har det sååå bra. Dere som legger ut dette i det vie og brede. Hvis dere har det så bra, hvis dere har så mye tid sammen. Hvorfor bruker dere tid på facebook da?

♥kine

#antiperfekt #bakfasaden #hverdagsliv #denektekjærligheten #forholdetmåleve #småbarnsliv #foreldreogbarn #nablogg #hønehjørnet #konatimremi

Instagr@m : @konatilremi 

 

 

 

 

munchies, cravings eller hva du måtte ønske

det er tirsdag, men kunne like gjerne ha vært en mandag ellers torsdag.

Jeg har så sykt lyst på potetgull. Det bare flimrer for øya og jeg dagdrømmer om nydelige sprø chips.

Jada jada, mann burde holde seg unna fett og sukker, unna salt og fritert. Vertfall når du er under kategorien feit (slapp av folkens, jeg vet forskjell på en størrelse small og meg. Og smal er jeg ikke)

Men jeg har så lyst på..

Og noen ganger så lar jeg viljestyrken vinne, så absolutt. Jeg tar ei gulerot og knasker ivrig i vei på den. Jeg tar en te når jeg har lyst på noe søtt og jeg svetter unna fetthungeren med litt husarbeid.

Men så finnes disse dagene altså, da det ikke går. Det nytter bare ikke. Tydeligvis er det bare jeg; og kanskje slik ca 1 % andre, som føler det slik. Men det får så være. Jeg tar et slag for oss jeg.

For oss som har godteskåla gjemt oppe i skapet sammen med posesaus og kokosmelk. Der du vet unger og gubber aldri leter. For oss som har en liten pose chips liggende i en skuff i gangen, sammen med votter og skjerf. Der du vet unger og gubber aldri leter. For oss som har ei plate sjokolade på de utroligste steder på kjøkkenet, den vi tar frem når vi er helt alene. Der du vet unger og gubber aldri leter. Vi som sier nei når ungen spør om vi har noe godis, fordi vi vil ha det lille som er igjen for oss selv. Vi som rister trist på hodet, og sier "dessverre kjæresten min men det er helt tomt for sjokolade". Fordi vi vet at 5 ruter holder ALDRI til oss to.

Vi må stå sammen, vi må nyte hemmelighetene våre i smug og lære oss å gi litt f**n i skyldfølelsen. 

Så alle dere som hver dag bare knipser unna sukker og søtsaker. Dere som fnyser av de som må ha litt chips eller noe fett. Dere som mener det er bare å ta i et tak, skjerp dere eller ta dere sammen. Vel DERE kan ta dere en bolle og la oss som noen ganger bare MÅ ha lov til å bare måtte det. Så kan dere kose dere med ei selleristang på veien.

 

♥kine

#antiperfekt #bakfasaden #deflestespisergodis #potetgull #cravings #viljestyrkevisdegfrem 

det var det ingen som sa noe om..et par ting jeg skulle ønske jeg viste FØR graviditet og småbarn

det er utrolig hvor mye folk skal belære deg i visse situasjoner i livet. Som den jeg er i nå og den jeg har vært i de siste 4 årene snart.

Småbarnsrollen, og for ikke å snakke om gravid rollen. Det stopper jo ikke med råd og tips. "når jeg var" "når jeg hadde" "når mine var små" "du MÅ" og "du MÅ ikke" Det bare fortsetter. Og  til tider er det kanskje  vel  og bra, at folk vil dele av erfaringer og egne opplevelser. Men hvorfor i huleste er det ingen som fotalte meg hvordan det EGENTLIG GÅR TIL??? hvorfor pyntet så mange på sannheten? for når jeg i dag, noen år klokere, noen rynker rikere og litt søvn fattigere; sier til alle disse rådgiverene hvordan min tid som gravid og småbarnsmor har vært så mangler det ikke med "åhh ja..husker det" "akk, slik hadde jeg det også" "ohh min er også sånn" "ja det er bare en fase" "det vokser de av seg" "det er ille når det holder på" Men ingen, INGEN fortalte det før jeg fikk barn.

Så da ser jeg det som min plikt å ta opp noen av dagens og hverdagens hindringer og utfordringer. Jeg skal dele mine opplevelser av noe jeg tror veldig mange egentlig opplever, men ikke helt tør og innrømme. For det er ikke slikt som skal ut på sosiale medier vertfall. På sosiale medier der er nemlig livet utrolig perfekt. Det er faktisk rart at det finnes dager med regn på det sosiale mediet!!

Men for meg både regner og slafser det til tider. Og etter super respons fra omgangskretsen på at jeg lovpriser samsoving i forrige innlegg skal jeg nå by på meg selv litt (trykk på lenken for å lese om samsoving)

http://konatilremi.blogg.no/1515449236_so_og_ro_tipp_og_tn_m_vi_sove.html.

Til advarsel for dere som ikke gidder å lese om småbarnsforeldre sine problemer eller gravide utfordringer: IKKE les da vel

 


Starter NÅ

ÅREKNUTER

dette er et gravidproblem. Riktignok finner mann en del hvis mann googler, og da står det tilogmed at det er ganske vanlig. Spesielt på slutten av et svangerskap. Men hallo!!!!ingen googler vel:  "hva er ganske vanlig i slutten av et svangerskap av skavanker og ting ingen forteller om før du har det?"  

altså det burde vi gjøre.

Åreknuter er særdeles lite sexy, kanskje noe av det minst sexy som finnes. Spesielt hvis du som meg er velsignet med melkehvit hud og den forholder seg slik. Når bena ser ut som en forvridd versjon av det finske flagget, det er ikke da du føler deg som heitest altså! Jada, mann skal elske sin kropp, men det finnes jo tider da det er særdeles vanskelig må jeg si. Åreknuter kan fint opereres, noen ganger dekket av staten tilogmed hvis du er ille. Jeg har gjort det en gang jeg altså. Jeg viste derfor også godt hva som ville komme med dette svangerskapet her. Kjøpte inn støttestrømper i alle mulige lengder og varianter så for t jeg viste det var en på vei. Men akk..åreknutene er som ugress. De kan vokse og finne smutthull over alt tror jeg. Så da vagger jeg rundt her da. Likbleik etter en vinter,og en sommer som heller ikke ga mye håp med åreknuter fra toa og opp. og vet dere hva det beste er?? erfaring messig fra sist runde jeg var smelt på tjukken så kommer det jaggu i meg åreknuter i det aller helligste også jo nærmere en fødsel mann kommer. "heeeelt normalt kjære du" sa jordmor sit. Jodda,jaggu sa jeg smør! kanksje heeeelt normalt. Men seriøst. Der nede skal de da ødelegges nok, må vi starte FØR ungen kommer?

nei folkens..åreknuter eller ikke. Det fine er at har du ikke hatt så mye av det før du ble på tjukken så forsvinner de nok av seg selv når ungen er ute. For de enda mer heldige, slike som meg med gener som elsker å produsere. Ja da blir det vel en sommer med hovne ankler, unge i puppen og en mann som tripper rundt og sier "men kjære, jeg synes du er pen akkurat som du er" <-det tar vi et annet blogginnlegg om. når menn sier ting i dèt tonefallet vet dere.

HÅRET

Du vil ikke tro hvor fort håret gror, det er som en løvemanke på toppen der. Og det blir altså så tykt og glannsfult, volum som er over all fantasi. Det er vidunderlig..men tabu sier du? skulle ikke dette være tabu. Jo for når håret vokser som ugress på hodet, da vokser det som ugress OVER ALT.

Og det er ikke en heldig kombo. Apelegger og en mage som gjør at du kan glemme og se dine egne tær. Langt mindre tro du klarer å håndtere en barberhøvel på en smidig måte. Og når da leggene i tillegg er stappet med åreknuter så er det faktisk ikke så lett med tynne strømper og en elegant kjole over. Slik som alle gravide på bilder går kledd.

PUPPER

De vokser, og det noe så sinnsykt! Joda vel og bra. Men de vokser i ulikt tempo, det klør og stikker. Ømt som bare rakkeren, og det er før en unge skal begynne og gnage på de. Så er det jo alt rundt. 

Når ammingen ikke fungerer. Når melken ikke kommer, eller når melken kommer i alt for strie strømmer. Når det er 40 i feber og brystbetennelse, eller intens melkespreng når du endelig har en kveld ute med jentene. Når tårene strømmer fordi puppa henger som to utvaska kluter etter at melken er borte. Når du føler du kan kaste de på nakken for å vaske under. Da er ikke store pupper i noen måneder så utrolig kult allikevel skal jeg fortelle.

bilde lånt fra google

HEMORIDER

Hvis mye over her er tabu så er kanskje den største av de alle denne. Hvorfor kan vi i hytt og gevær snakke om revning og sår. Om sprengt og ømt. Hvor vondt det er og føde og alle plager som hører til underlivet? Men beveger vi oss et par cm til, nei da du. Det er det ingen som har hatt. Men tydligvis opplever 75% av alle gravide dette. Så NOEN må da ha hatt en eller to? og det må da ha vært like plagsomt for dem som for meg?? Jeg håper det vertfall. Dette vil jeg ikke være alene om.

GASS

Luft luft luft..det er så mye luft. Og jo nærmere klekketid mann kommer jo mindre kontroll har mann på denne lufta og. Skal love deg at ingen, INGEN, fortalte meg at når du blir gravid vil du gå rundt og konstant småfise. For jeg med fjerteangst hadde kanskje revurdert hele forplantningsbehovet der og da.

EGENTID, PÅ BADET

at å gå på do regnes som egentid.

Med en gang det har kommet et nytt medlem som krever full fokus og full oppmerksomhet, ja da er det visse ting som må vike. Som den lange gode dusjen, lakking av negler eller bare det å kunne gå på do alene.

Nå er jo dette en fase så klart, for de første årene kan du helt fint gå alene, da kan ikke ungen bevege seg så mye på egenhånd. Også kommer det vel til et punkt hvor det ikke er så kult å være med mamma på do kan jeg tenke meg. #flaut

Men akkurat nå, så er det lite privatliv på badet. Noen ganger så sniker jeg meg inn der, og håper i det lengste at døra forblir lukket. Jeg svarer ikke engang når det ropes "maaaammmmaaaa hvor er du??" Disse 4 minuttene helt alene er vidunderlig skal jeg love.

Eller hvis mann er ferdig tildlig på jobb og rekker hjem for en dusj så gjør jeg heller det enn å vaske tøy for å si det slik. Kan dusje tanken tom for varmt vann. Sier det ikke til gubben engang, bare jatter med når han spør om det gikk greit rett fra jobb til barnehagen. Det ingen vet har de ikke vondt av

Så frem til det igjen er greit at mamma er på badet, alene, så får jeg vel by på meg selv og ha en til tider litt for nysgjerrig 4 åring der med meg. 

GI OPP, I DISKUSJON MED EN 3 ÅRING

Det virker så lett. Å få et liten krabat til å gjøre akkurat som du vil. Men for alle som har prøvd å dra en tur innom butikken etter barnehagehenting, alle som har pusset tenner hver kveld, alle som har laget bakt torsk til middag og ikke pølse, alle som har kjørt forbi en lekebutikk og ikke gått inn og alle som har hatt sjokoladen litt for synlig i skapet på en onsdag. Alle dere vet kanskje at det er ikke like lett og si nei. Mann er sliten og trøtt, vil ikke være sur og grinete i tillegg. Så da sier vi i et svakt øyeblikk ja til den isen, ja til en enkel tannpuss og ja til pølser til middag for 3 dagen på rad. Og det må da være lov noen ganger det også.

SKO STØRRELSEN ØKER

Under selve graviditeten er det vel litt logisk, det er hovne bein og ankler samt mye vann i kroppen. Men ingen sa et ord om at dette ville vedvare også etter at ungen var ute. At det som før var en liten størrelse 40 nå permanent har blitt en 40,5 opp mot 41!!! Så takk og farvel alle mine vakre sko,samlet igjennom mange år. Vi har delt gleder og sorger. Dere står på loftet og samler støv, for jeg håper på en mirakelkur og at dere vil passe engang i fremtiden. Eller at jeg får et skoskap dere bare kan stå i. Hadde jeg vist er det mulig vurderingen hadde blitt 87 par sko vs et søtt lite barn..faktisk ikke så lett det der ;) hahah

SAVNE LIVET

Jeg skal helt ærlig si at jeg savner livet. Ikke nødvendigvis det å feste natten lang, tre dager i uka og leve kun på impuls. Men jeg savner et glass vin eller to når jeg er gravid, jeg savner å ha et tonn energi til å møte alle venner og bare ha det gøy. Jeg savner tiden før barn da alle ringte og spurte om mann ville finne på noe. Når en kinotur var noe mann bare gjorde helt på impuls. Jeg savner å ligge på sofaen i armkroken hele helgen uten noen planer om aking eller husvask. Jeg savner å jobbe døgnet rundt og være en av gjengen. Jeg savner at alle venna kommer innom på et glass og de lange samtalene. Men jeg elsker også livet litt akkurat slik det er nå da. Men det må være lov å savne. Være lov å rope ut: VI HAR BARNEFRI OG VI DIGGER DET!!! 

TA OPP FØLSOMME OG TABUBELAGTE TEMAER

ja utrolig men sant, det er også FY FY. Men vi må snakke om det. Vi må opplyse og fortelle, slik at ikke noen sitter der og føler seg helt alene i en stor verden. Det er godt å vite at du ikke er alene. 

* ønske seg en gutt eller jente. Vi gjør da det, men det betyr ikke at vi ikke elsker det som måtte komme.

* vil ikke vil ikke vil ikke..føde normalt. Hva? det vil da alle? Eller vil ikke vil ikke..ha keisersnitt. Hva? du er da heldig som får det.

* og sist, men ikke minst. En for alle dere som føler på dette:  Ikke ønske seg barn. For noen vil ikke ha barn. Det er faktisk ikke vår rett som småbarnsforeldre at vi føler vi kan prakke på dem alt pratet vårt om barn og bleier, amming og graviditet. Noen vil ikke, de vil ha hund. Respekter det.

♥kine

#antiperfekt #livetbakfasaden #bakfasaden #godmorgennorge #tabu #detalleharingensnakkerom #bypådegsjæl #gmn

 

 

so og ro, tipp og tå,nå MÅ vi sove

sove sammen, sammsoving. Tabu hos noen, halleluja hos andre. Lovpriset hos oss!!

Vi, eller vertfall JEG, hadde mange runder når junior var rundt 6 mnd gammel med hvordan vi skulle gjøre med soving fremover. Leste bøker, så programmer og googlet meg nesten på en doktorgrad! Jeg ville så klart gjøre det ganske rett og ganske så bra for akkurat vårt barn. Slik som alle andre foreldre vil.

Jeg ordnet seng med uro og dempet lys. Myk madrass og svalt sengetøy. 

Vi hadde på denne tiden kun et soverom så eget barnerom var liksom ikke i tankene ennå. 

Og dette barnet ble puttet i sin seng, han skreik, han grein, han var fortvilet. Mammahjertet skreik, det grein og snakk om at jeg var fortvilet. For min lille sjarmør han ville ikke sove i noen egen seng.

Sammen med oss, midt i mellom mor og far sov han som en drøm. 

Men jeg ga ikke opp. Bytt madrass sa noen, ja så da ble det ny madrass. 

Han digga ikke den så mye mer enn den første, så da fikk han begge! 

Hev senga hans litt sa noen, da da bygde jeg opp senga da. Men i vater eller ei, han ville ikke!

Han kunne derimot fint sovne i vår seng også flyttet vi han over. Men ettersom vi ennå ikke hadde en hel natt søvn så ble det mye våkne-opp til oss- sovne- ned i egen seng- våkne..også hele runden en gang til.

Nå var han kanskje snart året. Sov ennå ikke en hel natt, men det var greit. Han sto ikke opp klokka 0530 heller. ALDRI!! 

så satt jeg en kveld, sliten og med en selvfølelse langt under par. Skroller meg igjennom dårlige programmer på tv-svoop svoop- stopper på en dansk tvkanal som viser en dokumentar om samsoving. 

Og der, sent en kveld med tåresprengte øyne og hormoner langt på utsiden, så er det denne lille dokumentaren som skal få meg til å innse at magefølelsen jeg har hatt er helt fin. Jeg har drømt om og tenkt mye på samsoving. Altså at junior bare kan sove sammen med oss hvis det er der han vil sove. 

Jeg, jeg som utad prøvde å virke så forbanna kul. Jeg hadde det da helt fint og dette nye mammalivet det var ingen problem. Så klarte jeg ikke engang å få orden på noe så grunnleggende som SØVN! og det rett etter at den fordømte amminga også gikk dit pepper'n gror. Men denne jordmoren på tv, hun som så ut som dratt ut av en film. Med stort krøllete hår, litt i anelsen sølv. Klær som minner litt om den kule musikklæreren og litt om hun vi alle likte på heimkunnskap.

Denne dama hun sa helt rolig og helt alvorlig på tv: Slapp av..det er bare soving. Og før dere vet ordet av det er poden tenåring og vil absolutt IKKE vite av tanken på at h*n har sovet sammen med dere. Så sov, nyt og ta fritiden et annet sted. Det ordner seg.

FOR: 

Det handler ikke om hvor de sover, men at de sover!!

Det handler ikke om hva andre mener, men at dere har det bra.

Og det handler ikke om å være så fordømt perfekt, men å levere det som er best for dere.

Slik; der har jeg luftet det! Så kan alle dere som tisker og visker om at han sover sammen med oss få bekreftelsen, dere som ikke kjenner noen som sammsover skal få et ansikt utad og alle der som tror at unger er så fordømt lett burde innse at dere tar FEIL

♥kine

#samsoving #bakfasaden #antiperfekt #foreldreogbarn #foreldremanualen #gjørsomduvil #småbarnsliv #nabarn

 

 

 

Nytt år nye muligheter

Endelig var siste side i 2017 skrevet,og for en avslutning. Jula den flyr liksom avgårde uansett hvor forbanna god tid du tror du har i midten av november. Rare greier det der.
Jeg timet og tilrettela, jeg lagde lister og fulgte planer. Men NEI,bloggen måtte vike den gitt.
Så da får 2018 bli året. Og for et år,kommer jo til å ha så mye å blogge om.
Jeg vil være mye forbanna på barnevognsmafiaen, frustrert over våkenetter og bleieskift, oppgitt over fordommer mot feite folk og føle for noen oppgjør med a4 mentaliteten. Jeg skal gledelig blogge om det første glasset med vin og ungefrie helger.
Byturer med vakre mennesker og klær som endelig passer (hvis de gjør det da...)

Jeg skal slå et slag for alle som føler seg litt utenfor og for alle som ikke står helt frem selv.

Også får jeg vel dele en og annen glad sak midt i mellom.
Men FOR ALL DEL, si i fra hvis jeg skulle forsvinne inn i en rosa boble av babysnakk og eventyr historier om at hverdagen er rosenrød. For det er den nok ikke. Jeg har da vært i denne situasjonen før, og den var ofte en dans på roser den. Roser med torner.

Så alle sammen..fra nå og fremover blir det blogg med hogg. Om livet akkurat så #antiperfekt som jeg mener det er. #bakfasaden til livet som litt halvfeit tobarnsmor det kan by på mye latter for hvermannsen vil jeg tro.

God fornøyelse og husk nytt år nye muligheter

♡kine

At jeg ikke har tenkt på det før..

Noen ganger så bare faller det ned i hodet på deg.. SMARTE LØSNINGER!
Sikkert noen som har funnet opp det meste før, men disse strålende ideene har aldri nådd frem til meg.
Derfor er det SÅ utrolig deilig når jeg finner de. Om det er av seg selv eller inspirert av dagens medier.
Og vet dere hva, her skal jeg dele noen av mine favoritter med dere. For en ting alt dette har felles så er det at det gjør hverdagen litt enklere for rotet forsvinner LITT raskere

○pynt med spill
Rett og slett heng opp alle puslespill og brettspill på veggen!  Jeg bruker borrelås til malerier. Null hull og veldig enkelt. Så kan minsten rive de av veggen ved bruk og lett henge de opp igjen.

○nøkler + Lego =sant
Lag et mega kult og personlig sted for å henge fra dere nøkler.
Så kjøper mann enten nøkkelring med Lego på så den kan festes rett på. Eller lim knagger av Lego klare til å henge nøklene dine rett på. Kun fantasi og humør som setter grenser.
Og en stor fordel at det reduserer både frustrasjon og høy bannefaktor når mann er fult påkledd og litt stressa på tid. Det er varmt og alt som gjenstår er å låse døra-》hvor er nøklene?

Så klapper jeg meg selv på skulderen og tenker at interiørdesign det får noen andre ta seg av 😉

♡kine

#bakfasaden #ryddienfei #smarteoppfinnelser #smarteløsninger

Ut på tur, nyt naturen ,vær en nordmann

Det er helg.
Det er fri.
Det er barn.
Det er familie.
Det er forventninger.

Forventninger om at så fort vi har fri skal vi ut i skogen, løpe i marka, hoppe i skogen og klatre i trær. Du skal gi barna naturopplevelse og familien kvalitetstid.
Dette forventes så det er bare å følge opp.
Vel..Jeg er dritt lei hele maset.
Javist skal barn,og voksne også for den del,ut i skog og mark. Vi har godt av både frisk luft og opplevelsen det gir. Men må det gjøres for enhver pris?
Når mor er sliten og mangler søvn, når far er stresset og har hundre prosjekter hjemme eller når junior er dritt lei og vil helst bare leke med Lego på rommet eller gå på sklia i hagen?  Må mann da pakke sekk og niste for å begi seg milevis ut i skogen bare fordi det er det vi nordmenn gjør?

Vel vi skulle også ut og boltre oss i dag. Vi skulle pakke sekk og la bena få løpe.
Står opp og spiser frokost..regnet daler ned. Og jeg er såpass lite friluftsmenneske at jeg skal innrømme at der og da forsvant det meste av min motivasjon. Men akk,ville junior på tur skulle vi da på tur.
Så jeg spørr: "hvor vil du gå i dag da vennen? Skal vi gå i skogen eller? "
Bygutten titter på a mor: "mamma det regner ute. Jeg vil på lekeplassen og på baker'n"
Så da fikk han bestemme. Vi tok en tur ut vi, pakket både sekk og niste. Kako og pepperkaker fikk også bli med. Og en liten klementin på toppen.
Vi kledde på oss etter alle kunstens regler; det finnes ikke dårlig vær bare dårlige klær.
Vi nynnet oss hele veien ned til barnehagen i nærområdet. Den er nesten helt ny med de feteste leker og uteareal. Det er klatrevegg og sklier, husker og sandkasse. Det er himmelen av en tur når du er liten.
Vi krysser faktisk to lyskryss og en parkeringsplass på veien. Må se opp for alle folka fra t banen også. Så er rene utflukten.

Vi drakk kako og lagde sølekake. Vi hoppet i vanndammer og akte sklier. Vi lekte sabeltann og politi. Det var helt toppen. Og der en skogstur kunne ha blitt slitsom halvveis når fingertuppene var litt vel frosne, så pakker vi sekken og tar turen opp til bakeren for en bolle og håndvask. 
Så tur i nærområdet får tommel opp og null tabu fra nå av!!

#turinærområdet #utpåturaldrigsur #søndagstur #familieliv #nablogg

♡kine

orden i sysakene

"Hei kjære. Har du kommet hjem? Så bra. Fikk du handlet? Åja, de hadde ikke det nei" og slik går dagens samtale. Sikkert flere som kjenner seg igjen..før denne avsluttes med:

"åja, mamma og pappa er på vei. De kommer innom for en kaffe og blir litt etterpå. Hade a, snakkes"

HVA? WHAT? SVIGERS KOMMER!!!!! 

Det går noen minutter med riving av hår, hyperventilering og nesten panikk.

For hva er alfa og omega når det kommer besøk? Ren kåk! 

Det skal ikke være hybelkaniner i hjørnene i stua, en gang som flyter over av vinterklær, sko og alskens greier, et bad som samler støv bedre enn alle klesruller i verden og akkurat nå når du ha kjøkenet stappet etter gårsdagens kuliariske middag.

Slapp av, da er det bare en ting å gjøre:

JUKSE! Førsteinntrykk, lukt og syn sansene er avgjørende. Hvor lang tid har vi til rådighet?? toppen 60 minutter. Dra opp ermene, på med engangshansker. Her skal det skinne

Jeg setter opp så mange kurver det er plass til, fyller de til randen og vips! Der er rotet ute av syne ute av sinn. Skoene stappes inn i skoskapet, jakker inn i garderoben og overflødig legges nedi kista. For en følelse, for et syn. Tok bare 15 minutter også. Da kan svigers, muttern eller naboen snart komme på besøk. Gangen er klar.

Så ryddes det i lekene, alt stappes i de fine kurvene jeg har kjøpt, null sortering i dag, men rotet blir borte. Legoen i stua finner sin plass. Jeg stabler det  i høyden i hjørnet på barnerommet. Drar over bokhylla med en våtserviett, retter på bøkene i vinduet og stabler spill. 20 minutters fix på barnerommet. SJEKK

BADET

Du hører klokka tikke og håper på litt kø, shit "jeg har glemt badet"

Frem med klor, ajax og dusjen. Doen, flisene og vasken får en fin spryt ajax før du spyler. Sikt alt inn mot sluket, samle alt opp og voila rent bad. En kork med grønnsåpe ned i toalettet, skrubb med dobørsten og skyll ned et par ganger. Det skinner på under 15 minutter

Har du litt bedre tid, ta litt klor i såpedispenseren på vaskemaskinen ( forbehold at maskinene tåler dette så klart!!) og sett på en rask vask. Det vil lukte bedre enn på nærmeste svømmehall.

 

Mitt siste tips er den umiskjennelige lukten av nyvasket, og det på bare 10 minutter. 

varmt vann + grønnsåpe og en god sang på radioen. Vask godt ved inngangsdøren, da lukter det deilig med en gang gjestene kommer. Hell en klunk i vasken på kjøkkenet, skyll av den. Tørk av bord og evt stoler litt rundt omkring. Det er ingenting som lukter bedre enn grønnsåpe når du vil la alle tro du har stått på alle fire og skrubba leilighet en hel dag.

 

Så får du håpe svigers har med noe til kaffen eller at det ligger ei kjekspakke langt bak i skapet. For det har du ikke tid til å gjøre noe med.

riiiiiiiiiing, der ringer det på døra. Svigers er på vei opp trappa. Løp og sett på kaffetrakteren.

 

 

kine (som rydder slik 50 % av tiden, så vet dere det)

#bakfasden #antiperfekt #ryddienfei #rentnok #hverdagsutfordringer #tidsklemma #foreldreogbarn #nablogg 

 


 

Over sized

Ta et par søk på Google
- mammaklær
- fine mammaklær
- behagelige mammaklær

Og det er straks fullpakket med både reklame og tips til nettsider.
Gjerne fra de store motekjedene som H&M, Lindex,Cubus, kaphal osv..
Du skal skrolle langt ned før du finner en dedikert mammabutikk
MED STOR MOTE

For tipsene de er jo ikke å ta feil av, og blir du smelt på tjukka så burde du gå opp noen str. 1-2 str 2. trimester og en str til når du nærmer deg klekketid.
Greit nok det,og logisk for de fleste.
Men hva når du alt er str 44? Kanskje en 46 over rumpa. Vanligvis har jo alle disse kjedene klær som går langt over dette,flott mote for formfulle ladies. Men neida,ikke når du er gravid. Da skal du faen meg ikke være BB-big and beaty, XLNT ei heller hedret som vakker og formfull.
Da skal du nemlig passe inn i jeans i str 46 når du nærmer deg 8 måneders vagging. Og ikke nok med det,de er slim fit også!
Strømpebukser går opp til xl ,og har du flaks finner du en tunika som IKKE har innsving.

Javist, det finnes nettsteder du får kjøpt klær eller mann kan sende etter fra Statene.
Men seriøst? Må jeg virkelig bruke en liten formue på en bukse jeg kanskje passer inn i 2 måneder? Og det er noe med at kroppen forandrer seg i et tempo det er umulig å forutse. Mann kjenner ikke sin egen kropp, det lages valker på steder du aldri har hatt det før. Som regel kommer det et frontparti selv Pamela Anderson hadde blitt sjalu på og noen hofter bare ekte latinos kan elske.
Rett og slett: vi kjenner ikke vår egen kropp mer. Derfor, Er det for mye forlangt å kunne prøve disse klærne?? Er det for mye forlangt å få lov til å kjøpe klær som de fleste andre også ville ha brukt?
Er det for mye forlangt å få føle seg litt forbanna normal? Selv om hormonene raser,kroppen vokser og det vakreste på jord er rett rundt hjørnet?
Og spar meg for våset om at dere har seg selv å takke osv..gidder ikke engang dra igang et avsnitt om temaet!

Så kjære alle dere som fører plagg litt over smal og medium:
Hva med å følge opp den store moten deres med litt vakker møte for oss som går julen i møte vaggende med en hel innsjø innabords

♡Kine
#bigandbeaty #klærtilgravide #stormotegravide #sjerpings #billigkjeder #vilbareværenormal #heltunormal #antiperfekt

Les mer i arkivet » Juni 2018 » Mai 2018 » April 2018
konatilremi

konatilremi

32, Oslo

Bak fasaden er kanskje de fleste litt "antiperfekte". For livet er ikke så ille tatt det meste i betraktning. Fornøyd kokk, rødtopp og Småbarnsmor med den velkjente tidsklemma hengende på venstre skulder, alltid en synspunkt virrende i hodet og litt for mye tale kommende ut av munnen til tider. Men lykkelig, ja det er jeg! Blogg om at alt rett og slett ikke trenger å være så perfekt hele tiden. Jeg byr på meg selv, for at noen andre kanskje også skal føle det er greit og gi litt beng om hva alle mener akkurat i dag.

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker